Tore Renberg krever formuleringen «skrevet uten hjelp fra djevelen» på omslaget til sin nye roman. I et intervju med Vårt Land, mens han forbereder utgivelsen i august, sa 53-åringen at han særlig retter kritikk mot generativ kunstig intelligens og språkmodeller: «KI er en djevel innenfor alt som handler om menneskelig tenkning og de kreative fagene». Han har bedt forlaget om at ingen KI skal brukes i arbeidet med boka, og utgivelsen blir et tidlig, konkret testtilfelle for hvordan kravet og forlagets kontraktspraksis framstår for publikum. Renbergs tyngde som en etablert forfatter gjør dette til et prinsipp som kan få ringvirkninger i bransjen.

I samtalen med Vårt Land utdypet Renberg at det er særlig generativ kunstig intelligens og språkmodeller han peker på som problemet.

1. Hva Renberg faktisk sa og hvorfor det betyr noe

Tore Renberg satte tonen klart i intervjuet: han beskrev kunstig intelligens som en moralsk og praktisk grense i det kreative arbeidet. Sitater fra samtalen gjør det tydelig at dette ikke var en nyansert teknologidebatt, men et prinsipielt standpunkt. «KI er en djevel innenfor alt som handler om menneskelig tenkning og de kreative fagene», sier Renberg, 53 år. Uttalelsen markerer hvor han mener linjen går for bruk av generativ KI i litteratur og redaksjonelt arbeid.

Renbergs tyngde som avsender gjør utsagnet mer enn en personlig preferanse. Han er kjent for Jarle Klepp-serien og for de såkalte Teksas-bøkene, debuterte i 1995 og mottok Tarjei Vesaas’ debutantpris. Som en etablert forfatter med lang forfatterskap og en profil i norsk offentlighet gir hans krav tyngde og blir et synlig eksempel andre forfattere og forlag må forholde seg til.

2. Hva forlaget Oktober bekrefter

Forlagssjefen i Oktober bekreftet overfor Vårt Land at forlaget ikke bruker KI til å lese eller redigere tekst, og at normalkontrakten inneholder en bestemmelse om at bruk av KI ikke skal finne sted uten samtykke fra den andre parten. Forlaget understreker også at Oktober «utgir kunst skapt av mennesker», og at språket er forlagets viktigste verktøy.

Det er viktig å skille mellom bekreftelsen av praksis og detaljer om kontraktsformuleringene. Kilden viser at Oktober har en klausul som krever samtykke, men de konkrete formuleringene i normalkontrakten er ikke gjengitt ordrett i intervjuet. Likevel illustrerer Oktobers praksis en praktisk modell: både et prinsipielt standpunkt og en kontraktsmessig mekanisme som kan håndheves ved behov.

3. Fire praktiske steg for forfattere som vil følge Renbergs eksempel

Renbergs sak tilbyr et pragmatisk mønster flere forfattere kan bruke. Her er trinnene stavet ut, kombinert med hva Renberg faktisk gjorde som et virkelighetsnært eksempel.

For det første, ta tidlig stilling og kommuniser det klart. Renberg gjorde dette ved å si uttrykkelig at han ikke ønsket KI-involvering i arbeidet med romanen. I praksis betyr det at du tidlig i samtalen med forlaget sier om du ønsker at manus, korrektur og redaksjonelt arbeid skal være fri for KI-assistanse. Dette er ikke bare et spørsmål om preferanse, det er et valg som påvirker arbeidsdelingen mellom forfatter, redaktør og eventuelle eksterne korrekturlesere.

Mastheads

Arbeidsscenario: Når du møter redaktøren første gang, legg fram kravet som et punkt i møtereferatet: at alle ledd i tekstbehandlingen skal utføres av mennesker uten bruk av generativ KI, med mindre annet er skriftlig avtalt.

For det andre, krev en kontraktsklausul som fanger ønsket. Oktober forteller at deres normalkontrakt har en bestemmelse om at bruk av KI ikke skal skje uten samtykke. Forfattere som ønsker samme vern bør be om en tilsvarende klausul i kontrakten, eller et tillegg som eksplisitt forbyr bruk av KI i lesing, redigering, korrektur og andre tekstbehandlingsoperasjoner uten forfatterens skriftlige samtykke.

