Rundt en fjerdedel av verdens børsverdi ligger hos et fåtall teknologiselskaper. Samtidig har Nvidia hatt en kraftig oppgang de siste tre årene, noe som har kanalisert mye av avkastningen fra kunstig intelligens til et begrenset sett aktører, ifølge en gjennomgang av kildematerialet. Flere kommentatorer og analyser peker likevel på at vinnere i KI-kappløpet kan komme fra fremvoksende markeder dersom de bygger offentlig datainfrastruktur, talent og regulatoriske rammeverk for ansvarlig AI. For investorer betyr utviklingen at plasseringer i teknologi krever risikobevissthet og lokal kunnskap om valuta og likviditet.

At rundt en fjerdedel av global børsverdi samles hos få teknologiaktører er et sentralt bilde i dagens markeder. En gjennomgang i kildematerialet viste denne fordelingen, og samme gjennomgang peker på at Nvidia alene steg mer enn 1000 prosent de siste tre årene. Det har ført til at mye av den observerte avkastningen knyttet til kunstig intelligens har gått til et beskjedent antall aktører.

Hva konsentrasjonen betyr for investorer

Markedskonsentrasjon skjer ikke uten kostnader for investorer. Historiske sammenligninger trukket fram i analysen viser at høy sektorvekting tidligere har vært fulgt av kraftige korreksjoner, med henvisning til markedsmekanismer fra 2000-boblen og 2008-finanskrisen. For norske sparere og internasjonale fond kan en tung eksponering mot de store «vinnerne» i KI føre til raske svingninger i porteføljeverdi når sentimentet snur.

I praksis betyr det at vanlige globale indeksmandater ofte gir skjev eksponering. Indeksene MSCI World og MSCI ACWI nevnes i kildematerialet som eksempel på hvordan mandatene favner forskjellig geografisk. En investeringsoversikt i samlingen viste at fremvoksende markeder ofte utgjør bare omkring 10 prosent av standard globale fond, og at Kina er en dominerende enkeltkomponent i mange EM-indekser. Det gir både landrisiko og valutarisiko for investorer som måler avkastning i norske kroner.

Samtidig peker kildene på at investering i fremvoksende markeder krever mer aktiv forvaltning. Fragmentert informasjonsflyt, svakere likviditet og hyppigere regulatoriske endringer gjør at passive kopier av globale indekser kan gi utilsiktede konsentrasjons- eller likviditetsproblemer i porteføljen.

Hvordan fremvoksende markeder kan vinne KI-kappløpet

Til tross for risikoene, skisserer kildene konkrete mekanismer hvor land utenfor de største teknologisentrene kan ta posisjoner i KI-verdikjeden.

Et av dokumentene beskriver hvordan koordinerte offentlige investeringer i datakapasitet, delte forskningsinfrastrukturer og offentlig-privat samarbeid kan skape skalerbare KI-økosystemer.

Blant modellene som nevnes er bygging av regionale superdatamaskinsentre og det som omtales som «AI-fabrikker», som innovasjonsnoder rettet mot sektorer som helse, klima og finans. Ett av dokumentene i kildesamlingen refererer eksplisitt til EU-handlingsplanen og en formulering om 13 AI-fabrikker som eksempler på hvordan regioner kan kombinere suveren datahåndtering med tilgang for lokale aktører.

I tillegg til fysisk infrastruktur peker analysene på behovet for talentutvikling og regulatoriske rammeverk. Særlig regelverksverktøy som regulatoriske sandkasser for ansvarlig AI blir trukket fram som sentralt. Slik politikk kan senke terskelen for lokale startups og etablerte selskaper til å teste og skalere løsninger uten at de risikerer umiddelbar administrativ stans.

Men realisering av disse modellene møter teknologisk og operasjonell risiko. En akademisk gjennomgang i kildematerialet siterer studier fra institusjoner som MIT og PwC og viser at et stort flertall av AI-prosjekter mislykkes. Problemene forklares med kvalitetssvikt i data, mangelfull styring og urealistiske målsetninger.

Praktiske eksempler fra næringslivet illustrerer dilemmaene. I ett tilfelle førte en algoritme som overtok prismodellen i en transportplattform til omdømmetap fordi teknologisk effektivitet ble prioritert over rettferdig prisfastsettelse. I et annet tilfelle brukte en norsk bankaktør AI for å automatisere løfter om lavere rente ved forbedret risikoprofil, noe som ble trukket fram som et eksempel på hvordan styring og kundetillit kan styrkes gjennom ansvarlig implementering.

For investorer betyr dette at valg av strategi bør kombineres med vurderinger av både teknologisk gjennomførbarhet og lokale forhold. En strategi som bygger på aktiv forvaltning i fremvoksende markeder må ta høyde for valutaeksponering, likviditetsbegrensninger og regulatorisk dynamikk samtidig som den utnytter mulighetene for rask skalering når offentlig infrastruktur og regelverk finnes på plass.

Related Articles

Kildematerialet peker på at mye av KI-avkastningen har blitt kanalisert til et lite antall selskaper, med Nvidia trukket fram som et tydelig eksempel.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.