I en fullsatt sal under LOs representantskapsmøte i Oslo tirsdag ble tallet som preger ukens pensjonsdebatt trukket fram. 19 500 personer begynte å ta ut alderspensjon i 1. Kvartal 2026, 750 flere enn i samme periode i 2025, ifølge Nav. Navs avdelingsdirektør Ole Christian Lien sa at økningen henger sammen med reformen av AFP i offentlig sektor, som fra januar 2025 gjorde det mer lønnsomt å kombinere jobb og tidlig uttak av AFP. LO presenterte samtidig en plan for å endre AFP i privat sektor og har pekt på høsten 2026 som neste konkrete milepæl i prosessen.

Med delegater tett i salen og blikk vendt mot talerpodiet ble Navs ferske tall gjort konkrete for fagbevegelsen. Tallene fra første kvartal brukes nå som grunnlag i LOs forslag til endringer i privat AFP og som bevis på at reglene i offentlig sektor kan ha påvirket arbeidstilbudet blant eldre arbeidstakere.

Nav-tallene som forklaringsramme

Nav registrerte en økning i antallet som startet uttak av alderspensjon fra 62 år i 1. Kvartal 2026 sammenlignet med samme kvartal i 2025. Nav skriver videre at mange som tar ut alderspensjon fra 62 år samtidig fortsetter i jobb. Ved utgangen av mars 2026 mottok et betydelig antall personer alderspensjon, flere enn ett år tidligere og flere enn for ti år siden.

Tallene illustrerer hvordan et regelverk kan skifte insentivene for uttak og arbeid, særlig for dem som står midt i overgangsfasen mellom arbeid og pensjon.

LOs forslag og utfordringene i privat sektor

På møtet presenterte LO en konkret plan for å endre AFP i privat sektor med mål om å spikre en ny modell denne høsten. LO-leder Kine Asper Vistnes sa at de ønsker å fjerne de såkalte "AFP-fellene" der arbeidstakere som mister jobb eller blir syke rett før fylte 62 risikerer å miste hele ekstrapensjonen. Forslaget legger vekt på en opptjeningsmodell, der hvert år i en AFP-bedrift teller, framfor dagens kvalifikasjonsordning hvor man ofte får alt eller ingenting.

Hvordan AFP fungerer i privat sektor i dag varierer kraftig fordi ordningen er knyttet til tariffavtaler og fordi dekningen ikke er lik i alle bransjer. LO beskriver prosessen som et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene.

Finans Norge har pekt på at enkelte bransjer har høy dekning av AFP, noe som gjør en felles løsning krevende å utforme uten å skape vinnere og tapere mellom sektorer.

Praktiske vilkår for privat AFP finnes i detalj på rådgiversider og i pensjonskasser. Ifølge en veiledning fra Smartepenger må man blant annet ha pensjonsgivende inntekt over 1 G, som per 1. mai 2026 er 136 549 kroner, og normalt ha jobbet i en AFP-bedrift minst 7 av de siste 9 årene ved fylte 62 år for å ha rett til privat AFP. AFP i privat sektor er livsvarig og kan tas ut fra 62 år, men reglene for kombinasjon med inntekt og for ansiennitetskrav varierer mellom ordninger og tariffområder.

Offentlig og privat AFP følger fortsatt ulike regelsett, og ulike årskull har ulike rettigheter.

LO vil nå forsøke å overføre denne fleksibiliteten til privat sektor gjennom en opptjeningsmodell. LO sier at dersom partene lykkes, kan en ny AFP-avtale iverksettes så fort det er praktisk mulig, sa Kine Asper Vistnes.

At Navs tall viser en økning i tidlig uttak samtidig som mange fortsetter i jobb, gir et politisk signal. Det antyder at regelendringer kan flytte både tidspunktet for uttak og insentivene for å fortsette i arbeid, særlig for de eldste arbeidstakerne. For arbeidsgivere og myndigheter reiser dette spørsmål om tilpasninger i arbeidslivet, og om hvordan en ny privat AFP kan utformes for å unngå AFP-fellene for dem som rammes av jobbtap.

Related Articles

LO har satt høsten 2026 som neste konkrete milepæl for å få på plass den nye AFP-modellen. Opprinnelig rapportert av nettavisen.no.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.