Et kraftig prissjokk i day-ahead-markedet i Belgia og Nederland 1. juli 2025 er et konkret eksempel på hvordan hetebølger kombinert med vindstille forhold kan utløse kraftige strømprissjokk. Begrepet Hitzeflaute beskriver en varm og vindstille periode hvor solkraften løfter produksjonen midt på dagen, men ikke dekker ettermiddags- og kveldstoppen når vinden uteblir. Analyse av pris- og produksjonsdata fra sommeren 2025, inkludert tallmaterialet fra Gem Energy Analytics, viser korte men svært skarpe prispeak rundt klokken 20, samtidig som lignende hendelser i vintermånedene, kalt Dunkelflaute, kan gi lengre prispress. Denne guiden forklarer i fem steg hva hitzeflaute er, hvordan det påvirker priser og forsyning, og hvilke tiltak som reduserer eksponering for høye priser.

Et kraftig prissjokk var prissignalet som få kunne overse i markedet 1. juli 2025, og det er et nyttig utgangspunkt for å forstå mekanikken bak sommerens ekstreme prisbevegelser.

1. Hva er hitzeflaute

Hitzeflaute beskriver en periode med vedvarende høye temperaturer samtidig som vindkraftproduksjonen er lav. Solkraft gir ofte et stort produksjonstilskudd midt på dagen, men produksjonen faller mot null ved solnedgang, mens etterspørselen etter kjøling fortsatt er høy utover kvelden. Dette gjør at systemet kan stå igjen med et betydelig behov for fleksibel produksjon nettopp når solinnsatsen forsvinner.

Begrepet er en sommerlig parallell til Dunkelflaute, som betegner mørke, vindstille vinterperioder med lav produksjon både fra sol og vind. En praktisk forskjell er at under en hitzeflaute ligger residualbelastningen ofte lavere i løpet av dagen sammenlignet med dunkelflaute, men den skadelige effekten kommer i overgangsfasen fra dag til kveld når kjølebehovet holder seg høyt. Gem Energy Analytics har sammenlignet eksempler fra desember 2024 og juli 2025 og finner at vinterscenariet kan gi mange sammenhengende timer med høye priser, mens sommerhendelsen gir kortere men skarpere prispeak.

2. Hvordan skaper hitzeflaute pris- og forsyningsstress

Det er to samtidige effekter som presser prisene opp i en hitzeflaute: for det første øker etterspørselen betydelig på grunn av kjøling, blant annet fra luftkondisjonering og varmepumper. For det andre faller vindkraftproduksjonen, slik at systemet plutselig må erstatte store mengder solkraft ved solnedgang. Markedet må da på kort varsel mobilisere fleksibel produksjon eller nettbalansering, men det finnes per i dag ikke nok korttidslagring til å flytte store solvolumer fra dag til kveld.

Konsekvensen er at både balansepriser og spotpriser spikres i timene rundt solnedgang. Tallene fra 1. juli 2025 illustrerer dette: markedet opplevde svært høye priser i Belgia og Nederland, mens en samtidig episode ga høye priser i Tyskland og Danmark, ifølge analysen og tallmaterialet fra Gem Energy Analytics. I tillegg kan termiske kraftverk bli presset av ekstrem varme fordi kjølevann fra elver eller innsjøer blir for varmt, og noen anlegg kjører planlagt sommervedlikehold i perioder med tradisjonelt lav etterspørsel. Samlet svekker dette tilgjengelig reservekraft akkurat når systemet trenger den.

3. Hva betyr dette for forbrukere og drift

Hitzeflaute gir et karakteristisk døgnmønster: lave priser midt på dagen når sola dominerer, og høye priser om kvelden. Det gir også konkrete muligheter for å redusere eksponering for høye tariffer ved å flytte fleksibelt forbruk. For det første kan elbil-lading, varmtvannsoppvarming og visse industriprosesser legges til soltimene.

Mastheads

For det andre kan smarte styringssystemer og dynamiske prisavtaler gjøre det enkelt å flytte forbruk uten stor ulempe for brukerene.

Praktisk eksempel: en husholdning med tidsstyrt lading og varmtvannsbereder kan lade og varme opp hovedmengden mellom klokken 12 og 16 når solproduksjonen er høy og prisene ofte lave, og dermed unngå å trekke kraft i de kritiske kveldstimene rundt klokken 20 da prisene kan spikre. Flere fagmiljøer peker på at slike tiltak reduserer både husholdningenes kostnader og systemets belastning. Samtidig må operatører huske at noen fleksibilitetskilder kan være begrenset under ekstrem varme, for eksempel dersom fjernvarme- eller enkelte termiske reserveløsninger reduserer uttak på grunn av tekniske eller miljømessige hensyn.

