Regjeringen har satt ned kravet til egenkapital fra 15 til 10 prosent. For en bolig til tre millioner kroner betyr det 300 000 kroner i egenkapital, mot 450 000 kroner tidligere. Magnus Raastad, avdelingsbanksjef i Sparebanken Øst i Drammen, sier at det gjør det lettere for førstegangskjøpere å komme inn på markedet, samtidig som renten kan svinge. Han råder kjøpere til å legge en langsiktig plan og beregne for høyere rente.

Bakgrunnen for endringen

Regjeringen har redusert egenkapitalkravet til ti prosent. Det betyr at terskelen for å ta steget inn i boligmarkedet er lavere enn før. For mange unge kan det være avgjørende. Men lavere egenkapital endrer også risikoen for selger og bank.

Lavere krav gjør det enklere å samle egenkapital. Foreldre kan lettere stille som kausjonister. Det øker antallet potensielle kjøpere. Det kan også føre til at personer kjøper boliger tidligere i livet enn de ellers ville gjort.

Hvem vinner og hvem må være forsiktige

Førstegangskjøpere får en klar fordel. Mindre sparekrav betyr færre år med sparing før kjøp. Det kan redusere behovet for leiemarkedet. Men den lavere terskelen betyr ikke at kjøpet blir enklere økonomisk over tid.

Bankene beregner at nye boliglån bør tåle betydelig renteøkning. Mange banker anbefaler at førstegangskjøpere planlegger for en rente på rundt sju prosent. Det sier Magnus Raastad, avdelingsbanksjef i Sparebanken Øst i Drammen. Det er et anslag, ikke en garanti. Men det er et konkret tall som endrer kalkylen for mange.

Renterisiko i praksis

Renten påvirker boligens månedlige kostnad direkte. Høyere rente gir høyere månedsbeløp. Det gjør budsjett og sparing strammere.

Låntakere med lav egenkapital har mindre buffer for å tåle slike svingninger.

Norges Bank justerer styringsrenten basert på inflasjon og økonomisk vekst. Banken gjør vurderinger om hvor raskt prisene stiger. De gjør også vurderinger om den økonomiske aktiviteten. Disse vurderingene påvirker boliglånsrenten indirekte. Når sentralbanken hever, følger bankenes utlånsrenter ofte etter.

Hva banken sier kjøpere bør gjøre

Magnus Raastad møter daglig unge som vurderer boligkjøp. Han understreker at kjøpets størrelse må tilpasses den enkeltes økonomi. "Å kjøpe bolig er en av de største avgjørelsene du tar i livet," sier han. "Det er viktigere å ta det riktige valget for deg enn å handle raskt."

Mastheads

Raastad anbefaler at kjøpere lager en langsiktig plan. De bør regne på ulike renteutfall. Og de bør inkludere andre utgifter som felleskostnader og vedlikehold. En bufferkonto kan hjelpe når renten stiger eller uforutsette kostnader oppstår.

Lavere krav til egenkapital kan gi økt etterspørsel. Flere kjøpere kan gå inn i markedet samtidig. Det kan legge press på boligprisene i områder med knapp boligtilgang. Det kan også øke konkurransen i populære nabolag.

Samtidig kan økt etterspørsel bli dempet av høyere rente. Høyere rente reduserer hvor mye kjøpere får låne. Det kan begrense kjøpekraften for enkelte grupper. Nettoeffekten på prisene avhenger av hvordan disse motvirkende kreftene spiller sammen.

Start kalkylen med ti prosent egenkapital. For en bolig til tre millioner kroner gir det 300 000 kroner i egenkapital. Sjekk hvor mye foreldre eller andre kan bidra med som kausjonist. Men husk at kausjon betyr økonomisk ansvar for andre.

Lag flere budsjettscenarier. Ett scenario med dagens rente. Ett med en rente på rundt sju prosent. Og ett med et enda høyere sjokk. Se hvordan månedsbeløpet endrer seg i hvert scenario. Husk å ta med faste kostnader og vedlikehold i regnestykket.

Vurder hvor lenge du planlegger å bo i boligen. Kort tid i boligen øker risikoen ved prisfall og transaksjonskostnader. Lengre botid gir større rom for prisvariasjoner over tid. Velg boligtype og beliggenhet etter både nåværende behov og mulige endringer i livet.

Bankene vurderer låntakerens betalingsevne før de gir lån. De ser på inntekt, gjeld og spareevne. De ser også på risiko ved renteøkninger. Det blir mer krevende hvis egenkapitalen er lav. En mindre egenkapital betyr at boligen har svakere buffer mot prisfall.

Raastad framhever at individuelle vurderinger avgjør. To kjøpere med samme inntekt kan ha ulik risikoprofil. Derfor trenger rådgivning som tar hensyn til personlig økonomi. Rådgivere kan hjelpe med konkret plan for nedbetaling og bufferbygging.

Noen velger å vente og spare mer egenkapital. Andre søker rimeligere bolig eller andre lokasjoner. Noen vurderer delvis eie gjennom borettslag eller bolig-selskaper. Valget avhenger av mål og komfort med risiko.

Venting kan gi bedre buffer. Men venting kan også bety at boligpriser og renteutvikling endrer seg. Hver familie og hver kjøper må vurdere fordeler og ulemper opp mot egne minner og planer.

Banker og finansielle rådgivere tilbyr beregnere som viser hvordan ulike renter påvirker månedlige kostnader. Slike verktøy hjelper med å sammenligne alternativer. De gir konkrete tall å bygge beslutningen på.

Raastad understreker at rådgivning må være praktisk. "Det handler om realistiske tall og langsiktig planlegging," sier han. "Unngå å basere kjøpet på optimistiske antakelser alene."

Related Articles

For en bolig til tre millioner kroner betyr 10 prosent egenkapital 300 000 kroner, og Raastad råder kjøpere til å regne med høyere rente.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.