«Det er ikke greit å stjele en veldedighet,» sa Elon Musk og krevde 150 milliarder dollar i erstatning da han vitnet i en føderal domstol i Oakland. Han anklager Sam Altman, Greg Brockman og Microsoft for å ha forrådt OpenAIs opprinnelige non-profit-visjon til fordel for kommersielle interesser. OpenAIs advokat kalte anklagene misunnelse etter at Musk startet xAI i 2023. Rettsaken er satt til tre uker; Sam Altman og Microsoft-sjef Satya Nadella skal også vitne.

Sentralt i søksmålet Saken stammer fra et søksmål Musk reiste i 2024 mot Sam Altman, Greg Brockman og Microsoft. Musk krever 150 milliarder dollar, om lag 1.400 milliarder kroner, i erstatning for det han beskriver som at OpenAI ble flyttet bort fra sin opprinnelige non-profit-modell. Han mener organisasjonen skulle utvikle kunstig intelligens for menneskehetens beste uten profittjag, og at den nå er blitt kommersialisert på måter han mener bryter med denne visjonen. Retten i Oakland har satt av tre uker til hovedforhandlingene. Microsoft er også innblandet som part i saken. Ifølge rettsdokumenter og åpningstaler skal også Microsofts administrerende direktør Satya Nadella tre inn i vitneboksen i løpet av prosessen. Musk i vitneboksen Under tirsdagens vitneførsel la Musk vekt på et moralsk poeng: «det er ikke greit å stjele en veldedighet», et utsagn som plasserer eier- og styringsspørsmålet i kjernen av søksmålet. Han understrekte også hvor raskt han mener kunstig intelligens kan utvikle seg, og uttalte at AI kan bli «smartere enn noe menneske» allerede neste år. Musk beskrev sitt arbeidsmønster og personlige innsats i teknologimiljøet, og sa han jobber 80–100 timer i uken. Han avviste å framstille seg som eier av luksuriøse eiendeler, og brukte slike detaljer for å tegne et bilde av sitt engasjement og motivasjon for å holde OpenAI til en bredere samfunnsnytte. OpenAIs forsvar OpenAIs advokat William Savitt avviste anklagene i sin åpningsprosedyre og framstilte søksmålet som et utslag av personlig misnøye. Savitt mente saken i realiteten handler om at Musk ikke fikk gjennomslag for å gjøre OpenAI om til et kommersielt selskap han kunne eie mer enn 50 prosent av, og å slå det sammen med Tesla, ifølge referater fra rettsforhandlingene. Forsvaret peker på at organisasjonens utvikling og kommersielle avtaler, blant annet med Microsoft, fulgte beslutninger styret og ledelsen gjorde i lys av teknologisk utvikling, investeringsbehov og regulatoriske hensyn. OpenAI avviser dermed at det er tale om ulovlig «tyveri» av en veldedig virksomhet. Partenes posisjoner og bevisførsel • Søksmålet legger vekt på kontrakter, vedtekter og beslutningsprosesser rundt OpenAIs omdanning og kommersialisering. • Advokater fra begge sider presenterer skriftlig bevis og vitner for å forklare hvorfor strukturen endret seg og hvem som tok hvilke beslutninger. • For Musk må juryen vurdere om det skjedde en rettsstridig overføring av eierskap eller kontroll som skadet den opprinnelige non-profit-forpliktelsen. • OpenAI og Microsoft søker å vise at overganger og forretningsmodeller ble håndtert innenfor styrets og partenes godkjente rammer. Finansielle konsekvenser Kravet på 150 milliarder dollar er uvanlig stort for en tvist mellom teknologiledere og selskaper. Et erstatningsbeløp i denne størrelsesorden ville ha dype økonomiske konsekvenser for de involverte partene, og kunne påvirke fremtidige forretningsavtaler, partnerskap og investeringsvilje i AI-sektoren. Microsofts rolle som sentral partner for OpenAI gjør selskapet særlig eksponert både juridisk og økonomisk. Dersom retten finner at handlinger knyttet til kommersialiseringen var ulovlige, kan det få omfattende konsekvenser for avtaler og investeringer i sektoren.

Related Articles

Rettsaken varer tre uker, og Sam Altman og Microsoft-sjef Satya Nadella skal også vitne.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.