Minst 10 prosent egenkapital er hovedregelen ved boligkjøp i Norge, men med en kausjonist kan banken ofte godkjenne lån som overstiger 90 prosent av kjøpesummen. Banken vurderer både låntaker og kausjonist, og SpareBank 1 opplyser at et lån normalt ikke kan overstige fem ganger samlet inntekt og at stresstesten krever at låntaker må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng eller en rente på 7 prosent. DNB beskriver realkausjon som den vanligste formen, der kausjonisten stiller egen bolig som sikkerhet, mens Zensum og Lånepengerprivat påpeker at både kausjonist og låntaker må gjennom kredittvurdering og dokumentere inntekt. Her forklarer vi hva kausjonistrollen innebærer, hvilke krav bankene stiller og hvilke valg som må tas før du signerer.

Kausjonistordninger har blitt vanligere etter flere år med boligprisvekst og skjerpede krav til egenkapital. Det finnes en praktisk logikk: dersom kjøperen mangler egenkapital, stiller en kausjonist sikkerhet for deler av lånet. I praksis er det ofte den delen av lånet som overstiger 90 prosent av kjøpesummen som dekkes av kausjonen. Det gjør at førstegangskjøpere i mange tilfeller slipper å vente med boligkjøp til de har spart opp mer egenkapital.

Hva kausjonist betyr i praksis

En kausjonist garanterer for hele eller deler av boliglånet og blir holdt økonomisk ansvarlig hvis hovedlåntakeren ikke betaler. DNB beskriver realkausjon som den vanligste formen for kausjonistbistand ved boligkjøp, der kausjonisten stiller sin egen bolig som pant for lånet. Alternativet er at kausjonisten stiller kontanter eller annen formue som sikkerhet.

Risikoen for kausjonisten er konkret. Ved mislighold kan banken kreve betaling direkte fra kausjonisten, uten først å måtte inndrive kravet hos hovedlåntakeren, ifølge Lånepengerprivat. Det betyr i verste fall tvangssalg av eiendeler som er stilt som sikkerhet. Zensum minner om at banken har et ansvar for å gi kausjonisten informasjon om hvilke forpliktelser som følger med, og at banken i utgangspunktet bør fraråde kausjonering dersom det ikke er forsvarlig for garantisten. DNB advarer også om at kausjonistrollen er en stor forpliktelse, og sier at mange foreldre velger realkausjon fordi de har nedbetalt boligkapital som kan brukes som sikkerhet.

Mastheads

Slik går søknadsprosessen og hvilke krav banken stiller

Praktisk starter søknadsprosessen med at banken vurderer både låntakerens og kausjonistens økonomi før innvilgelse. SpareBank 1 oppgir at banken normalt ikke gir lån som overstiger fem ganger samlet inntekt for husstanden. I tillegg gjelder en stresstest: låntaker må tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng, eller at renten kan nå 7 prosent, før banken gir grønt lys. Denne praksisen er innført etter perioder med ustabile renter og gjør rollen som kausjonist mer fremtredende når egenkapitalen er lav.

Bankene krever som regel at både låntaker og kausjonist gjennomgår kredittvurdering og dokumenterer inntekt og økonomisk handlefrihet, en praksis som både Zensum og Lånepengerprivat beskriver. Bankene skal også informere om hvilken del av lånet som dekkes av kausjonen, krav til sikkerhet og hvilke konsekvenser et eventuelt mislighold får.

Disse rutinene er de konkrete reglene kildene peker på for søknadsprosessen med kausjonist.

Noen banker gir fleksibilitet i særtilfeller. SpareBank 1 sier at banker i enkelte tilfeller kan gjøre unntak fra standardkrav dersom låntaker har høy eller forventet stigende inntekt. Det er det sterkeste motargumentet mot at kausjonist alltid er nødvendig: for noen lånekandidater kan dokumenterte inntektsutsikter gi rom for lavere krav. Samtidig forkorter kausjonistordninger søknadsprosessen og kan gi bedre rentevilkår for låntakeren, ifølge Lånepengerprivat. Denne fordelen må veies mot det økonomiske og relasjonelle ansvaret som hviler på garantisten.

Rådgivere og forbrukerrettighetsaktører anbefaler derfor at kausjonist krever full innsyn i lånevilkårene, fastsatt nedbetalingstid og konkrete opplysninger om pant og sikkerhet før avtale inngås. Et klart krav om skriftlig oversikt over hva kausjonen dekker og hvilke betingelser som utløser krav om betaling er et praktisk tiltak for å begrense overraskelser senere.

Related Articles

Husk tallet bankene bruker i stresstesten: låntakeren må kunne tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng, eller en rente på 7 prosent. Dette er et konkret punkt både låntaker og kausjonist bør vurdere før de signerer.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.