Praktisk råd: Be om at klausulen nevner hvilke arbeidsoperasjoner som omfattes, for eksempel manusgjennomgang, språkvask, kopiredigering og metadataarbeid. Selv om den konkrete ordlyden i Oktobers kontrakt ikke er sitert ordrett i kildematerialet, bekrefter forlaget eksistensen av en slik klausul og administrerer praksis gjennom standardkontrakten.

For det tredje, få skriftlig bekreftelse på praksis og samsvar. Renbergs sak viser at forlagssjefen kunne bekrefte praksis offentlig overfor media. Forfattere som er avhengige av at arbeid skjer uten KI-støtte, bør be om en signert erklæring eller et kontraktstillegg som dokumenterer at forlaget ikke vil bruke KI til lesing, redigering eller andre deler av tekstbehandlingen uten eksplisitt samtykke.

Scenario: En forfatter får fra forlaget et signert vedlegg som lyder som en bekreftelse på at ingen KI-verktøy vil bli brukt. Selv om kildene ikke gjengir en standardtekst, viser Renbergs og Oktobers fremgangsmåte at skriftlig bekreftelse både er mulig og effektivt for å dokumentere praksis.

For det fjerde, vurder formidling og tydelig merking mot publikum. Renberg har valgt en synlig formulering som skal stå på omslaget, «skrevet uten hjelp fra djevelen». Dette er et konkret valg om hvordan man kommuniserer fravær av KI-bistand til leserne. Forfattere som ønsker tilsvarende synlighet kan diskutere med forlaget hvordan en slik erklæring bør lyde og hvor den bør plasseres.

Praktisk vurdering: En formulering på omslaget eller i bokens metadata gjør det lett for lesere å vite om verket er menneskeskapte eller ikke. Kildene viser kun Renbergs eget valg og Oktobers bekreftede praksis; det finnes ikke en generalisert bransjenorm for slik merking i materialet som er tilgjengelig.

4. Hva dette betyr for forlag, redaktører og bransjen

Oktobers modell er konkret: en intern policy kombinert med en kontraktsklausul som krever forfatterens samtykke. Forlag som ønsker å gi tilsvarende garanti må både kunne dokumentere rutiner og vise til kontraktsmessig dekning. Det innebærer opplæring av ansatte, klare arbeidsflyter som ekskluderer KI i de oppgavene forfatteren har forbeholdt mennesker, og systemer for å håndtere eventuelle avvik.

Begrensningene i dokumentasjonen må også omtales. Kildene dokumenterer enkeltstående valg fra en etablert forfatter og en bekreftet kontraktspraksis hos ett forlag. Materialet gir ikke en uttømmende oversikt over hvor vanlig slike kontraktsbestemmelser er i norsk forlagsbransje generelt. Det sier heller ikke noe om hvordan tredjepartsleverandører, frilansredaktører eller distribusjonstjenester håndteres, og det gir ingen presedens for juridisk tolkning ved brudd på en slik klausul.

Forlag som ønsker å operere i samme spor må altså gjøre flere ting konkret: 1) formulere en klar policy, 2) sørge for at kontraktsmaler inneholder passende klausuler, 3) kunne dokumentere i praksis at maskinell assistanse ikke brukes uten samtykke, og 4) være forberedt på å kommunisere dette både til forfatteren og til publikum. Oktobers uttalelse om at de «utgir kunst skapt av mennesker» er et uttrykk for et verdisett som kan legges til grunn for en slik praksis, men kildene viser ikke hvor utbredt dette er utenfor Oktober.

Related Articles

Neste konkrete milepæl er utgivelsen av Renbergs nye roman i august. Hvordan forfatterens krav og Oktobers kontraktspraksis framstår på omslaget og i kommunikasjonen rundt denne utgivelsen, vil bli et konkret testtilfelle for modellen Renberg og forlaget praktiserer.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.