A-meldingen må sendes innen fristen i måneden etter ansettelse eller lønnsutbetaling. Altinn fastslår fristen og detaljene for hva arbeidsgivere skal rapportere, og disse månedlige innrapporteringene er selve datagrunnlaget SSB bruker for sine måneds- og kvartalstall. Tellingen av arbeidsforhold omfatter bare lønnstakere, og SSB følger ILOs definisjoner for begreper som Sysselsatte. For arbeidsgivere betyr det ene, konkrete neste steget at første A-melding må sendes så snart en person er ansatt, og deretter hver måned innen fristen.

1. Registrering og første rapportering

Første regel er enkel og direkte: når en virksomhet ansetter noen, skal arbeidsgiver sende første A-meldingen. Altinn krever at arbeidet identifiseres med organisasjonsnummer for hovedenheten, og at ansatte knyttes til eventuell underenhet ved å oppgi underenhetens organisasjonsnummer. Ved første innsending i a-ordningen registreres foretaket automatisk som arbeidsgiver i Aa-registeret hos NAV, og den ansatte blir registrert som arbeidstaker i den virksomheten til arbeidsgiver melder en sluttdato.

Dette er mer enn en teknisk formalitet. Når arbeidsgiver ikke sender første melding, eller utsetter den, vil den ansatte ikke fremkomme i Aa-registeret i den aktuelle virksomheten. For virksomheter betyr det også at deres oversikt i offentlige registre ikke blir komplett før første rapportering er gjort.

Eksempel: Et mellomstort konsulentselskap ansetter en ny prosjektleder. Når lønnsansvarlig sender den første A-meldingen for vedkommende, får selskapet automatisk status som arbeidsgiver i Aa-registeret, og prosjektlederen registreres som ansatt i den aktuelle underenheten. Hvis selskapet glemmer å oppgi underenhetens organisasjonsnummer, kan personen likevel bli registrert under hovedenheten, og det gir feil i arbeidsstedsstatistikken.

2. Månedlig rapporteringsrutine og frister

Det andre punktet alle arbeidsgivere må ha inne: A-meldingen skal sendes hver måned, med frist den 5. I måneden etter ansettelse eller etter utbetaling av lønn eller ytelse. Altinn presiserer at dersom den 5. Faller på helg eller helligdag, er fristen første virkedag etter.

Rapporteringen er kontinuerlig så lenge arbeidsforholdet ikke er avsluttet. Det betyr at også sporadiske ansatte som ikke hadde lønnsutbetaling i en bestemt måned fortsatt skal tas med i meldingen hvis arbeidsforholdet ikke er formelt avsluttet. Manglende eller feil innsendelse kan medføre tvangsmulkt, ifølge Altinn.

Eksempel: En kafé har enkelte vikarer som arbeider sporadisk uten fast lønnsutbetaling hver måned. Selv i måneder uten utbetaling må kaféen fortsatt sende A-melding med disse vikarenes registrering så lenge arbeidsforholdet ikke er avsluttet. Dersom kaféen unnlater dette, vil både Aa-registeret og SSBs statistikk få et for lavt bilde av faktisk antall arbeidsforhold.

3. Spesielle forhold i rapporteringen

Altinn beskriver flere spesialregler som arbeidsgiver må følge. Ved engangsutbetaling kan arbeidsgiver sette både start- og sluttdato i samme A-melding for å markere at arbeidsforholdet var tidsavgrenset. Ved permitteringer skal permitteringsstart oppgis, og samme startdato skal gjentas i alle påfølgende A-meldinger så lenge permitteringen varer. Lønnspliktdager inngår i permitteringsperioden og skal føres i meldingen.

Denne detaljstyringen har direkte statistisk betydning. Hvis permitteringsstart ikke oppgis eller oppgis feil, vil verken Aa-registeret hos NAV eller SSB kunne fange opp om en person er midlertidig fraværende eller fortsatt i aktivt arbeidsforhold. Feil datoer gir også problemer ved opprydding og ved senere korreksjoner.

Eksempel: En bedrift har en ansatt som får en engangsbonus ved avslutning av et prosjekt. Arbeidsgiver kan bruke samme A-melding for å sette både start- og sluttdato, og dermed angi at arbeidsforholdet var en tidsbegrenset engangsavtale. Det vil gjøre at statistikken ikke regner dette som et varig arbeidsforhold utover den tidsperioden som er oppgitt.

For at en ansatt skal fjernes fra Aa-registeret, må arbeidsgiver melde en Sluttdato. SSB vil så bruke innrapporterte data til å reflektere arbeidsforholdet i statistikken. Her er en viktig detalj: SSB teller hvert arbeidsforhold for seg når en person har flere arbeidsforhold i ulike foretak, men hvis en person har flere arbeidsforhold i samme virksomhet, summeres disse til ett arbeidsforhold i statistikken.

Det betyr at én person som har to deltidsstillinger i samme foretak vil telle som ett arbeidsforhold i SSBs statistikk, mens den samme personen i to forskjellige firmaer telles som to arbeidsforhold. Korreksjoner må derfor gjøres i A-meldingen for å sikre korrekt telling både i Aa-registeret og i SSBs totaler.

Mastheads

Eksempel: En person jobber deltid i kantina og som renholder i samme kommunale virksomhet, registrert i to jobblinjer internt. I SSBs publisering vil dette normalt framstå som ett arbeidsforhold fordi oppdragene er i samme virksomhet. Derimot, hvis vedkommende jobber i en kommunal virksomhet og i et privat cateringfirma, vil dette gi to separate arbeidsforhold i statistikken.

