En nordisk undersøkelse i materialet viser at 40 prosent av ansatte med arbeidsgiverbetalt trening sjelden eller aldri bruker tilbudet. Flere store selskaper tilbyr både fasiliteter og tid til trening, men praktisk bruk varierer kraftig mellom virksomheter og ansatte. Forsikringsselskapet If oppgir at de gir alle ansatte én time trening i arbeidstiden hver uke, en ordning de har hatt siden de ble IA-bedrift i 2003. Forskningen i materialet gir blandede funn om psykisk helse, men en meta-analyse i tidsskriftet Sports Medicine peker på forbedringer i hukommelse, oppmerksomhet og beslutningstaking.

Tilbud om trening i arbeidstiden er mer vanlig enn før, men langt fra alle ansatte benytter seg av dem. En nordisk undersøkelse som fremkommer i materialet viser at 40 prosent av dem som har et arbeidsgiverbetalt tilbud sier at de sjelden eller aldri bruker det. Det illustrerer et tydelig gap mellom tilgjengelighet og faktisk bruk.

Hvordan arbeidsgivere organiserer tilbudene

Arbeidsgivere har tatt ulike tilnærminger. Forsikringsselskapet If gir alle ansatte én time trening inkludert i arbeidstiden hver uke, i tillegg til ubegrenset tilgang til kontorets treningsfasiliteter for dem som gjør jobben sin. If har hatt denne ordningen siden virksomheten ble IA-bedrift i 2003, og materialet oppgir at tilbudet fortsatt gjelder. Store kontorer har også organiserte tiltak som pausegymnastikk, instruktørtimer og samarbeid med lokale treningssentre, et oppsett materialet beskriver med henvisning til praksis i blant annet DNB.

I tillegg finnes eksempler på at enkelte bedrifter dekker treningskort eller organiserer egne, lave terskeltilbud for ansatte. Slike tiltak varierer i omfang og form. Noen er tett integrert i sykefraværsarbeidet og HR-ledere framhever at investeringene kan være lønnsomme fordi friske medarbeidere yter bedre og har lavere sykefravær.

Hva forskning og evaluering viser

Forskningen som ligger i materialet gir et delt bilde. En svensk intervensjonsstudie med 260 kontoransatte delte deltakerne inn i grupper som fikk enten støtte til økt bevegelse i arbeidstiden eller støtte til å redusere sittetid. Tiltakene inkluderte gående og stående møter, rusleturer i lunsjen, felles gruppetrening og personlig oppfølging fra en helsecoach. Deltakerne rapporterte at de beveget seg mer og følte seg bedre, og aktivitetsmålinger viste en positiv effekt på aktivitetsnivået.

Samtidig fant den samme svenske studien ingen endring i symptomer på depresjon, angst eller stress etter tiltakene, selv om deltakerne opplevde økt velvære og høyere aktivitetsnivå. Det viser at subjektiv opplevelse og målbare kliniske symptomer ikke alltid følger samme mønster.

En bredere meta-analyse av 23 studier publisert i tidsskriftet Sports Medicine peker på at regelmessig fysisk aktivitet har målbare effekter på kognitive funksjoner. Analysen fremhever forbedringer i hukommelse, oppmerksomhet og beslutningstaking.

Materialet viser også til andre studier som rapporterer reduksjon i sykefravær og økt jobbtilfredshet etter organiserte treningsprogrammer.

Likevel påpeker forskningen i materialet at hvordan tiltakene implementeres har stor betydning for effekten. Intervjuer og observasjoner fra den svenske studien indikerer at ledelsesstøtte, organisasjonskultur og praktisk gjennomføring påvirker om ansatte møter opp.

Enkelte medarbeidere følte manglende støtte fra nærmeste leder eller opplevde sosialt stigma ved å trene i arbeidstiden. Tiltak fungerte best når ledere gikk foran og når tilbudet ble fulgt opp etter planen.

Materialet inneholder også et enkelt case hvor en bedrift bruker løping som tiltak mot stress. Ifølge en av kildene mener bedriftens direktør at løsningen kan være enklere enn mange tror. Dette framkommer kun i én kilde, og må derfor ses som et enkeltobservasjon, ikke et bredt dokumentert funn.

Sammenstillingen fra kildene antyder at tilbud alene ikke er nok. Praktisk tilgang, kultur, lederstøtte og oppfølging avgjør i stor grad om et treningsinitiativ blir brukt og gir effekt. HR-ledere oppgir at treningstilbud kan være økonomisk gunstige for arbeidsgiveren hvis de fører til færre sykefraværsdager og høyere produktivitet.

Related Articles

Det mest håndfaste i materialet er at If oppgir å ha tilbudt ansatte én time trening i arbeidstiden hver uke siden 2003.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.