En domstol avviste 6. mai Marius Borg Høibys krav om å flytte fra varetekt til hjemmet på Skaugum mot elektronisk overvåking, og Oslo tingrett har satt 15. juni 2026 som dato for endelig dom. Høiby er 29 år og står tiltalt på 32 punkter, blant dem anklager om voldtekt. Påtalemyndigheten har krevd minst sju års fengsel. For deg som følger saken er datoen 15. juni det neste konkrete, og forsvaret har varslet anke av varetektsavgjørelsen.

Du som følger rettssaken mot Marius Borg Høiby har ett tydelig spørsmål: kan han slippe ut av varetekt før dommen? Svaret fra Oslo tingrett var nei. Den 6. mai fremmet Høiby et krav om å bli løslatt fra fengsel og overført til boligen han tidligere bodde i på Skaugum, underlagt overvåkning med fotlenke. Kravet ble avslått etter kort overveielse av tingrettsdommer Hans Nikolai Førde.

Hva retten la vekt på

Retten pekte konkret på flere forhold som talte mot løslatelse. Dommeren fant at det fortsatt forelå en betydelig risiko for gjentakelse, og viste særlig til tidligere brudd på besøksforbud. Flere av de kriminelle forholdene som er anmeldt, antas å ha skjedd i den boligen Høiby ville flytte tilbake til. Retten mente også at tilgang til telefon i dette hjemmet kunne gi ham kontakt med de fornærmede.

Forsvaret hevdet at elektronisk overvåking og sonebegrensning kunne hindre brudd på forbud, men dommeren konkluderte med at usikkerheten var for stor til å gi slipp på varetekten. Dette betyr at Høiby må betale prisen for den vurdering retten nå har gjort om faren for gjentakelse og muligheten for kontakt med fornærmede, selv om forsvaret tilbød en teknisk løsning med fotlenke.

I retten sa Høiby ifølge referater at soning i isolat var vanskelig for ham. Han beskrev «svært lite menneskelig kontakt, bare to eller tre besøk i uken», og han beskrev egne plager: «Jeg føler meg mer passiv, jeg har problemer med å sove, jeg mister appetitten, og jeg får skjelvinger.» Retten tok dette til etterretning, men fant at helseplagene ikke veide tyngre enn risikoen for gjentakelse og for å bryte pålegg om ikke å oppsøke fornærmede.

Saken som nå avgjøres i retten er omfattende. Tiltalen mot Høiby består av 32 punkter. Noen av punktene gjelder voldtekt. I tillegg inneholder tiltalen påstander om trusler, fysisk vold mot tidligere partnere og flere anklager om brudd på besøksforbud.

Politiet har i etterforskningen samlet omfattende vitneforklaringer og i enkelte tilfeller besluttet kortvarige pågripelser eller arrestasjoner.

Mastheads

Høiby har erkjent enkelte mindre overtredelser. Ifølge dokumentasjonen omfatter disse narkotikarelaterte forhold, brudd på besøksforbud og trafikkforseelser. Forsvaret bestrider de mest alvorlige anklagene, mens påtalemyndigheten har lagt ned påstand om minst sju års fengsel.

Forsvaret har også rettet oppmerksomhet mot mediepresset omkring saken, og anført at Høiby har vært særlig utsatt som følge av familieforbindelsene til kronprinsessen. Forsvaret reagerte umiddelbart på kjennelsen om å opprettholde varetekten, og har varslet anke mot beslutningen.

Det er viktig å merke seg at Høiby ikke har kongelig tittel, han har ingen offisielle oppgaver og han står ikke i arvefølgen. Likevel har familierelasjonen bidratt til sterk medieoppmerksomhet rundt etterforskningen og rettssaken.

For deg som følger saken praktisk betyr rettens beslutning to ting. Først, Høiby forblir i varetekt frem til en endelig avgjørelse. Så, forsvarets anke av varetektskjennelsen kan gi en egen juridisk prosess som handler om løslatelse før rettsbehandlingens avslutning. Begge spor er aktive: hovedsaken med tiltale og straffeutmåling, og kjennelsen om varetekt som forsvaret vil prøve å omgjøre.

Oslo tingrett har satt av 15. juni 2026 til å avsi dom i hovedsaken. Det er denne datoen som er det neste faste punktet i kalenderen for saken. Etter domsavsigelsen er det ventet at både påtalemyndigheten og forsvaret vil gi umiddelbare reaksjoner, og slike meldinger vil være de første offentlige signalene om neste juridiske steg.

Slik saken ligger an, er det to spørsmål som deler oppmerksomheten. Først, hva slags straff gir retten dersom tiltalen fører fram eller deler av den blir funnet for retten?

Påtalemyndighetens påstand om minst sju års fengsel setter en klar ramme for hvilke straffer som diskuteres. Andre delspørsmål er knyttet til bevisførselen som gjelder de mest alvorlige tiltalepunktene, inkludert anklagene om voldtekt.

For deg som vil ha oppdateringer: følg domsavsigelsen i Oslo tingrett 15. juni 2026 og meldinger fra forsvaret eller påtalemyndigheten samme dag. Hvis du ønsker direkte nyhetsvarsler, vil dette være tidspunktet hvor saken tar sitt neste, offentlige juridiske skritt.

Related Articles

Oslo tingrett avsier dom 15. juni 2026. Opprinnelig rapportert av mirror.co.uk.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.