I 2026 er de viktigste tallene for feriepenger klare for de fleste: standard feriepengesats er 12 % for ansatte med fem ukers ferie, mens lovens minimumssats er 10,2 %. Arbeidstakere over 60 år får ofte en forhøyet sats (ofte rundt 14,3 % i mange ordninger) og rett til ekstra feriedager i tillegg til de vanlige 25 dagene. Feriepenger er ikke en bonus fra sjefen, men lønn du har opptjent året før. De blir utbetalt separat, vanligvis i juni, og påvirkes av lønn, tillegg, bonus og andre godtgjørelser i opptjeningsåret. Denne guiden forklarer hvordan feriepenger beregnes og når du har krav på utbetaling, hva som skjer hvis du bytter jobb eller slutter, hvordan skatt og trekk påvirker beløpet, og hvilke praktiske grep du kan ta for å bruke feriepengene smart. Du får konkrete eksempler på hvordan beregningen fungerer i ulike situasjoner, hvilke vanlige feil arbeidsgivere og arbeidstakere gjør, og hvilke rettigheter som gjelder ved permisjon, sykefravær og midlertidige ansettelser. Les videre for en fullstendig, praktisk og handlingsrettet gjennomgang av feriepenger i 2026.

Hva er feriepenger og hvorfor finnes ordningen?

Feriepenger er lønn du opptjener i ett kalenderår som utbetales senere slik at du kan ta ferie uten å miste inntekt. Ordningen er forankret i ferieloven og i mange tariffavtaler. Hensikten er enkel: sikre at arbeidstakere har økonomi til å ta ferie. I praksis holder arbeidsgiver tilbake en del av lønnen gjennom året, beregner feriepenger av lønnsgrunnlaget og utbetaler beløpet til ferietidspunktet eller i juni. Dette gir likviditet for arbeidsstakerne når produksjonen og aktiviteten synker i sommermånedene.

Feriepenger skiller seg fra vanlig lønn ved at de opptjenes i ett år og utbetales i neste. Når du mottar feriepenger, får du ikke vanlig lønn for de samme dagene; feriepengene erstatter lønnen i ferieperioden. Derfor er det viktig å forstå hva som inngår i feriepengegrunnlaget: vanligvis brutto lønn, inkludert faste tillegg, overtid, bonus og andre godtgjørelser om disse er lønnsbestanddeler. Enkelte ytelser kan være unntatt eller delvis inkludert, avhengig av hva som er avtalt og hva loven sier.

For arbeidsgiver representerer ordningen ekstra administrativt arbeid: regnskap må beregne og avsette feriepenger korrekt, og likviditetsstyring må sikre midler til utbetaling i juni eller ved fratredelse. For arbeidstakeren betyr systemet at deler av lønnen er bundet til ferieutbetaling. Mange ser feriepenger som en «ekstra» sum, men den må planlegges som del av totalinntekten for året.

Derfor er det viktig å være kjent med reglene og beregne hva du realistisk kan forvente å få utbetalt.

Felles for alle varianter er at feriepenger ikke er skattefrie i juridisk forstand. Hovedregelen er at feriepenger er skattepliktig inntekt, men de er ofte trekkfrie i den måneden de utbetales, det vil si at arbeidsgiver normalt ikke foretar vanlige forskuddstrekk samtidig som feriepengeutbetalingen. Det påvirker likviditeten i måneden for utbetaling, men skatt skal likevel betales totalt sett over året.

Kort sagt: feriepenger sikrer ferieøkonomi, men de krever også forståelse av opptjeningsgrunnlag, satser og tidspunkter for utbetaling. Fortsett å lese for å lære hvordan du regner ut beløpet og hvilke unntak som finnes.

Hvordan beregnes feriepenger: Trinn for trinn

Beregning av feriepenger starter med å fastslå feriepengegrunnlaget. Dette er som regel din brutto arbeidsinntekt i opptjeningsåret. Med det menes vanlig lønn før skattetrekk, samt mange typer tillegg som overtid, provisjon, bonuser og enkelte naturalytelser når disse regnes som lønnsinntekt. Noen godtgjørelser, som arbeidsmarkedstiltak eller visse refusjoner for utlegg, inngår ikke. For å få presis beregning må du kartlegge hvilke poster som faktisk inngår i ditt grunnlag.

