2026 bringer flere viktige endringer i norsk politikk og regelverk, både nasjonalt og i samspill med EU. Fra nye klima- og energiregler til støttetiltak for kultur og journalistikk – her er det du trenger å vite om hva som skjer og når det trer i kraft.
Støtte til kultur og journalistikk i 2026
Norsk kultursektor får et betydelig løft i 2026, med økte bevilgninger og nye tildelinger til blant annet podkaster og tidsskrifter. Et av de mest profilerte prosjektene som får støtte er Kunstpodden, en etablert podkast som startet i 2017. I sin nye sesong har Kunstpodden fått midler til å produsere flere episoder. Podkasten, ledet av kunsthistoriker Cecilie Tyri Holt, planlegger å utforske temaer som kunstsmak, guilty pleasures og «art shaming» – et begrep som berører hva slags kunst det er sosialt akseptabelt å like i dagens samfunn.
Samarbeidet med billedkunststudenter ved Kunsthøgskolen i Oslo fortsetter som en sentral del av produksjonen. Flere unge kunstnere skal intervjues, noe som gir et friskt og oppdatert perspektiv på samtidskunst. Kunstpodden har tidligere dekket store internasjonale utstillinger som Yoko Ono og Judy Chicago i London, samt viktige norske arrangementer som Barents Spektakel i Kirkenes og Bastard kunstbokmesse på Lillehammer. I 2026 planlegges også nye episoder som tar for seg verdivurdering av kunst, blant annet i samarbeid med auksjonshuset Blomqvist, som er et av Norges ledende auksjonshus innen kunst og antikviteter.
Målet med Kunstpodden er å gjøre kunst mer tilgjengelig for et bredt publikum og å sette kunst på dagsorden i samfunnsdebatten. I tillegg til podkastene vil de i 2026 utvide med paneldebatter og live-arrangementer som diskuterer kunstens rolle i dagens Norge.
Disse arrangementene skal bidra til å øke offentlig engasjement og forståelse for kunstens betydning, både kulturelt og økonomisk.
En annen podkast som har fått støtte i 2026, er Klartekst, som fokuserer på tidsskrifter. Programleder Silje Heggren fremhever at tidsskrifter i dag spiller en viktig rolle som demokratibyggende og opplysende kanaler, spesielt i en tid hvor enkle svar på komplekse spørsmål blir mer vanlig. Tidsskriftene får midler til å styrke sin journalistiske dekning og digital satsing, noe som er viktig for å nå yngre målgrupper og sikre mediemangfoldet i Norge.
Støtten til kultur og journalistikk i 2026 er en del av en bredere politisk satsing på å styrke norsk kulturindustri og mediemangfold. Regjeringen har satt av flere hundre millioner kroner til kulturformål i statsbudsjettet for 2026, inkludert en økning på omtrent 15 prosent til kulturstøtte sammenlignet med 2025. Dette skal bidra til å sikre at kreative næringer og uavhengige medier kan fortsette å utvikle seg i et stadig mer digitalt og konkurranseutsatt marked.
EU og nye klima- og energiregler med betydning for Norge
I 2026 vil EU legge fram et nytt klima- og energiregelverk som tar sikte på å nå ambisiøse mål for 2040. Dette innebærer en omfattende revisjon av dagens regelverk, som i hovedsak er utformet for å nå målene for 2030. De oppdaterte reglene vil ha stor betydning for Norge, siden landet følger EUs regelverk tett gjennom EØS-avtalen. Regelverket inkluderer blant annet justeringer i kvotehandelssystemet (ETS), fornybarpolitikk og krav til energieffektivisering i både industrien og husholdninger.
Blant hovedpunktene i det nye regelverket er strengere krav til utslippsreduksjoner, økt satsing på fornybar energi som vind og sol, og nye tiltak for å fremme energieffektivitet i bygg og transport. EU vurderer også å innføre strengere krav til karbonfangst og lagring (CCS) og støtte til teknologiutvikling på dette området. For Norge kan dette bety økte krav til olje- og gassindustrien, samt nye muligheter for utvikling av grønn teknologi og eksport av fornybar energi.
CICERO-forsker Torbjørg Jevnaker påpeker at Norge ligger bak når det gjelder innføringen av mange av dagens EU-regler. Norges etterslep på flere områder kan gjøre at implementeringen av det nye regelverket blir krevende, men samtidig gir det mulighet til å oppdatere og forbedre nasjonale tiltak. Jevnaker understreker viktigheten av at Norge tilpasser seg raskt for å unngå bøter eller handelsrestriksjoner, særlig innen kvotehandelssystemet.
EU forventes å legge fram lovforslag og direktiver i første halvår av 2026, med en implementeringsfrist som for Norge ofte strekker seg over 1–2 år. Det betyr at flere av reglene vil tre i kraft i Norge tidligst i 2027, men forberedelser og tilpasninger starter allerede i 2026. For eksempel vil norske myndigheter måtte oppdatere nasjonale forskrifter og støtteordninger for å samsvare med EUs krav.
Den norske regjeringen har signalisert at de ønsker å bruke dette som en mulighet til å styrke Norges posisjon som et grønt energiland. Dette inkluderer økt satsing på grønn industri, elektrifisering av transportsektoren og utvikling av nye grønne arbeidsplasser. Samtidig er det ventet at det vil bli debatt om balansen mellom ambisiøse klimamål og hensynet til norsk olje- og gassnæring.
Andre viktige politiske endringer i 2026
Utover kultur og klima vil 2026 også by på flere andre viktige endringer i norsk politikk. Blant annet er det satt i gang arbeid med nye regler for energisikkerhet, som følge av økt geopolitisk uro og behovet for stabil energiforsyning i Europa. Dette inkluderer blant annet styrking av nasjonale beredskapsplaner for kraftforsyning og økt samarbeid med nabolandene i Norden.
På det sosiale området planlegges det endringer i regelverket for arbeidsliv og velferd, med mål om å øke inkludering og bekjempe sosial ulikhet. Det skal også gjennomføres flere reformer innen helse- og omsorgstjenestene for å møte utfordringer med en aldrende befolkning.
I tillegg fortsetter arbeidet med digitalisering av offentlige tjenester, med flere nye løsninger som skal gjøre det enklere for innbyggere og næringsliv å kommunisere med det offentlige. Dette inkluderer blant annet nye digitale ID-løsninger og bedre tilgang til offentlige data.
Valgperioden 2021–2025 avsluttes i 2025, og mange av de nye reglene og satsingene i 2026 er et resultat av politiske forhandlinger og avtaler inngått i opposisjon og regjeringspartier. Det gjør at 2026 blir et år hvor flere av disse nye tiltakene settes ut i livet, og hvor konsekvensene for samfunnet vil begynne å merkes tydeligere.
2026 markerer starten på flere sentrale endringer i norsk politikk og samarbeid med EU. Fra oppdaterte klima- og energiregler til nye kultursatsinger og regelverk for energisikkerhet, vil året kreve tilpasninger både i offentlige etater og blant næringsliv og innbyggere. Flere av de nye reglene trer i kraft i løpet av året, mens andre forberedelser vil pågå for full implementering i årene etter.
Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.
