Programleder Helene Sandvig er tilbake på NRK med dokumentarserien «Barbeint i snøen», som fra mandag 16. Mars 2026 utforsker den uforklarlige døden til 28 år gamle Lina, som ble funnet naken og død i snøen på den svenske vestkysten i november 2022.

Et mystisk dødsfall i snøen

I november 2022 gikk en ung norsk kvinne ved navn Lina inn på et svensk hotell, bemerkelsesverdig nok barbeint til tross for kulden og snøfallet. Kvelden etter ble hun funnet død utenfor et forlatt sommerhus. Politiet mistenkte først en kriminell handling, noe som utløste en drapsalarm. Denne teorien ble imidlertid senere avvist, og myndighetene utelukket også selvmord. Omstendighetene rundt Linas død forble dypt urovekkende og uforklarlige.

Lina was only 28. Family and friends remembered her as brave, fair-minded, and kind. She'd faced personal struggles, but she was also athletic and ambitious—she even won silver at the Norwegian boxing championships in 2017. Hennes plutselige og brutale slutt etterlot moren, Camilla, med et vell av ubesvarte spørsmål. Fem måneder etter Linas bortgang, i april 2023, tok Camilla kontakt med Helene Sandvig, desperat etter hjelp til å sette sammen hva som egentlig hadde skjedd.

Jakten på svar starter i Sverige

Moren, Camilla, slet spesielt med ett spørsmål: Kunne Linas liv ha vært reddet? That doubt led Camilla to Helene Sandvig, who now takes on the task of unraveling the case across three episodes of 'Barefoot in the Snow.' Sammen med Camilla følger Helene Sandvig Linas siste spor, og graver dypt for å avdekke sannheten bak det brå og brutale dødsfallet. Camilla uttrykker et sterkt ønske om rettferdighet for datteren, og mener Linas historie må frem i lyset.

Sandvig heads to Sweden's west coast—nearly 20 miles from Lina's home in Oslo—to figure out why Lina ended up there, naked and seemingly confused. Hun møter politimannen som ledet den første etterforskningen, og nye navn og spor dukker opp. Along the way she uncovers stories from locals—a woman with a horse, staff at a sports shop—who witnessed dramatic events in the days before Lina died. Multiple people had worried about this shoeless stranger, afraid she wouldn't survive the cold, since she seemed both withdrawn and disoriented. Flere varslet nødetatene den dagen, uten at det førte til den hjelpen Lina trengte.

Helsevesenets svikt og morens kamp

Kvelden før Lina døde, ble hun kjørt til et sykehus i Trollhättan med ambulanse. Hun var barbeint og viste tydelige tegn på vrangforestillinger. Ambulansejournalen beskrev hvordan Lina snakket om «många kånstiga sakar og tankar om de andliga striderna» og trodde hun var «magisk stark och hadde kraften att hela sig själv». Ambulansepersonell og vanlige folk som møtte henne var alvorlig bekymret for hennes tilstand.

De beskrev hennes føtter som røde av kulde, med blemmer og små sår.

Yet after a brief encounter just inside the psychiatric emergency unit, a psychiatrist concluded Lina was 'clear and oriented, coherent, able to account for herself, absolutely refusing psychiatric admission, no suicidal communication [...] no signs of psychosis.' Linas forklaring om at hun hadde mistet skoene og skulle kjøpe nye ble akseptert som logisk. In the middle of the night, in a snowstorm, Lina was sent out alone—barefoot, phone dead—left to fend for herself. Linas mor, Camilla, stiller spørsmål ved hvordan dette var mulig, og peker på at vanlige folk og ambulansepersonell skjønte at datteren trengte hjelp, mens de profesjonelle i helsevesenet mente hun kunne ta vare på seg selv. Hun mener en bartender ville tatt mer ansvar for en tynnkledd, beruset person.

Helene Sandvigs engasjement for de vanskelige historiene

Sandvig has built a reputation for telling complex, vulnerable stories, and she's never shied away from sharing her own experiences. She's spoken openly about her father's dementia, the helplessness she felt, and the impossible choices her family had to make for him. Her father spent over 40 years as a journalist—at Aftenposten among others—and cared deeply about justice and human dignity, values Helene carries into her own work. She's emphasized the importance of being honest about life—the good and the bad—and believes vulnerability shouldn't be hidden.

That approach makes her the right person for Lina's story, especially since the family wants the case examined to expose systemic failures. She's taught her three daughters to talk about hard things, to be themselves, and to meet others with openness and genuine curiosity. The woman stresses that life isn't always simple, and that pain hurts less when you share it with people you love. That drive to uncover truth and give voice to the wronged is what powers 'Barefoot in the Snow.' The family is united: Lina's story needs to be told because we all have a responsibility to protect the most vulnerable among us.

Related Articles

Who bears responsibility for Lina's death? Could her life have been saved? Those questions still hang unanswered as Camilla waits.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.