I 2026 kan veldedige organisasjoner i Norge kreve tilbake skatt på donasjoner gjennom en ordning som ligner på det britiske Gift Aid-systemet. Organisasjonene kan få tilbakebetalt skatten som giverne allerede har betalt, slik at de får mer penger uten at giverne må gi ekstra. Her får du en praktisk guide til hvordan du som organisasjon kan benytte deg av denne nye muligheten.

Hva er Norge Gift Aid?

Gift Aid er en britisk ordning som gir veldedige organisasjoner mulighet til å få refundert den skatten givere har betalt på donerte beløp. Dette øker verdien av hver donasjon med omtrent 25 prosent, og har lenge vært en viktig kilde til ekstra finansiering for veldedige organisasjoner i Storbritannia.

I Norge har det tradisjonelt ikke eksistert en direkte tilsvarende ordning. Men fra og med 2026 har norske myndigheter innført nye regler som gjør det mulig for godkjente veldedige organisasjoner å søke om skattefradrag og refusjon på donasjoner fra givere som har betalt skatt i Norge. Dette betyr at organisasjonene kan øke inntektene fra donasjoner uten at giverne betaler noe ekstra.

Ordningen innebærer at når en giver donerer penger til en godkjent norsk veldedig organisasjon, kan organisasjonen kreve tilbake en del av den skatten som allerede er betalt på det donerte beløpet. Dette skjer ved at organisasjonen sender inn krav til Skatteetaten på vegne av giverne. Refusjonen gis som et prosentvis tillegg til donasjonen, og kan utgjøre en betydelig økning i organisasjonens samlede midler.

Den norske ordningen bygger på ideen bak britiske Gift Aid, men er justert for norske skatteregler og rapporteringskrav. Formålet er å styrke frivillig sektor og stimulere til økt givervilje, ved å gjøre det enklere å gi mer til gode formål.

Forutsetninger for å kreve tilbake skatt på donasjoner

Før en organisasjon kan kreve skatt tilbake på donasjoner, må flere viktige krav være oppfylt for å sikre at ordningen brukes korrekt og transparent.

  • Godkjenning av organisasjonen: Organisasjonen må være registrert og godkjent av Skatteetaten som en veldedig eller allmennyttig organisasjon. Dette innebærer at organisasjonen må ha et formål som er anerkjent som allmennyttig, og at midlene brukes i tråd med dette formålet.
  • Korrekt dokumentasjon: Hver donasjon må være registrert med fullstendig og korrekt informasjon om giver, inkludert navn, fødselsnummer eller D-nummer, donasjonsbeløp og dato for gaven. Dette er avgjørende for at Skatteetaten kan verifisere kravene.
  • Giverens skatteplikt: Giveren må ha betalt skatt på den inntekten som donasjonen er gitt fra. Donasjoner fra kilder som ikke er skattepliktige, eller fra utenlandske givere uten norsk skatteplikt, omfattes ikke av ordningen.
  • Skriftlig samtykke: Det må foreligge uttrykkelig skriftlig samtykke fra giveren som tillater organisasjonen å kreve skattefradrag eller refusjon på vegne av dem. Dette samtykket skal dokumenteres og oppbevares i organisasjonens arkiver.
  • Beløpsgrenser: Det kan være øvre grenser på hvor mye refusjon en organisasjon kan kreve per giver eller totalt per år. Slike grenser fastsettes av Skatteetaten og må følges nøye for å unngå avslag.

Organisasjoner bør lese nøye gjennom Skatteetatens veiledninger på skatteetaten.no for å sikre at de følger reglene.

Steg-for-steg: Slik gjør veldedige organisasjoner krav på skatt tilbake

1. Registrer organisasjonen hos Skatteetaten

Det første steget er å sikre at organisasjonen er godkjent som veldedig eller allmennyttig. Dette skjer via Altinn.no, hvor organisasjonen sender inn en søknad om godkjenning. Søknaden må inneholde dokumentasjon som:

Mastheads
  • Organisasjonens formål og vedtekter
  • Årsregnskap og revisjonsberetning
  • Beskrivelse av hvordan midlene benyttes

Godkjenningen kan ta flere uker, så det lønner seg å starte denne prosessen tidlig. Når godkjenning er på plass, får organisasjonen et organisasjonsnummer som benyttes ved videre rapportering.

