Økte handelspolitiske spenninger kan svekke langsiktig avkastning i amerikanske aksjer, advarer Harald Magnus Andreassen, sjefsøkonom i Sparebank 1 Markets. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1, anbefaler at sparere vurderer geografisk spredning i fondsporteføljen.

Hva ekspertene sier

Harald Magnus Andreassen, sjefsøkonom i Sparebank 1 Markets, sier rett ut at vi ikke nødvendigvis har sett alle effektene av økt tollsatsutspill fra USA. "Langsiktig avkastning, som vil si de neste fem til ti årene, i USA kan derfor bli dårlig," uttalte han. Han peker på at handelspolitikk som øker kostnader og svekker internasjonal handel kan gi mindre effektivitet i økonomien — og dermed lavere avkastning enn investorer forventer.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1, understreker at mange globale indeksfond i praksis er tungt vektet mot noen få amerikanske teknologiselskaper. Gundersen anbefaler at sparere vurderer om de vil selge seg delvis ned i brede globale fond og overføre kapital til europeiske eller nordiske fond, eller finne fond som gir eksponering mot land de tror vil vokse fremover.

Markedet: rekord og motstridende signaler

Samtidig som advarsler mot USA kommer fra enkelte økonomer, har det amerikanske aksjemarkedet vist styrke. Dette viser hvor splittet bildet er: på kort sikt kan enkelte indekser sette nye toppnivåer, mens strukturelle endringer i handel og prisfastsettelse kan dempe avkastningen i årene som kommer.

Mastheads

Det gjør beslutningen vanskelig for private sparere. Høy prising av visse markeder — særlig de største amerikanske selskapene — betyr at svingninger får større effekter i et globalt fond enn mange tror. Når et fåtall selskaper utgjør en stor del av indeksen, øker også konsentrasjonsrisikoen.

Hva det betyr for din fondssparing

Det viktigste, ifølge både Andreassen og Gundersen, er tidshorisonten. Har du penger du trenger om få år, er risikoen ved å eie tungt vektede aksjefond høyere enn for en sparer med lang horisont. Andreassen sier at for dem som ønsker lav risiko i stedet for potensiell høy avkastning, kan det være mer lønnsomt å ha penger i banken enn å sitte i aksjer akkurat nå.

Gundersen anbefaler konkret at sparere ser på fordelingen i porteføljen. Han sier at det kan være fornuftig å redusere beholdningen i globale fond som er tungt eksponert mot noen få amerikanske storselskaper, og i stedet øke andelen i fond med europeisk eller nordisk eksponering, eller i fond som retter seg mot markeder man har tro på. Han påpeker også at dette ofte krever samtale med rådgiveren i banken for å finne en løsning som matcher risiko- og avkastningsprofilen til den enkelte.

Begge ekspertene er også opptatt av at sparere må tåle at det svinger. Markeder går opp og ned. Noen topper blir satt samtidig som grunnleggende forhold endrer seg. Å ignorere enten prisnivå eller endringer i handelspolitikk kan gi overraskelser.

Praktiske grep sparere kan vurdere

Det finnes ingen enkel fasit. Fra intervjuene følger noen konkrete grep som samsvarer med advarslene og mulighetene ekspertene peker på:

  • Sjekk tidshorisonten: Har du kort horisont bør du være mer defensiv. Lang horisont gir mer spillerom for å tåle svingninger.
  • Se på geografi: Hvis et globalt fond er tungt vektet mot USA, får du mindre spredning enn forventet. Vurdér å justere mot Europa, Norden eller andre regioner du har tro på.
  • Vurder konsentrasjonsrisiko: Høyt vektede selskaper i en indeks øker risikoen for store svingninger i fondet.
  • Snakk med rådgiver: Tilpass eventuelle endringer i fordelingen til din risiko- og avkastningsprofil.

Related Articles

Velg fordeling etter din tidshorisont og risikovillighet, og søk råd ved behov. «Langsiktig avkastning, som vil si de neste fem til ti årene, i USA kan derfor bli dårlig,» sa Harald Magnus Andreassen, sjefsøkonom i Sparebank 1 Markets.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.