1 G blir nytt fribeløp for uføre fra 1. Oktober 2026. Det tilsvarer om lag 130 160 kroner, og er en økning fra dagens 0,4 G, rundt 52 064 kroner. Forslaget betyr at mange uføre kan tjene betydelig mer uten avkorting i trygden. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt har ifølge kildene blitt enige, og arbeids- og sosialkomitéen har flertall. Stortingets vedtak innen 20. Juni 2026, og avklaringer om etterbetalinger og NAV-løsninger i løpet av våren 2026, avgjør når endringen får praktisk virkning.

Dette ser ved første øyekast ut som en teknisk justering, men tallet teller. En økning fra 0,4 G til 1 G endrer terskelen som bestemmer når uføretrygden blir redusert. Jeg vil hevde at dette er en inntektsendring som kan endre arbeidsinsentivene for mange mottakere av uføretrygd. Det er også et politisk signal om at kombinasjon av arbeid og trygd skal være enklere å forene.

Hva faktisk endres

Hovedtrekket i forslaget er enkelt. Fribeløpet skal heves til 1 G fra 1. Oktober 2026, ifølge kildene. Folketrygdens grunnbeløp G er oppgitt til 130 160 kroner per 1. Mai 2025. Dagens fribeløp, som ligger på 0,4 G, tilsvarer dermed om lag 52 064 kroner. Med 1 G som fribeløp kan mottakere av uføretrygd tjene vesentlig mer uten at trygden blir trukket.

Stortingets arbeids- og sosialkomité har flertall for en økning. Partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt har ifølge kildene konkretisert et budsjettforslag som inneholder denne endringen. Partiene har også avtalt en overgangsregel. Personer som har fått innvilget uføretrygd i mindre enn to år skal fortsatt kunne tjene inntil 0,4 G uten avkorting. De som har hatt uføretrygd i to år eller mer får adgang til å opptjene mot 1 G.

Endringen vil berøre mange husholdninger. Kildene anslår at om lag 400 000 personer mottar uføretrygd i Norge. For dem som i dag mister trygd når inntekten passerer 0,4 G, innebærer forslaget en klar forbedring i muligheten til å kombinere arbeid og trygd.

Mastheads

Forskning, kostnad og praktisk gjennomføring

Forslaget bygger på et faglig grunnlag. Statistisk sentralbyrå, SSB, leverte rapporten "Utredning av modeller for kombinasjon av arbeidsinntekt og uføretrygd" på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2024.

Denne rapporten er brukt som underlag i vurderingene som ligger til grunn for politisk beslutning.

På budsjettets økonomiside foreligger anslag, men de er ikke entydige. Én beregning som er brakt inn i debatten anslår en årlig budsjetteffekt på 742 millioner kroner. Denne beregningen er dokumentert i ett av oppslagene. Et annet innlegg peker på et alternativt tall på om lag 118 000 kroner i en annen sammenheng, og diskuterer hvordan et slikt beløp påvirker insentivene. Begge disse konkrete tallene forekommer bare i enkeltkilder, og illustrerer at budsjettvirkningen fortsatt er diskutabel.

Det er også administrative detaljer som må på plass. Pensjonistforbundet har meldt inn praktiske og tekniske forhold. Ifølge Pensjonistforbundet ble fribeløpet hevet med virkning fra 1. Oktober i budsjettvedtaket for 2026. Det betyr i praksis at for 2026 kan summen gi et fribeløp på om lag 85 000 kroner dersom man summerer hele året. Skattemessig vil likevel 1 G bli lagt til grunn for 2026, og uføre som midlertidig er blitt trukket for mye, skal få tilbakebetalt dette i 2027.

Pensjonistforbundet advarer mot at etterbetalinger ikke må føre til reduksjoner i andre ytelser, som bostøtte og barnetillegg. De ber om at slike avklaringer skjer i løpet av våren 2026. NAV må også foreta tekniske oppdateringer av sine systemer for at endringen skal gi fullt gjennomslag. Det praktiske gapet mellom politisk vedtak og systeminnstillinger er omtalt i kildene, og må lukkes før mottakere faktisk får full effekt.

Brukerrepresentanter og interesseorganisasjoner har kommentert forslaget. Elisabeth Thoresen, leder i AAP-aksjonen, sier at tiltaket gir uføre mulighet til å delta mer i samfunnet uten trekk i trygd. Rødt-leder Marie Sneve Martinussen omtaler det som et viktig skritt for inntektsmuligheter for dem som kan arbeide. Disse stemmene har preget debatten og gir et bilde av hvilke grupper som ønsker enklere kombinasjonsmuligheter mellom arbeid og trygd.

Det er samtidig et klart skille mellom hva politikerne beslutter og hva forvaltningen må iverksette. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har mottatt SSBs utredning som grunnlag. Nå gjenstår det at Stortinget formelt vedtar endringen i revidert statsbudsjett, og at NAV og skattemyndighetene får på plass de tekniske løsningene for etterbetalinger og korrekt beregning.

Related Articles

Stortinget må vedta revidert statsbudsjett innen 20. Juni 2026. Den datoen avgjør om fribeløpet formelt blir endret, og om etterbetalinger og NAV-oppdateringer rekker å gi full effekt før oppgjøret i 2027.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.