«Det er jo veldig spakt at det en gang revolusjonære Rødt har redusert seg selv til Jens Stoltenberg og Finansdepartementets største forsvarer», sa Høyres nestleder Ola Svenneby. To politiske leirer i Norge er nå i åpen strid om hvem som har ansvaret for høy prisvekst: Svenneby anklager venstresida for å bruke sentralbanksjefen som avledningsmanøver, mens Rødt vil endre Norges Banks mandat. LO-leder Kine Asper Vistnes har i tillegg bedt banken om å la styringsrenten ligge.

Skarp tone fra Høyre

Ola Svenneby, nestleder i Høyre, har rettet hard kritikk mot venstresida i kjølvannet av en rekke politiske utspill om rente og inflasjon. Ifølge Svenneby framstår det som svakt at partier som før var kritiske til systemet nå i stedet forsvarer sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Finansdepartementets linje. "Det er jo veldig spakt at det en gang revolusjonære Rødt har redusert seg selv til Jens Stoltenberg og Finansdepartementets største forsvarer," sier Svenneby.

Han mener debatten i realiteten bør handle om statens pengebruk og budsjettvalg, ikke om å sette press på Norges Bank. Svenneby peker på at partiene som krever mest offentlig pengebruk også er de som i størst grad anklager Norges Bank og sentralbanksjefen for å bidra til høyere renter. "De kunne jo startet med seg selv, før de rettet kritikken mot andre," sier han.

Høyre-nestlederen sier han ser plass for diskusjon om riktig rentenivå og pengepolitikk, men beskriver den nåværende debatten som en kampanje fra venstresida for å flytte skylden til eksterne aktører.

Rødt: Endre mandatet, ikke angripe sjefen

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen har svart med et annet hovedpoeng: partiets forslag om å endre Norges Banks mandat. Rødt vil at målene for inflasjon og arbeidsledighet skal likestilles, framfor at inflasjonsmålet skal stå alene som prioritet.

Mastheads

Partiet argumenterer for at en slik endring vil gi rom for en bredere vurdering av hvilke effekter pengepolitikken har på arbeidsmarkedet og levekår. Martinussen har også vært kritisk til at debatten har dreid seg om enkeltpersoner i stedet for institusjonelle rammer. Hun mener det er mer fruktbart å diskutere mandat og mål for pengepolitikken enn å føre et kappløp om hvem som har skylden for framtidige renteendringer.

LO, Arbeiderpartiet og reaksjoner

Debatten blusset opp da LO-leder Kine Asper Vistnes, som også sitter i Arbeiderpartiets sentralstyre, tok til orde for at Norges Bank ikke bør øke styringsrenten. Vistnes' uttalelse fikk reaksjoner fra flere hold.

Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug kritiserte Vistnes for å blande seg inn i sentralbankens faglige vurderinger. Statsminister Jonas Gahr Støre svarte på kritikken ved å si at han ikke så noen grunn for LO-lederen til å beklage sitt utspill. Uttalelsene fra LO og responsen fra Frp og Ap viste hvor polariserende spørsmål om rente og lønnsoppgjør kan bli i en valgperiode preget av økonomisk debatt.

Hva SSB-tallene sier

I debatten trekker Høyre fram Statistisk sentralbyrås tall som underbygging for at prisveksten i stor grad har innenlandske årsaker. Svenneby viser til at SSB-data peker på sammenhengen mellom innenlandsøkonomi og statlig pengebruk.

Det framsettes ulike tolkninger av de samme dataene:

  • Noen peker på at statlige prioriteringer og offentlige utgifter kan skape etterspørselspress og bidra til prisvekst.
  • Andre mener at rente- og pengepolitikkens strammere styring rammer lønnstakere og kan påvirke lønnsforhandlingene negativt.

Politikk versus pengepolitikk

Konflikten viser et grunnleggende skille: hvem som skal bære ansvaret når prisveksten stiger og renta må justeres. Debatten kretser både om mandat og institusjonsroller, og om hvorvidt ansvaret ligger hos budsjettpolitikkens prioriteringer eller hos Norges Bank og dens styringsrente.

Related Articles

Svenneby sier venstresida bør granske eget budsjettarbeid framfor å rette kritikk mot Norges Bank.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.