44 til 67 milliarder kroner i planlagte investeringer står på spill hvis EU skjerper taksonomikriteriene slik at norsk vannkraft mister tilgang til grønn finansiering. Finansminister Jonas Gahr Støre, klimaminister Espen Barth Eide og energiminister Terje Aasland advarer i et brev til EU-kommisjonen om at forslaget, som knytter taksonomien tettere til EUs vanndirektiv, stiller strengere krav til miljøpåvirkning og vannkvalitet. Endringen kan ekskludere store deler av norsk vannkraft fra grønn merkeordning og true prosjektfinansiering for blant annet Statkrafts planlagte anlegg og oppgraderinger. Kommisjonen venter samtidig med en handlingsplan for elektrifisering som skal legges fram til sommeren, og de endelige taksonomiforslagene ventes omtrent samtidig

Konsekvensen kan bli at store deler av norsk vannkraft mister tilgang til grønn finansiering, fordi kommisjonen vil knytte taksonomikriteriene tettere til vanndirektivet og stille strengere miljøkrav.

Forslaget om revidert taksonomi bygger på arbeid som startet etter at regelverket ble foreslått i 2020 og trådte i kraft i 2022. Kommisjonen har foreslått å samordne taksonomikravene med EUs vanndirektiv, og dermed knytte adgang til grønn finansiering tettere til krav om vannkvalitet og miljøpåvirkning. Ifølge kilder har kommisjonen ennå ikke svart på detaljspørsmål om mulige unntak, og en talsperson, Paula Pinho, har pekt på at kommisjonen først vil kommentere når endelige forslag foreligger.

I brevet til kommisjonen gjør finansminister Jonas Gahr Støre, klimaminister Espen Barth Eide Bjelland-Eriksen og energiminister Terje Aasland det klart at en slik samordning ikke er tilstrekkelig, fordi kommisjonens forslag ikke åpner for de samme unntakene som vanndirektivet gjør. Ministerne advarer om at dette kan gjøre store deler av norsk vannkraft utilgjengelig for grønn finansiering og dermed sette planlagte investeringer på flere milliarder euro i fare.

Norsk kraftforsyning er tungt avhengig av vannkraft. Et representantforslag i Stortinget peker på at vannkraft leverer om lag 87 prosent av den elektriske kraften i Norge, tilsvarende cirka 137 TWh, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslo i 2020 et teknisk-økonomisk potensial på 216 TWh. Pågående og planlagte investeringer i oppgradering og nybygg viser størrelsen på kapitalbehovet som nå står på spill.

Mastheads

Statkraft har sendt en konsesjonssøknad for et prosjekt beregnet til opptil 4 milliarder kroner, et arbeid som skal erstatte og øke kapasiteten i Nore-anleggene fra 263 MW til 500 MW og kunne øke årlig produksjon med 0,13 til 0,26 TWh. Utover dette har Statkraft varslet investeringsplaner på mellom 44 og 67 milliarder kroner for oppgradering av vann- og vindkraftanlegg.

Norsk Hydro har også advart mot at strammere taksonomikriterier kan ekskludere investeringer i vannkraft.

Samtidig er det blitt etablert forsknings- og innovasjonsinitiativer som skal gjøre produksjonen mer miljøvennlig. Det nye nasjonale forskningssenteret RenewHydro er nylig lansert med 370 millioner kroner i støtte over åtte år for å utvikle smartere vannkraftteknologi, med NTNU som vertsinstitusjon og NHH som hovedforskningspartner. RenewHydro skal forske på tekniske, økonomiske og klima- og miljømessige rammebetingelser for å bedre forene kraftproduksjon og naturhensyn.

Regulatorisk og faglig press øker parallelt med investeringsbehovet. En studie fra forskningssenteret HydroCen, publisert av NINA, viser at bransjen selv vurderer bærekraften som høy, men at det er stor variasjon i hvordan selskaper håndterer miljøtiltak og tilpasning til nye krav om bærekraftig finansiering. Studien peker på høye kostnader, teknisk usikkerhet og uklare regelverk som barrierer for gjennomføring av miljøtiltak.

Det internasjonale EØS-tilsynet ESA har uttrykt misnøye med Norges gjennomføring av vilkårsrevisjoner og behandlingen av eldre kontra nyere anlegg, og vurderer å bringe saken inn for EFTA-domstolen. Denne kombinasjonen av utenlandsk tilsyn, strengere finanskriterier og intern faglig variasjon gjør beslutningsrommet trangere for kraftselskapene.

Stakeholderne trekker i ulike retninger. Regjeringsministrene og store energiselskaper advarer om at strengere taksonomikrav vil redusere tilgang på grønn kapital og dermed hemme nødvendig oppgradering og økt fleksibilitet i kraftsystemet. På den andre siden peker forskningsmiljøer og enkelte aktører på at strengere miljøstandarder er nødvendige for å beskytte biologisk mangfold og vannkvalitet. Den nye forskningsinnsatsen gjennom RenewHydro er et uttrykk for forsøk på å forene disse hensynene.

Det som mangler i debatten er et klart og konsistent regelverk som både anerkjenner nødvendigheten av investeringer i kapasitet og modernisering, og samtidig stiller målbare krav til miljø og vannkvalitet. Forskere har anbefalt at regulatoriske rammeverk tydeliggjøres, at økonomiske insentiver vurderes, og at arbeid for å øke samfunnsaksept for oppgraderinger prioriteres, men disse forslagene krever at finansieringskriteriene ikke stenger ute prosjekter før tekniske og miljømessige løsninger er testet og implementert.

Related Articles

Tallet som henger i luften er konkret: milliarder kroner i planlagte investeringer fra blant annet Statkraft, i tillegg til enkeltprosjekter som Nore på rundt 4 milliarder kroner. Hvis kommisjonens endelige taksonomi ikke åpner for samme type unntak som vanndirektivet, kan disse prosjektene miste tilgang til grønn finansiering. Kommisjonens handlingsplan for elektrifisering og de endelige taksonomiforslagene ventes til sommeren; det blir den avgjørende milepælen for om disse investeringene kan sikres grønn kapital.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.