Når grunnlaget er klart, multipliserer du det med riktig feriepengeprosent. For 2026 er den vanligste satsen 12 % for arbeidstakere med rett til fem ukers ferie. Lovens minimum er 10,2 %, som gjelder for eksempel ved fire ukers ferie i noen grupper. Personer over 60 år har ofte høyere prosentsats i mange ordninger. Dersom du har tariffavtale, kan satsen være fastsatt der og avvike fra standard. Noen arbeidsgivere inkluderer også et ferietillegg på 1 % som del av totalpakken; dette vil fremgå av arbeids- eller tariffavtalen.

Eksempelregnestykke: Hvis du i opptjeningsåret hadde 450 000 kroner i grunnlag og feriepengesatsen er 12 %, får du 54 000 kroner i feriepenger. Arbeidsgiver kan også legge til ferietillegg hvis dette er avtalt. Dersom du har jobbet bare deler av året, skal du kun beregne feriepenger av det du faktisk har tjent, ikke av et fullt års lønn.

Vær oppmerksom på tilfeller som delvis permisjon, sykepenger eller dagpenger: disse ytelsene kan påvirke hva som inngår i feriepengegrunnlaget. Sykepenger fra NAV og andre ytelser kan gi rett til feriepenger, men grunnlaget og beregningsreglene kan variere. For frilansere og selvstendig næringsdrivende er situasjonen annerledes: de har vanligvis ikke feriepenger etter samme modell som ansatte, men kan legge inn månedlig sparing for ferie i egen drift.

Til slutt: innberetning til a-meldingen, korrekt lønnsart i lønnssystemet og god dialog med lønnskontoret minsker sjansen for feil. Kontrollér lønnsslippen når feriepengene blir avregnet, slik at grunnlaget og prosenten stemmer med det du forventer.

Når og hvordan utbetales feriepenger, juni, delutbetalinger og restbeløp

Hovedregelen i praksis er at mange arbeidsgivere utbetaler hoveddelen av feriepengene i juni. Det gir ansatte penger til sommerferie og representerer et tydelig mønster i norsk arbeidsliv. Noen virksomheter betaler også et restbeløp i desember eller fordeler beløpet utover året etter avtale. Nøyaktig tid og fordeling følger av arbeidskontrakt, personalreglement eller tariffavtale.

Når utbetalingen skjer i juni, skjer det ofte slik at arbeidstaker ikke får vanlig lønn for ferieperioden i tillegg; feriepengene utbetales i stedet. For nye ansatte eller ansatte som har byttet jobb i løpet av året kan utfallet avvike: hvis du har rett til å ta ferie i opptjeningsåret, kan arbeidsgiver utbetale forholdsmessige feriepenger selv om du ikke har full opptjening.

Mastheads

Ved fratredelse, altså når arbeidsforholdet avsluttes, skal alle opptjente feriepenger utbetales på sluttdato eller på siste lønningsdag. Dette gjelder uansett om det er før eller etter juni. Arbeidstaker som slutter sikrer seg altså rett til feriepenger for perioden vedkommende har jobbet. Dersom arbeidsgiver unnlater å betale ut korrekt beløp ved avslutning, kan arbeidstaker ta kontakt med lønnskontoret, fagforening eller Arbeidstilsynet for krav om oppgjør.

Noen arbeidsforhold innebærer at arbeidsgiver forskutterer feriepenger. Det betyr at du får lønn under ferie i stedet for separat feriepengeutbetaling. Forskuttering skal fremgå av avtale og påvirker da hva som utbetales i juni. Arbeidstakere må merke seg at forskuttering kan medføre at feriepenger blir trukket fra senere lønninger hvis reglene ikke er fulgt korrekt.

Praktiske tips: sjekk lønnsslippen i mai og juni, og sammenlign med årsinntekten. Hvis noe ser feil ut, ta dette opp i god tid før utbetaling. Ved jobbskifte, be om skriftlig bekreftelse på når feriepenger betales ut. Og husk: hvis du mottar lønn samtidig som feriepenger, skal beskatningen ivaretas korrekt, men arbeidsgiver har ansvar for å gjennomføre nødvendige trekk.

Feriepenger ved jobbskifte eller oppsigelse, hva har du rett på?

