Sett opp én enkel, nummerert arbeidsflyt for verifikasjon, merking og dokumentasjon av KI-produserte medier, det er det viktigste tiltaket for å bevare troverdighet. 50 prosent av innholdet på nettet kan være generert av kunstig intelligens, ifølge forskere ved Universitetet i Oslo. Et tidligere anslag om «opptil 90 prosent» i en Europol-rapport ble senere fjernet etter at grunnlaget ble funnet svakt. Her får du en praktisk, nummerert arbeidsflyt for hvordan enkeltpersoner, journalister og organisasjoner kan verifisere, merke og kommunisere om KI-produserte medier.

Konsekvensen er svekket tillit og et mer ustabilt beslutningsgrunnlag når svært realistiske deepfakes og masser av maskinprodusert tekst dominerer nyhetsstrømmen, ifølge forskere og trusselanalytikere.

1. Erkjenne omfang og usikkerhet

Forskere ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo, representert ved Jason Miklian, vurderer at rundt halvparten av alt innhold på internett trolig er laget med kunstig intelligens. Samtidig viser dokumentasjonen at estimatene spriker: en linje i Europol sin 2022-rapport som siterte et anslag om «opptil 90 prosent av online-innhold kan være syntetisk generert innen 2026» ble senere fjernet fordi kildens grunnlag ble vurdert som unøyaktig.

Det betyr at vi må være varsomme med absolutte tall. For praktisk jobb betyr dette tre ting: 1) ta tallene som indikasjoner, ikke fasit; 2) fokuser på hvordan konkret innhold påvirker beslutninger og tillit; 3) dokumenter hvilke vurderinger og estimater du bygger en avgjørelse på. Arbeidet her handler like mye om kildekritikk som om prosentregning.

Eksempel: En redaksjon som møter en viral politisk video bør ikke la et høyt anslag alene avgjøre publikasjon. I stedet dokumenterer redaksjonen hva som er kjent om opprinnelse, produksjon og eventuelle tegn på manipulasjon før de publiserer eller merker materialet.

2. Kjenn typiske kjennetegn på maskinprodusert tekst og manipulerte medier

Begrepet KI-søppel brukes om tekst som ofte fremstår som gjentagende, bombastisk og uten konkret kontekst, ifølge Petter Bae Brandtzæg. Slike tekster mangler ofte eksempler, kilder og nyanser.

Det gjør dem effektive i å fylle opp meningsrommet, men skadelige for offentlig debatt når de erstatter grundig journalistikk.

På lyd- og videoområdet anbefaler analytikere å se etter tekniske artefakter som uvanlig synkronisering mellom munnbevegelser og tale, inkonsistente filstrukturer, eller små uregelmessigheter i øyne og hud som typisk avslører manipulasjon ved nærmere teknisk analyse. Trusselanalytiker Francesco Cavalli, medgrunnlegger og COO i Sensity, beskriver hvordan selskapet analyserer piksler, filstrukturer og lyd for å finne manipulasjon som mennesker lett overser.

Eksempel: En videosnutt fra en konflikt kan se troverdig ut i avspillning, men hvis filens metadata viser flere redigeringssteg og unormal komprimering, eller hvis tale og munnbevegelser er svakt ute av takt, er det grunn til videre teknisk verifisering.

3. Verifiser kilde og metadata

Når du møter et omstridt innlegg, følg en systematisk sjekkrute: 1) identifiser den opprinnelige publiseringskontoen og se etter historikk; 2) finn tidspunktet for første publisering; 3) undersøk om andre, uavhengige kilder bekrefter påstanden; 4) hent metadata fra den opprinnelige filen hvis mulig. For krevende saker betyr dette at flere uavhengige verifikasjonsledd må bekrefte innhold som har konsekvenser for offentlig politikk eller sikkerhet.

For redaksjoner innebærer dette også arkivering av hvordan innhold er produsert. En dokumentert kjede av redaksjonell revisjon kan være avgjørende både for publikums tillit og for hvorvidt materialet unntas fra merkeplikt etter EUs regler.

Mastheads

Eksempel: Før en redaksjon publiserer en kontroversiell tale hentet fra sosiale medier, bør redaksjonen lagre originalfilen, notere hvor og når den ble funnet, og om mulig hente metadata slik at eventuelle manipulasjonstegn kan kontrolleres senere.

4. Dokumenter og bruk verktøy

Teknologi kan avsløre manipulasjon som er usynlig for øyet. Sensitys arbeid viser at analyse av piksler, filstruktur og lyd kan avdekke et stort volum manipulert materiell. Slike tjenester kan være avgjørende for å finne manipulasjon i velproduserte deepfakes som ellers lurer både publikum og fagfolk.

Organisasjoner bør derfor: 1) ta skjermbilder og laste ned originale filer når mulig; 2) merke opp funn og lagre dokumentasjon; 3) vurdere partnerskap med spesialiserte leverandører eller bygge intern kompetanse for løpende verifisering. Dokumentasjonen må være metodisk slik at den kan inngå i senere faktasjekker eller juridiske vurderinger.

