«Dette er den største endringen for norsk arbeidsliv siden innføringen av åttetimersdagen,» sier LO-nestleder Henriette Jevnaker. Hun reagerer etter at to tingrettsdommer hittil i år har slått fast at deltidsansatte har krav på overtidsbetaling fra første time ut over avtalt arbeidstid. Dommene bygger på to EU-avgjørelser inkorporert i norsk rett gjennom EØS, og begge sakene er anket. Regjeringen har oppnevnt en ekspertgruppe som skal foreslå en løsning innen 1. September i år.

Lesningen av dommene endrer hvem som får hva for ekstra arbeid. To tingrettsdommer hittil i år konkluderer med at deltidsansatte skal ha overtidsbetaling fra første time de arbeider utover sin avtalte arbeidstid. Dommene bygger direkte på to EU-dommer som er tatt inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Begge avgjørelsene er anket, så de er ikke rettskraftige.

Hva dommene betyr i praksis

Konsekvensen er konkret. De to dommene gjelder en tidligere Coop-ansatt og en helsefagarbeider, og begge vant fram i hver sin tingrett. For arbeidsgivere betyr dette potensielt at tillegg som tidligere ble gitt først etter et visst antall timer, nå må utbetales fra første time ut over avtalt stillingsprosent. For deltidsansatte kan det bety mange flere kroner på lønnsslippen ved hver ekstravakt.

LO-nestleder Henriette Jevnaker sier at dommene allerede utgjør norsk rett og krever at arbeidsgivere endrer praksis umiddelbart. Hun karakteriserer utviklingen som betydningsfull og sier: «Dette er den største endringen for norsk arbeidsliv siden innføringen av åttetimersdagen.» Hun sier også at «dette er norsk rett. Det må vi bare akseptere», og mener det er arbeidsgiverpraksis, ikke lovverket, som bør endres straks.

Arbeidsgiversiden, kostnadsbekymringer og politikk

Arbeidsgiversiden har motsatt syn. Spekter opplyser at de har brukt «betydelige ressurser» på å forsøke å overbevise myndighetene om at deltidsansatte ikke skal ha krav på overtidsbetaling fra første time. I den ene rettssaken presenterte Spekter en undersøkelse som ifølge dem viste at 26 prosent av heltidsansatte ville vurdere å gå ned i stilling dersom ekstraarbeid for deltidsansatte ble bedre betalt. Spekter advarer også om kostnader og sier at en praksisendring kan bli kostbar for samfunnet i form av «milliarder av kroner», og at det kan svekke arbeidet med å bygge en heltidskultur.

Mastheads

NHO og KS har valgt en forsiktig linje mens sakene ligger i domstolene. Begge organisasjonene har anbefalt bedrifter og kommuner å unngå å tilby ekstravakter til deltidsansatte samtidig som rettsprosessene pågår.

Det er en praktisk anbefaling som skal redusere økonomisk og organisatorisk usikkerhet for arbeidsgivere og kommunale tjenesteytere.

Regjeringen har erkjent at dommene stiller lovverket på prøve og har besluttet å sette ned en ekspertgruppe. Gruppen skal foreslå en løsning og levere sitt forslag innen 1. September i år. Samtidig er det forventet at saken må opp i Høyesterett for en endelig avklaring, siden tingrettsdommene nå er anket.

Mens partene prosederer, vil både arbeidsgivere og tjenesteytere måtte forholde seg til to parallelle spor. Ett spor er rettsprosessene som kan lede til avgjørelser i ankeinstanser. Det andre er det politiske sporet, der regjeringen og ekspertgruppen vurderer om lover og forskrifter bør justeres for å gi klarhet og håndterbare rammer i arbeidslivet.

For norsk arbeidsliv er spørsmålet om hvem som skal betale lønnstillegg for ekstra arbeid også et spørsmål om organisering. Spekter framholder at endringer kan ha ringvirkninger i hele økonomien.

LO ønsker omvendt at arbeidsgivere ikke skal få vente på lovendringer før de retter opp praksis. Begge linjene har direkte konsekvenser for kommuner, private virksomheter og for grupper av ansatte som i dag arbeider i deltidsstillinger.

Rettssakene og den politiske responsen speiler en grunnleggende spenning i arbeidsmarkedspolitikken.

Related Articles

Ekspertgruppen leverer sitt forslag innen 1. September i år. Sakene er anket og ventes å kreve avklaring i Høyesterett.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.