Når du bytter jobb eller sier opp stillingen, oppstår ofte spørsmål om feriepengeopptjening og utbetaling. Grunnprinsippet er at du har rett til feriepenger for det du har opptjent fram til oppsigelsestidspunktet. Disse skal utbetales ved fratredelse, som oftest på siste lønningsdag. Hvordan beløpet beregnes, følger samme regler som ved ordinær opptjening: prosenten av feriepengegrunnlaget i opptjeningsåret.

For arbeidstakere som blir sagt opp, er det også relevant å vite om arbeidsgiver kan kreve at ferie avvikles i oppsigelsestiden. Arbeidsgiver kan i mange tilfeller fastsette tidspunkt for ferieavvikling, men må ta hensyn til arbeidstakers behov og lovbestemte frister. Dersom du må avvikle ferie i oppsigelsestiden, vil du motta feriepenger for den tiden som er avtalt, eller få lønn avhengig av avtalen mellom partene.

Hvis du har sluttet tidlig i året og begynner i ny jobb før juni, kan du ha krav på to separate utbetalinger: feriepenger fra gammel arbeidsgiver for tidligere opptjening, og feriepenger fra ny arbeidsgiver for eventuell opptjening hos dem fra forrige år. Noen får feriepenger fra tidligere arbeidsgiver utbetalt i forbindelse med sluttoppgjøret, og nye arbeidsgivere vil avvente og betale egne feriepenger etter vanlige rutiner.

Konfliktsituasjoner kan oppstå hvis arbeidsgiver mener visse ytelser ikke inngår i feriepengegrunnlaget. Vanlige tvilstemaer er bonus, provisjon, sluttvederlag og sykepenger. Generelt skal bonus og provisjon som er lønnsinntekt inngå i grunnlaget, men hvordan dette fordeles kan være gjenstand for tolkning. Ved uenighet er dokumentasjon avgjørende: lønnsslipper, kontrakt og kommunikasjon fra arbeidsgiver vil hjelpe ved krav om etterbetaling.

Praktisk råd: ved jobbskifte, be om skriftlig oppgjør som viser hvordan feriepengegrunnlaget er beregnet og når utbetaling skjer. Ta vare på gamle lønnsslipper. Hvis det er uenighet om beregning, kan fagforening eller Arbeidstilsynet bistå. Husk at arbeidsgiver plikter å betale opptjente feriepenger, dette er ikke en skjønnsmessig fordel, men en rettighet for arbeidstaker.

Feriepenger er skattepliktig inntekt, men behandles litt annerledes i forhold til trekk enn vanlig lønn. Mange arbeidsgivere gjør feriepengeutbetalinger uten vanlige forskuddstrekk i juni, fordi arbeidstaker ofte har lavere samlet inntekt den måneden. Skatteloven åpner for slik behandling, og praksis er at feriepenger kan være trekkfrie i den måneden de utbetales. Dette betyr likevel ikke at skatten forsvinner, den skal dekkes over året totalt sett.

Hva betyr dette for deg som mottar feriepenger? Først og fremst: du må være klar over at feriepenger kan gi en likviditetsøkning i utbetalingstimen, men samme inntekt vil bli med i årsopgørelsen og beskattet etter vanlige regler. Hvis du i løpet av året får redusert grunnlag for skatt fordi du får store feriepenger uten trekk, kan det føre til restskatt senere dersom ikke skattemyndighetenes modell for beregnet årsinntekt samsvarer med faktisk inntekt.

Noen arbeidsgivere praktiserer forskuddstrekk ved feriepengeutbetaling. Da trekkes skatt direkte av feriepengene etter de samme reglene som for vanlig lønn. Andre ganger foretar arbeidsgiver ikke trekk, og da må arbeidstaker selv være forberedt på at skatten blir betalt som restskatt eller gjennom økt trekk senere i året. En god vane er å bruke lønnsopplysningene fra tidligere år til å anslå skattekostnaden for feriepengeutbetalingen og justere skattekortet om nødvendig.

For frilansere og selvstendig næringsdrivende er skattesituasjonen annerledes: de har ikke feriepengeordning gjennom arbeidsgiver, og må selv sørge for å sette av penger til skatt og ferie. Derfor anbefales månedlig sparing av et fast beløp til disse formålene. For permitterte eller de som mottar dagpenger, kan feriepengegrunnlaget påvirkes, og konsekvensene for skatt må vurderes i lys av samlet årsinntekt.