Eksempel: En ideell organisasjon som driver faktasjekk kan inngå et samarbeid med et teknologiselskap for å få løpende teknisk støtte når utsatte videoer dukker opp i sosiale medier.

EUs KI-forordning, vedtatt i mars 2024, inneholder i artikkel 52 krav om merking av output. Juridiske gjennomganger i kildene viser at merkingskravet først og fremst gjelder tekst, bilder eller video som er direkte generert av et system uten menneskelig revisjon. For produsenter av KI-systemer betyr hovedregelen at output må merkes som kunstig generert.

For brukere av slike systemer er merkingsplikten særlig aktuell når teksten er ment å informere offentligheten om spørsmål av offentlig interesse, for eksempel i politisk kommunikasjon eller folkeopplysning. Et praktisk unntak er Redaksjonell revisjon: materiale som har gjennomgått menneskelig redigering og hvor en identifiserbar fysisk eller juridisk person tar redaksjonelt ansvar, kan falle utenfor merkeplikten, ifølge tolkningene som presenteres i kildene.

Juridiske eksperter anbefaler at merkingen plasseres tydelig og tidlig i teksten slik at publikum raskt forstår hvordan materialet er produsert. For redaksjoner som ønsker unntak fra merkeplikten, er det derfor viktig å dokumentere både hvem som har gjort redaksjonell kontroll og hva slags endringer som er gjort.

Eksempel: En nyhetsartikkel som bygger på en AI-generert transkripsjon kan unngå merkeplikt dersom redaksjonen dokumenterer en substansiell menneskelig redigering og navngir den ansvarlige redaktøren i artikkelen.

Åpen kommunikasjon er et verktøy for å bevare tillit. Når KI har deltatt i produksjonen, bør du forklare hvordan verktøyet ble brukt og hvilken grad av menneskelig kontroll som ble utøvd. For myndigheter og organisasjoner med samfunnsoppdrag gjør dette spesielt stor forskjell: Nkoms måling viste at 91 prosent av nordmenn var bekymret for spredning av falsk informasjon fra KI-tjenester som Copilot, ChatGPT og Gemini.

Nkoms direktør, John-Eivind Velure, har advart mot naivitet og pekt på at bekymring kan underminere tillit til institusjoner og mellom mennesker. Derfor bør kommunikasjon være konkret: beskriv hvilke verifikasjonstrinn som ble fulgt, hvilken ekstern verifisering som eventuelt forelå, og hvem som tar ansvar for innholdet.

Eksempel: Ved publisering av et undervisningsopplegg som inneholder generert tekst, kan skolen legge ved en kort merknad øverst i materialet: hvordan teksten ble laget, hvem som har redigert den, og hvor leseren finner mer dokumentasjon.

Myndigheter og tilsynsorganer begynner å ta roller i denne overgangen. Nkom har pekt på nødvendigheten av nye lover, og kildene viser at myndighetsrepresentanter har markert at ansvaret for tilsyn med KI-lovgivning vil ligge hos nasjonale organer. Det er fortsatt uavklart nøyaktig når KI-forordningen vil tre i kraft i Norge, men juridiske analyser peker på EØS-prosesser og nasjonal implementering.

Organisasjoner bør derfor: 1) følge råd fra relevante tilsynsmyndigheter; 2) oppdatere interne retningslinjer for merking og faktasjekk; 3) investere i verktøy og kompetanse som kan holde tritt med teknisk utvikling. Kildene antyder at dette tidsskiftet er planlagt med Nkoms fremtidige tilsynsrolle, og mange aktører vil ha praktiske avklaringer å hente fra tilsynets veiledning når den foreligger.

Eksempel: Et kommunikasjonsbyrå kan oppdatere arbeidsinstrukser slik at ethvert stykke innhold som delvis er generert av KI skal gjennom en dokumentert redaksjonell godkjenningsrunde før publisering.

Den praktiske veien ovenfor henger sammen med en bred offentlig bekymring. Respons Analyse gjennomførte i juni 2025 en landsrepresentativ undersøkelse for Nkom som viste at 91 prosent av nordmenn var bekymret for spredning av falsk informasjon fra KI-tjenester. Denne bekymringen setter press på både teknologileverandører, medier og offentlige myndigheter for å levere verktøy, regler og praksis som gjenoppretter tillit.

Samtidig som denne bekymringen vokser, dokumenterer analytikere som Francesco Cavalli et reelt misbruk av generative verktøy i påvirkningsoperasjoner. Cavalli vurderer det som sannsynlig at statlige aktører har stått bak flere tusen falske videoer rettet mot ukrainsk offentlighet og internasjonal opinion, og at innholdet ofte følger faste narrativ for å undergrave støtte til Ukraina. Dette illustrerer at problemet ikke er hypotetisk: manipulasjon brukes aktivt i konflikter for å påvirke holdninger og politiske beslutninger.

Related Articles

Innfør rutiner for verifikasjon, merking og dokumentasjon nå. Det eneste tiltaket som faktisk beskytter publikums tillit, er at redaksjoner og organisasjoner systematisk kan vise hvor innholdet kom fra og hvilke tekniske og redaksjonelle vurderinger som ligger bak.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.