Mer enn 700 milliarder kroner i valutaintervensjoner har ikke snudd yenens fall. I juni hevet Bank of Japan styringsrenten til 1 prosent, men en amerikansk dollar ble handlet over 162 yen tirsdag, den svakeste noteringen siden 1986, ifølge Bloomberg. Yenen er nesten 15 prosent svakere mot dollar det siste året, og utviklingen slår ulikt ut for eksportører og importavhengige, ifølge E24 og Reuters. Markedsaktører følger regjeringsuttalelser tett etter at finansminister Satsuki Katayama sier hun vurderer nye grep.

Intervensjonene har vært store, men de har ikke stanset fallet i yen. Denne våren gikk den japanske regjeringen aktivt inn i valutamarkedet for å kjøpe yen og selge dollar. Likevel fortsatte dollaren å stige, og nivået over 162 yen viser at verken pengepolitisk normalisering eller direkte inngrep har overbevist markedet, ifølge Bloomberg.

Hva som driver svakheten

På kort sikt peker flere krefter i ulike retninger. Bank of Japans renteheving til 1 prosent i juni var det markante politiske svaret på vedvarende inflasjonspress, og 1 prosent er det høyeste styringsrentepunktet siden 1995, ifølge E24. Likevel kom renteheving og intervensjon samtidig, noe som normalt skulle dempe presset på valutaen. At yenen likevel svekkes, viser at markedet også reagerer på andre faktorer.

Global dollarstyrke er en av de viktigste forklaringene. En sterk amerikansk dollar gir generell press mot andre valutaer, og E24 peker på utviklingen i energimarkedene og bekymringer rundt stengning av Hormuzstredet som viktige elementer som forverrer Japans situasjon. I tillegg framhevet Yujiro Goto, valutastrateg i Nomura Securities, overfor Bloomberg at «dagens fokus er om japanske myndigheter går videre med faktisk intervensjon eller med sterkere verbale advarsler».

Regjeringens inngripen har vært kostbar. E24 skriver at Tokyo denne våren har brukt mer enn 700 milliarder kroner på kjøp av yen og salg av dollar. Tiltakene har gitt korte stabiliserende bevegelser, men ingen varig effekt så langt. Reuters gjenga tirsdag finansminister Satsuki Katayamas kommentar om at hun vurderer grep og at myndighetene må være klare til å reagere på passende måte på valutabevegelser når som helst. Uttalelsen signaliserer at flere runder med intervensjon fortsatt er en politisk mulighet.

Mastheads

Hvem rammes, hvem får fordeler

Yenens fall har et todelt bilde av virkninger. Eksportbedrifter i både Japan og andre land kan oppleve konkurransefordeler når produkter priset i yen blir billigere i utlandet. For norske eksportører kan et svekket yenpriset produkt gi ordremuligheter i markeder hvor japanske varer konkurrerer direkte.

På den andre siden står importører og forbrukere overfor høyere kostnader for varer og energi som prises i dollar, noe som øker risikoen for importert inflasjon, ifølge E24 og Reuters.

For Japan betyr dette særlig dyrere energiimporter, et sårbart punkt for et land med stor olje- og gassimport. For Norge betyr utviklingen at kronen også merker dollarpresset: E24 viser til at den norske kronen har svekket seg mot dollar de siste ukene, noe som illustrerer at dollarstyrken slår bredere i valutamarkedene.

Markedets reaksjon viser en spenning mellom ønsket om å gjenopprette troen på yen og realøkonomiske kostnader ved vedvarende svak valuta. Selskaper, husholdninger og politikere får forskjellige prioriteringer. Bedrifter som tjener på svak yen kan ønske fortsatt konkurransedyktighet internasjonalt, mens husholdninger og importledd opplever økte priser på varer og energi.

Myndighetenes handlekraft vil være avgjørende. At regjeringen allerede har brukt betydelige beløp på direkte intervensjoner, og at finansministeren offentlig har sagt at hun vurderer nye tiltak, gjør politisk risiko til en aktiv del av valutabildet. Samtidig er det uklart om videre innhopp fra myndighetene vil være nok til å snu trendene som drives av dollarstyrke og geopolitisk uro.

Related Articles

Finansminister Satsuki Katayama har sagt at hun vurderer nye tiltak, noe som gjør flere runder med intervensjon til en konkret politisk mulighet. Tokyo har allerede brukt mer enn 700 milliarder kroner denne våren uten å sikre en varig styrking av yenen.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.