Grunnbeløpet i folketrygden øker med 6 389 kroner og blir 136 549 kroner fra 1. Mai 2026. Økningen er 4,91 prosent, og Arbeids- og inkluderingsdepartementet sier det gir en beregnet årsvekst i pensjon på 4,37 prosent. Endringen påvirker alderspensjon, uføretrygd, sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og flere grenser som brukes ved beregning av tjenestepensjon. For mange pensjonister og trygdede betyr dette konkrete høyere utbetalinger fra betalinger som reflekterer satsen per 1. Mai.

Du som mottar pensjon eller trygd vil merke tallene direkte på konto. Grunnbeløpet, ofte forkortet G, er nøkkeltallet som mange ytelser og terskler i folketrygden knyttes til, og en økning på 4,91 prosent løfter grunnlaget for utbetalingene. Regjeringen gjorde endringen kjent i trygdeoppgjøret, og Arbeids- og inkluderingsdepartementet publiserte tallene i trygdeoppgjørets pressemelding. Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng sa i pressemeldingen at "Årets trygdeoppgjør gir landets om lag 1,5 millioner alderspensjonister og trygdede mer å rutte med. I en urolig tid er det viktig for Arbeiderparti-regjeringen å sikre økonomisk trygghet for pensjonister og trygdede."

Hva endringen betyr for utbetalingene

Når G heves, følger en rekke ytelser og satser med. Det vil normalt si at faste beløp som minsteytelser øker med samme eller nær samme prosent som grunnbeløpet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyser at årets oppgjør gir en beregnet årsvekst i pensjonen på 4,37 prosent. Konkret er noen av de nye satsene som ble presentert i trygdeoppgjøret:

En særskilt sats for enslige minstepensjonister med full trygdetid er satt til 293 062 kroner. Den ordinære minste pensjonssatsen er 242 509 kroner, mens en høyere sats er 255 191 kroner avhengig av ektefelles inntekt eller trygdesituasjon. Det finnes også nye garantipensjonssatser og justerte minsteytelser for uføretrygd som fulgte oppgjøret, tallene ble offentliggjort i trygdeoppgjørets pressemelding.

Endringen påvirker dessuten hvilke inntekter som teller for opptjening og beregning. Tak og grenser som uttrykkes som et antall ganger G flyttes opp tilsvarende. For dagpenger er øvre tak angitt til 6 G, som etter oppgjøret tilsvarer 819 294 kroner.

Mastheads

Når grunnbeløpet stiger, øker altså også dette taket automatisk, og flere personers inntekt kan komme inn under eller over aktuelle terskler.

For noen pensjoner kan prosentendringen avvike noe fordi enkelte utbetalinger reguleres etter egne regler. Likevel vil mange faste ytelser følge G direkte. NAV og fagkilder forklarer at G brukes for å beregne alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, foreldrepenger og barnepensjon, samt i regelverket for obligatorisk tjenestepensjon.

Hva arbeidsgivere og du bør gjøre nå

Hvis du er arbeidsgiver eller administrerer lønn og pensjon i en bedrift, kan flere grenser og prosentregler flytte seg. Endringer i G påvirker blant annet hvilke inntektsnivå som gir rett til opptjening eller fører til avkortning ved ytelser. Arbeids- og sosialdepartementet fastsetter grunnbeløpet hvert år per 1. Mai, basert på forventet lønnsvekst og en korreksjon hvis fjorårets forventning avvek fra faktisk lønnsvekst. Nye satser offentliggjøres normalt i forbindelse med trygdeoppgjøret, men de gjelder tilbakevirkende fra 1. Mai samme år.

Først, for deg som mottar pensjon eller trygd: logg inn på din pensjonsoversikt for å se hvordan dine utbetalinger endres, og sjekk NAVs offisielle nettsider for oppdaterte tabeller og detaljer om akkurat din ytelse. NAV vil i praktisk forstand være kilden til hva som endres for den enkelte ytelsen.

Deretter, for arbeidsgivere: kontakt lønns- eller pensjonsleverandøren. Be om bekreftelse på hvordan økt G påvirker beregninger for OTP, eventuelle fritaksgrenser og rapportering. Flere beregningsregler bruker ganger G som grunnlag, så automatiske oppdateringer i lønnssystemer må kontrolleres.

Til slutt, dersom du er usikker på kvantumet i endringen: husk at konkrete utbetalinger og prosentendringer kan variere mellom ytelser. Noen pensjoner vil følge årsveksten på 4,37 prosent som Arbeids- og inkluderingsdepartementet opplyser, mens andre reguleres etter egne bestemmelser som kan gi litt annen effekt.

Regjeringen har gjort vedtaket klart via trygdeoppgjøret, og de nye satsene gjelder fra 1. Mai 2026. For de som mottar faste ytelser betyr det økte beløp fra og med betalinger som reflekterer denne satsen.

Related Articles

Neste faste dato for fastsettelse av grunnbeløpet er 1. Mai 2027, inntil da gjelder den nye satsen på 136 549 kroner.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.