Praktiske grep: før feriepengene kommer, beregn et grovt skatteskjema. Bruk din siste årsinntekt som utgangspunkt, legg til feriepengebeløpet og se hva totalen blir. Juster skattekortet hvis du forventer betydelige endringer i inntekt. Hold lønnsslippene fra opptjeningsåret og fra utbetalingen samlet for dokumentasjon. Dette minimerer overraskelser når skattemeldingen kommer.

Det finnes mange situasjoner der reglene for feriepenger må tolkes konkret. Permisjon uten lønn, sykefravær, foreldrepermisjon, deltidsarbeid og sesongarbeid påvirker ofte feriepengegrunnlaget og retten til feriedager. Her forklarer vi hva som skjer i de vanligste tilfellene.

Permisjon uten lønn: Hvis du har permisjon uten lønn i deler av opptjeningsåret, reduseres normalt feriepengegrunnlaget siden du mottar mindre eller ingen lønn i permisjonsperioden. Noen arbeidsgivere og tariffavtaler gir likevel opptjening av feriepenger for visse permisjoner, for eksempel ved militærtjeneste eller offentlig støtte-ordninger; dette bør avklares med arbeidsgiver eller via tariffavtalen.

Sykefravær: Sykepenger fra NAV regnes ofte som lønnsinntekt for feriepengeopptjening, men det finnes særregler. Hvis du har mottatt sykepenger, skal arbeidsgiver eller NAV gi veiledning om hva som inngår i beregningen. Langvarig sykefravær kan redusere feriepengegrunnlaget og dermed feriepengene.

Deltidsansatte opptjener feriepenger proporsjonalt med hva de faktisk har tjent. Rett til feriedager beregnes også etter arbeidstid, og deltidsansatte må sikre at både grunnlaget og dagberegningen blir korrekt registrert i lønnssystemet. Sesongarbeidere og korttidsansatte har rett til feriepenger for tiden de faktisk har arbeidet, men opptjening og avregning kan gi store utslag i beløpet.

Frilansere og selvstendig næringsdrivende: Disse gruppene har vanligvis ikke arbeidsgiver som avsetter feriepenger. Mange legger derfor inn egen, månedlig sparing for ferie.

En enkel regel er å sette av en fast prosent av inntekten hver måned til feriefond. For frilansere vil skatteplikt og forskuddsskatt være egne hensyn å vurdere i tillegg.

Vanlige spørsmål: Hva om arbeidsgiver går konkurs? I konkurs tilfeller kan rett til feriepenger behandles av konkursboet og lønnskrav kan meldes. Hva om jeg får lønn under ferie? Da må du kontrollere at arbeidsgiver ikke dobbeltteller ved utbetaling. Hvordan dokumentere uenighet om grunnlaget? Be om skriftlig forklaring og sjekk lønnsslippene. I alle disse tilfellene lønner det seg å være proaktiv: ta tidlig kontakt med arbeidsgiver, fagforening eller relevant myndighet for å sikre dine rettigheter.

Related Articles

Feriepenger er en konkret og viktig del av lønnsbildet i Norge. Forståelsen av hva som inngår i feriepengegrunnlaget, hvilken prosent som gjelder for din stilling, og når du kan forvente utbetaling, gir deg handlingsrom til å planlegge ferieøkonomi og unngå overraskelser ved skatt eller jobbskifte. Ved jobbskifte må du sørge for skriftlig sluttoppgjør, kontrollere at bonus og tillegg er korrekt inkludert, og være klar over at feriepenger skal utbetales ved fratredelse. I praksis kommer mange uenigheter av dårlig dokumentasjon eller misforståelser om hva som regnes som lønnsinntekt. Ta konkrete grep: kontroller lønnsslippene ditt år for år, be om forklaring på hva som inngår i feriepengegrunnlaget, og juster skattekortet hvis du forventer stor utbetaling. Spar en del av feriepengeutbetalingen til skatt dersom arbeidsgiver ikke trekker. Om du er selvstendig eller frilanser, opprett et eget feriefond og sett av en prosent hver måned. Til slutt: jeg mener at det viktigste er å se feriepengene som planlagt inntekt, ikke som bonus. Den holdningen gjør at du tar bedre økonomiske valg, unngår skattesmell og får mer varig glede av ferien.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.