5. Hvorfor dette påvirker statistikken

SSB bygger sine månedlige og kvartalsvise publikasjoner på data fra A-ordningen og på tilleggsinformasjon fra Bedrifts- og foretaksregisteret. Opplysninger om arbeidssted og næring hentes derfra, og sektortilhørighet kommer fra standard for institusjonell sektorgruppering, ifølge SSB.

Feil eller mangler i A-meldinger påvirker både individuelle registreringer i Aa-registeret og de statistiske totalene SSB publiserer. Det gjelder sektorfordelinger, arbeidssteds- og næringsklassifiseringer, og dermed hvordan vekst eller nedgang i antall arbeidsforhold blir framstilt i offentlige analyser.

SSB følger ILOs anbefalinger i sine definisjoner. Begrepet Sysselsatte inkluderes både lønnstakere og selvstendig næringsdrivende som har utført minst én times arbeid i referanseuken, samt personer midlertidig fraværende med lønnspliktige årsaker. Men statistikken over Antall arbeidsforhold omfatter kun lønnstakere. Det er en viktig distinksjon når man leser SSBs tabeller.

Kildene er i hovedsak samstemt, men leseren må merke seg noen presiseringer. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, DFØ, publiserer tall for statsforvaltningen som bygger på SSBs data, men skiller mellom Statsforvaltningen og Staten som nivå. DFØ oppga at det i 2024 var 175 847 arbeidsforhold i statsforvaltningen, opp fra 174 781 i 2023, en økning på 1 066 arbeidsforhold eller 0,6 prosent. Tabellen fra DFØ viser også at «staten» samlet hadde 178 969 arbeidsforhold i 2024, opp fra 177 915 i 2023, en økning på 1 054 arbeidsforhold.

Denne forskjellen mellom aggregasjonsnivåer er vesentlig når du leser rapporter og tabeller. En tabell merket «statsforvaltningen» dekker ikke nødvendigvis hele staten, og DFØs tall viser hvorfor man må være nøye med hvilken enhet som presenteres.

Bakgrunnseksempel: DFØs tall for 2024 viser en vekst i arbeidsforhold i statsforvaltningen som i hovedsak følger den samlede sysselsettingsveksten i Norge på 0,6 prosent i samme periode. Dersom en analytiker leser «staten» uten å sjekke hvilken definisjon som gjelder, kan vedkommende feilaktig sammenligne uforsonlige tall.

Som illustrasjon på hvor følsom statistikken er for innrapportering, viste SSBs tall rapportert i pressen at arbeidsledigheten i oktober 2025 var 4,7 prosent, og at antall jobber i oktober 2025 nådde et nytt toppnivå etter en økning på nesten 6 800 jobber fra september til oktober 2025. Tonje Køber, seksjonssjef i SSB, uttalte at «Etter en tydelig økning i ledigheten i første halvår 2025, ser vi de siste månedene at utviklingen har flatet ut.»

Disse tallene og uttalelsen illustrerer hvordan månedlige variasjoner gir raske indikasjoner, men de er avhengig av korrekt og rettidig rapportering fra arbeidsgivere via a-ordningen for å gi et riktig bilde.

Nedenfor følger en kort, praktisk sjekkliste for å unngå de vanligste feilene som påvirker både Aa-registeret og SSBs statistikk.

1) Send første A-melding så snart ansettelsen skjer, og oppgi korrekt organisasjonsnummer for hovedenhet og underenhet. Dette sikrer korrekt registrering i Aa-registeret hos NAV, ifølge Altinn.

2) Send A-melding hver måned innen den 5. I måneden etter lønnsutbetaling, eller første virkedag hvis den 5. Er helg eller helligdag, i tråd med Altinns regler.

3) For sporadiske ansatte uten lønnsutbetaling i en måned, inkluder dem likevel i meldingen hvis arbeidsforholdet ikke er avsluttet.

4) Ved engangsutbetalinger, sett start- og sluttdato i samme melding. Ved permittering, oppgi permitteringsstart og repeter samme startdato i hver påfølgende melding så lenge permitteringen varer.

5) Meld sluttdato for å avslutte et arbeidsforhold i Aa-registeret. Korriger feil i løpende meldinger for å sikre riktige statistikker.

Når du leser SSBs publiseringer eller DFØs tabeller, sjekk følgende før du tolker tallene: gjelder tabellen «sysselsatte» eller «antall arbeidsforhold»; dekker tallene «statsforvaltningen» eller «staten»; og hvilken periode gjelder månedstallene (SSB publiserer kvartalstall basert på data fra midterste måned i kvartalet).

Denne enkle kontrollen hindrer feiltolkning. SSBs metode for kvartalstall er direkte knyttet til data fra midterste måned i kvartalet, og Bedrifts- og foretaksregisteret brukes for arbeidssted og næringsklassifisering, ifølge SSB.

Related Articles

Neste, konkrete handling for en arbeidsgiver som nettopp har ansatt eller skal betale lønn: send første A-melding ved ansettelse, og deretter A-melding hver måned innen fristen i måneden etter ansettelse eller lønnsutbetaling. Altinn er kilden for frister og praktiske krav, SSB forklarer hvordan disse innrapporteringene blir omgjort til måneds- og kvartalstatistikk, og DFØ bruker disse tallene i egne analyser.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.