4. Systemgrep og markedsreformer for å møte mønsteret

Analytikere gir et klart svar på hvilke parallelle grep som vil dempe effekten av hitzeflaute: mer korttidslagring, mer fleksibilitet i etterspørselen, og bedre overføringskapasitet mellom regioner. Batterier i nettnære lokasjoner kan absorbere overskuddssol midt på dagen og levere det samme døgnet ved behov. Tidsriktige priser, smarte ladeløsninger og incentivordninger kan flytte forbruk ut av kveldstoppen. Bedre tverrnasjonale overføringskabler gjør at et område med underskudd kan importere fra et område med overskudd i ekstreme timer.

Markedsdesignet må også fremme kortvarig fleksibilitet. Økt bruk av aggregatører og virtuelle kraftverk kan utnytte mange små fleksibilitetskilder i stor skala, og gi tilbydere av fleksibilitet en klar inntektsvei. Fagmiljøet understreker at prispeaks ikke bare er et problem men også et klart markedsignal om hvor investeringer og innovasjon etterspørres. Likevel krever dette endringer i tekniske systemer, regulering og insentivstrukturer for å fungere i praksis.

5. Hva myndigheter og nettoperatører bør prioritere

For å realisere løsningene trengs samordning mellom regulatorisk rammeverk, nettet og markedet for fleksibilitet. Typiske prioriteringer eksperter nevner er raskere utrulling av batterikapasitet i nettnære lokasjoner og tilpasning av nettkostnadsmodeller for å belønne forbrukerrespons. Videre er investering i økt overføringskapasitet mellom regioner viktig for å redusere behovet for lokal reservekraft.

Operatører og markedsaktører må forbedre prognoseverktøy og prissignaler slik at handel og dispatch tar høyde for sannsynlige hete- og stillestandsmønstre. Systemplanlegging bør også skille mellom sommer- og vinterrisiko, fordi hitzeflaute endrer timingen av etterspørsel og produksjon innen døgnet, ikke bare mellom dag og natt. Enkelte stemmer i debatten peker på at rollene til fleksible termiske anlegg og langsiktige investeringer i kapasitet må vurderes på nytt, men det er et politisk og markedsmessig spørsmål som krever avveining mellom kostnad, utslippsmål og forsyningssikkerhet.

Arbeidsmatrise, i korte trekk: For det første, mer korttidslagring. For det andre, gjøre etterspørselen mer fleksibel med tidstro priser og smarte ladeordninger. For det tredje, bygge overføringskapasitet og forbedre prognoser. For det fjerde, legge til rette for aggregatører og virtuelle kraftverk som kan samle små fleksibilitetskilder.

Praktiske råd for husholdninger og bedrifter

For sluttbrukere med tidstyringsmuligheter er regelen enkel: planlegg det viktigste forbruket til soltimene. Har du elbil, sett lading til ettermiddagens solperiode. Har du varmtvannsbereder med styring, fyll det om dagen. For større virksomheter med fleksibelt forbruk kan det lønne seg å inngå avtaler om tidsstyrt forbruk eller delta i fleksibilitetsmarkeder for å få betalt for å flytte forbruk vekk fra kveldstoppen.

Et praktisk scenario: en mellomstor produksjonsbedrift med mulighet til å flytte deler av kvern- og tørkeprosesser kan redusere sitt strømforbruk mellom klokken 18 og 22 og i stedet kjøre disse jobbene mellom klokken 10 og 15. Dette vil ikke bare kutte direkte strømkostnader i timer med skarpe price spikes, men også redusere påkjenningen på lokalnettet og senke behovet for reservekraft.

Eksempel fra analysen: Gem Energy Analytics peker på at sommeren 2025 ga et par timers svært høye priser rundt klokken 20 i et mønster som skiller seg fra vintersesongens langvarige press. Det er disse korte, intense spike-timene som gir størst økonomisk konsekvens for kunder uten fleksibilitet.

Related Articles

Det konkrete læringspunktet fra 1. juli 2025 er at korte, intense prispeak rundt klokken 20 rammer kunder uten fleksibilitet hardest, og det er nettopp disse spike-timene som gjør korttidslagring og smarte prisavtaler viktigst å prioritere.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.