Et formelt tilsyn mot Stø kan gjøre mange boligsalg dyrere og mer tidkrevende. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har startet tilsyn med Stø, selskapet som drifter BankID, etter bekymringer knyttet til regelverk og sikkerhetsnivå. Stø, eid av 104 norske banker, må nå dokumentere hvordan kravene skal oppfylles, og et eventuelt tap av klarering på nivået «høyt» kan få direkte følger for tinglysning, pant og oppgjør i boligmarkedet.

Hva som har skjedd

Nkom har mottatt dokumentasjon fra Stø og har formelt satt i gang et tilsyn. Myndighetene ber om et oppstartsmøte for å legge en plan for videre behandling, opplyser seksjonssjef Sander Norrøne Ask i Nkom. Stø leverer infrastrukturen bak BankID. Selskapet eies av 104 norske banker.

BankID er Norges mest brukte løsning for elektronisk innlogging. Den brukes blant annet for banktjenester, helsetjenester og skattemeldinger. Nå kan ordningen miste klareringen på sikkerhetsnivået som heter «høyt». Hva utfallet blir, er ennå ikke klart.

Hvorfor dette kan ramme boligmarkedet

Eiendom Norge varsler raske og konkrete følger for bolighandlene. Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge, sier at 85 prosent av boligkjøpene nå skjer digitalt med innlogging via BankID. Når store deler av overdragelsen skjer elektronisk, blir også tinglysning, etablering av bankenes pant og oppgjør knyttet til BankID-prosessen.

Hvis klareringen forsvinner, kan disse prosessene bli forsinket. Forsinkelsene kan i sin tur gi senere overtakelse og flytting. Og de kan føre til at kjøpere og selgere trenger mellomfinansiering i lengre perioder. Lauridsen sier det kan gjøre mellomfinansiering dyrere for mange kjøpere.

Konkrete operasjonelle problemer

Dagens digitale arbeidsgang erstattet tidligere papirbaserte signeringsrutiner. Det gjorde tinglysning og oppgjør raskere. Hvis BankID mister et høyt sikkerhetsnivå, kan deler av den digitale kjeden bli utilgjengelig eller kreve alternative løsninger. Det kan bety at dokumenter må signeres manuelt igjen.

Og at flere trinn i vareflyten må skje fysisk eller via mindre effektive systemer.

For banker betyr det ekstra arbeid. De må håndtere midlertidige rutiner for pantsetting og kundeidentifisering. For meglere og kjøpere betyr det mer koordinering, og potensielt flere dager der kjøpere må ha lån til dekning før overtagelse. Slike praktiske problemer gir kostnader. Og de kan stresse markedsprosesser som vanligvis er strømlinjeformede.

Mastheads

Myndighetenes og departementets rolle

Nkom gjennomgår nå dokumentasjonen Stø har levert. Etter oppstartsmøtet vil Nkom legge en plan for fortsettelsen av tilsynet. Hvor lang tid prosessen tar, avhenger av hva dokumentene viser og avfunnet av tilsynet. Departementet har uttalt at det finnes alternativer, men har ikke presisert hvilke offentlige tjenester som eventuelt kan bli berørt.

En avgjørelse om å fjerne eller senke sikkerhetsklareringen vil være et formelt vedtak fra Nkom. Før et vedtak skjer, får Stø mulighet til å redegjøre for tiltak og forbedringer. Nkom vil nøye vurdere om regelkravene er oppfylt før de treffer endelig beslutning.

Direkte berørte parter er banker, meglere, Kartverket og boligkjøpere og -selgere. Mange offentlige tjenester bruker også BankID for innlogging og autorisering. Hvilke tjenester som blir påvirket, er foreløpig uklart. Departementet har pekt på at alternativer finnes, men måten slike alternativer vil fungere på, er ikke beskrevet.

For lånekunder kan endringer bety kortere eller lengre perioder med behov for mellomfinansiering. For banker kan det bety økt administrasjon og behov for å sette opp manuelle prosesser midlertidig. For meglerbransjen kan det bety større risiko for at frister ikke overholdes og at oppgjør må utsettes.

Eiendom Norge har gått offentlig ut med sterke advarsler. Henning Lauridsen sier at konsekvensene kan bli så alvorlige at politiske tiltak blir nødvendige. Han regner likevel med at en eventuell bortfall av klarering først kan skje i en kort periode. Selv midlertidige avbrudd kan gi merkbare følger i boligomsetningen.

Bankene som eier Stø vil være sentrale i å presentere dokumentasjon og mulige tekniske eller organisatoriske løsninger. Stø har fått frist til 22. April for å vise hvordan de skal oppfylle kravene. Nkom har sagt at de vil gjennomgå materialet grundig før de fatter vedtak.

Departementet nevnte at det finnes alternative løsninger til BankID. Men det finnes begrensninger. Alternative påloggingsløsninger må oppfylle samme sikkerhetskrav for tjenester som krever høyt nivå. Og de må kunne brukes i stor skala, i korte frister, hvis et bytte blir nødvendig. Mange av dagens prosesser er tett integrert med BankID. Å bytte system vil kreve både teknisk arbeid og brukervennlige alternativer på kort varsel.

Det handler også om tillit hos brukerne. BankID har lang utbredelse. Å få folk til å bytte til en ny løsning krever informasjon og praktisk støtte fra banker og offentlige instanser.

Hvis klareringen faller bort for en periode, kan bransjen håndtere dette ved å bruke midlertidige rutiner. Men slike løsninger er ofte mindre effektive. Jo lenger en forverring varer, jo mer slår den inn i systemet. Forsinkelser hoper seg opp. De lokale konsekvensene kan bli dyrere mellomfinansiering og press på meglertjenester.

Bransjeaktørene har derfor bedt om klare, avbøtende politiske tiltak. De vil ha løsninger som kan redusere praktiske og økonomiske følgevirkninger for boligkjøpere og banker.

Et tap av klarering på nivå «høyt» vil kunne stoppe eller forsinke digitale overdragelser som i dag forenkles av BankID. Det kan øke behovet for manuelle prosesser og mellomfinansiering. Flere parter i boligkjeden vil få mer arbeid og høyere kostnader.

Related Articles

Nkom har startet formelt tilsyn og vil etter oppstartsmøtet legge en plan for videre behandling. Stø får anledning til å redegjøre for tiltak før Nkom fatter eventuelle vedtak.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.