Oljefondet har tjent 1.600 milliarder kroner på de sju største amerikanske teknologiselskapene de siste fem årene, sa Oljefondets leder. Nicolai Tangen trakk frem kunstig intelligens som den viktigste teknologitrenden han ser globalt. Han advarte samtidig om at en stadig større andel av fondets aksjer sitter i noen få selskaper. Høringen i Stortinget satte fokus på både gevinster og konsentrasjonsrisiko.
Oljefondets leder Nicolai Tangen møtte Stortingets finanskomité tirsdag. Han sa at kunstig intelligens har vært en drivkraft bak mye av fondets avkastning. Tangen gjengav at ledere han snakker med internasjonalt beskriver utviklingen som alvorlig.
Hvor pengene kommer fra
Tangen opplyste at de siste fem årene har fondet tjent 1.600 milliarder kroner på de sju største amerikanske teknologiselskapene. Det var en klar, tallfestet del av hans redegjørelse. Han pekte også på at syv av de ti største selskapene i fondets portefølje er amerikanske teknologiselskaper.
Ved utgangen av fjoråret utgjorde de ti største selskapene en betydelig andel av fondets aksjeinvesteringer. Tangen beskrev dette som en konsentrasjonsrisiko fondet ikke har sett tidligere i sin historie. Han sa at utviklingen kan fortsette å øke, og at det derfor er en risiko å følge med på.
Han tok også opp hvordan teknologi har påvirket drift og kostnader i forvaltningen. Tangen sa at kunstig intelligens og andre tiltak har redusert fondets handlekostnader, noe han anslo til å utgjøre flere milliarder kroner i sparte kostnader.
Risiko og fondets respons
Under høringen pekte Tangen på at høy selskapsinntjening og optimisme rundt AI bidro til fjorårets sterke avkastning. Han ville ikke spekulere i om AI skaper bobler.
Han sa at både inntjening og optimisme har vært drivere, sammen med robust vekst i amerikansk økonomi.
Oljefondet gjør også justeringer i andre deler av porteføljen. Fondet sprer sine eiendomsinvesteringer for å snu en negativ trend. Samtidig øker fondet investeringene i fornybar energi. Tangen nevnte disse tiltakene som elementer i en bredere strategi for å håndtere risiko.
Høringen samlet flere ledende aktører. Til stede var sentralbanksjef Ida Wolden Bache, finansminister Jens Stoltenberg, styreleder Siri Teigum i Folketrygdfondet og leder Kjetil Houg i Folketrygdfondet, i tillegg til Tangen.
Formelt handler saken om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Nådde fordelene ved teknologiinvesteringer synes store. Det skaper samtidig praktiske spørsmål om konsentrasjon og hvor sårbar porteføljen kan bli hvis kursene i noen få selskaper snur.
hvem rammes og hvordan
Endringene i porteføljen påvirker flere grupper direkte. Aksjeandelen i enkelte store teknologiselskaper betyr at fondets avkastning i større grad følger disse selskapenes utvikling. Det betyr også at norske statsfinanser får mer eksponering mot svingninger i et begrenset sett av aktører.
Forvaltningskostnadene har gått ned. Det gir lavere kostnader for fondet. Samtidig gjør høy konsentrasjon at svingninger i få selskaper har større effekt på samlet avkastning. Det øker risikoutslaget i både gode og dårlige perioder.
Tangen beskrev utviklingen som raskere enn noe han tidligere har sett. Han fremhevet at det ikke bare er teknologiens egen vekst som teller, men også hvordan toppledere vurderer tempoet i endringene. Det var et gjennomgående tema i hans svar til komiteen.
Fondets tiltak for å spre risiko omfatter endringer i eiendom og økt satsing på fornybar energi. Disse grepene kan redusere eksponering mot enkelte aksjer. De påvirker også sammensetningen av fondets fremtidige inntektskilder.
Tirsdag var Stortingets årlige høring om forvaltningen av Oljefondet.
Related Articles
- 3 feil nye fondsparere ofte gjør
- Egenkapitalavkastning (ROE): 3 ting investorer må vite
- Reach Subsea: 551,4 mill. i inntekter og driftsunderskudd på 192,1 mill. i 1. kvartal 2026
Tirsdag var Stortingets årlige høring om forvaltningen av Oljefondet.
Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.