2. Samle inn og dokumenter donasjoner

For å kunne kreve refusjon, må organisasjonen føre nøyaktig oversikt over alle donasjoner. Dette innebærer å registrere:

  • Donorens fulle navn
  • Fødselsnummer eller D-nummer
  • Beløp og dato for donasjonen
  • Eventuelt kontaktinformasjon

Dersom organisasjonen mottar mange donasjoner, anbefales det å bruke digitale donasjonsplattformer som integreres med regnskapssystemet. Dette sikrer korrekt og effektiv dokumentasjon. Organisasjoner bør også ha rutiner for å innhente skriftlig samtykke fra giverne i samme prosess, for eksempel via elektroniske signaturer.

3. Innhent skriftlig samtykke fra giver

Før organisasjonen kan sende inn krav om skatterefusjon, må det foreligge et skriftlig samtykke fra giveren. Dette samtykket skal tydelig vise at giveren godkjenner at organisasjonen krever tilbake skatt på donasjonen på deres vegne.

Samtykket kan samles inn i forbindelse med donasjonen, enten digitalt eller på papir. Det er viktig at samtykket oppbevares sikkert, fordi Skatteetaten kan kreve å få se dokumentasjonen ved kontroll.

4. Send inn krav til Skatteetaten

Når donasjonene og samtykkene er registrert, kan organisasjonen sende inn krav om refusjon via Altinn.no. Prosessen krever at organisasjonen fyller ut skjemaer med informasjon om alle donasjoner de ønsker å kreve refusjon for, og dokumenterer at kravene er oppfylt.

Skatteetaten behandler kravene etter hvert som de kommer inn, og vanligvis får organisasjonene pengene utbetalt innen 2-3 måneder. Organisasjoner må følge med på eventuelle tilbakemeldinger eller krav om tilleggshandlinger.

5. Rapportering og revisjon

Organisasjoner som mottar refusjon må føre regnskap som dokumenterer bruken av midlene i tråd med veldedige formål. Skatteetaten kan kreve innsyn i regnskap og dokumentasjon i ettertid, og det kan utføres revisjoner for å sikre korrekt bruk.

Det anbefales å ha egne rutiner for internkontroll og dokumentasjon, slik at organisasjonen til enhver tid kan dokumentere sine krav og bruk av midlene.

Tips for å lykkes med Norge Gift Aid-ordningen

  • Start tidlig: Søknads- og godkjenningsprosessen kan ta tid, så sett av god margin før du skal begynne å kreve refusjon.
  • Bruk digitale verktøy: Effektive systemer for donasjonsregistrering og samtykkeinnhenting reduserer feil og sparer tid.
  • Informér giverne: Sørg for at giverne forstår ordningen og hvorfor du trenger deres samtykke – dette øker sjansen for at de gir det.
  • Sørg for god dokumentasjon: Oppbevar all dokumentasjon sikkert og organiser den systematisk for enkel tilgang ved behov.
  • Hold deg oppdatert: Skatteetaten kan oppdatere regelverket, så følg med på skatteetaten.no for nyheter og veiledninger.

Vanlige feil og hva du bør unngå

  • Manglende godkjenning: Å kreve refusjon uten at organisasjonen er formelt godkjent gir automatisk avslag.
  • Ufullstendig dokumentasjon: Krav uten fullstendig donorinfo eller manglende samtykke vil bli avvist.
  • Ikke oppbevare samtykke: Samtykke må være dokumentert og tilgjengelig ved kontroll, ellers kan refusjonen trekkes tilbake.
  • Overskridelse av beløpsgrenser: Det er viktig å følge Skatteetatens fastsatte grenser for refusjonsbeløp for å unngå avslag.
  • Forsinket innsending: Krav bør sendes fortløpende for å sikre rask behandling og utbetaling.

Å følge disse rådene gjør det enklere for organisasjonen å dra nytte av ordningen og unngå fallgruver.

2026 gir norske veldedige organisasjoner nye muligheter til å øke inntektene gjennom refusjon av skatt på donasjoner. Følg stegene nøye, sørg for god dokumentasjon og samtykke, og send inn kravene i tide for å få mest mulig ut av denne ordningen.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.