Sergej Lavrov varslet 25. mai at Russland planla angrep mot Kyiv og ba utenlandske diplomater og borgere om å forlate byen. Uttalelsen, publisert av Russlands utenriksdepartement, gjenga etter deres framstilling en telefonsamtale Lavrov samme dag hadde med den amerikanske senatoren Marco Rubio, og advarte om treff mot det Moskva kalte Kyivs "decision-making centres" samt "systematiske og konsekvente" angrep mot militære og administrative mål. EUs ambassadør i Kyiv svarte kort at de blir i Kyiv, og flere vesteuropeiske representasjoner ga lignende signaler. Russiske myndigheter opplyste samtidig at de planla ytterligere langtrekkende angrep, men ga ingen detaljert tidsplan.

Du lurer kanskje på hva de siste uttalelsene fra Sergej Lavrov betyr for tryggheten i Kyiv, særlig hvis du har familie eller planer som berører byen. Kort sagt: meldingene kom fra Moskva sent 25. mai, de var tydelige i tonen, og de ble fulgt av klare motreaksjoner fra europeiske diplomater i Kyiv.

Russlands melding og Lavrovs telefon

Russlands utenriksdepartement offentliggjorde 25. mai en leseutskrift som gjenga en telefonsamtale Lavrov etter at Moskva ifølge sin egen framstilling hadde oppfordret USA og andre stater til å sikre evakuering av diplomatisk personell og andre borgere fra Ukrainas hovedstad. I samme leseutskrift advarte Lavrov om at Moskva ville begynne å slå mot det han omtaler som Kyivs "decision-making centres". Uttalelsen brukte også begrepet "systematiske og konsekvente" angrep rettet mot militære og administrative mål i byen, og oppfordret utenlandske borgere til å forlate Kyiv raskt.

Det er uklart hvem som tok initiativ til telefonsamtalen som Moskva navnga som en kontakt med Marco Rubio. Den amerikanske utenriksdepartementet hadde i timene etter samtalen ifølge dekningen ennå ikke gitt en egen offisiell redegjørelse. Slike uenigheter om framstilling er vanlige i krisesituasjoner og gjør det vanskelig å fastslå nøyaktig hva som ble sagt på begge sider.

Bakgrunnen for den russiske responsen er en hendelse natt til 22. mai i den russisk-okkuperte Luhansk-regionen. Moskva oppga at et angrep hadde truffet internatet ved Starobilsk Pedagogical College, og hevdet at 21 mennesker, inkludert barn, ble drept. Kiev avviste denne framstillingen som misvisende.

Ifølge den russiske kommunikéen beordret Russlands president deretter forsvaret til å svare, og statlige talspersoner beskrev påfølgende angrep mot hva de karakteriserte som militære kommandoposter og forsvarsindustriens fasiliteter.

Mastheads

Russisk dekning nevnte bruk av blant annet Oreshnik-hypersoniske missiler i den responsen. Moskva framstilte slike treff som målrettet mot militære og industrielle mål, men lesetilskriften fra utenriksdepartementet koblet også det strategiske narrativet til advarsler rettet mot diplomatiske representasjoner og utenlandske borgere i Kyiv. Samtalen skal ifølge den russiske gjennomgangen også ha berørt situasjonen i Hormuzstredet og forholdet til Cuba.

Vestlige reaksjoner og hva det betyr for deg

Samtidig som Moskva publiserte sin leseutskrift, avviste flere europeiske diplomatiske representanter i Kyiv de russiske instruksene om å forlate byen. EUs ambassadør til Ukraina, Katarina Mathernova, uttalte kort og klart på X at "We stay in Kyiv," og signaliserte at EU-misjonene ikke ville etterkomme oppfordringen fra Moskva. Dette ble fulgt av lignende signaler fra andre vesteuropeiske representasjoner, ifølge dekningen.

Uttalelsene fra Moskva kom etter at et massivt drone- og missilangrep natten før hadde truffet store deler av hovedstaden. Angrepet drepte og skadet sivile og forårsaket omfattende materielle skader, ifølge den samme dekningen. Den raske vekslingen mellom erklæringer fra Russland og bekreftede angrep mot mål i og rundt Kyiv ga opphav til en svært spent situasjon.

For deg som følger situasjonen fra Norge er rådene konkrete og enkle. Følg offisielle reiseråd fra Utenriksdepartementet, og hold deg til kunngjøringer fra anerkjente, offisielle kilder. Vær klar over at de russiske oppfordringene om evakuering kom fra Moskvas eget utenriksdepartement, men at europeiske diplomater i Kyiv har sagt at de blir. Det betyr at det finnes to motsatte offentlige meldinger samtidig. Den praktiske konsekvensen er at enhver beslutning om å reise må bygge på offisiell norsk veiledning og tilgjengelig informasjon fra NATO- eller EU-embedsverk der du henter råd.

Det er også viktig å merke seg at russiske myndigheter 25. mai sa at de planla ytterligere langtrekkende angrep mot mål i Kyiv, men at de ikke oppga en detaljert tidsplan. Når videre angrep kan komme, avhenger av militære beslutninger i Moskva. Det gjør situasjonen uforutsigbar for innbyggere i byen og for utenlandske borgere som vurderer å oppholde seg der.

Hvis du har familie i området eller reiseplaner til Kyiv, er to konkrete steg du kan ta denne uken: første, sikre at deres situasjonsforståelse kommer fra offisielle kanaler; andre, vurder alternativer for midlertidig opphold utenfor områder som nylig er truffet, i tråd med norske reiseråd. For norsk presse og offentlig kommunikasjon betyr situasjonen at presisjon i hva som er bekreftet alltid veier tyngre enn fremstillinger utgitt av en part i konflikten.

Lavrov holdt samme dag også offentlige uttalelser knyttet til et annet narrativ fra Moskva. Ifølge en russisk nettavis sa han ved et møte med arkeologen Alexander Butyagin og Statens Hermitages direktør Mikhail Piotrovsky at Kyiv "var og vil bli en russisk by." Uttalelsen ble presentert som en del av et historisk og politisk narrativ fra Moskva, og den følger mønsteret med å koble militære handlinger til større politiske målsetninger.

Kort sagt, meldingen 25. mai kombinerte politisk retorikk med konkrete sikkerhetsadvarsler. Den ga klare instrukser fra Moskva, men møtte samtidig besluttsom motstand fra europeiske diplomater i Kyiv. For deg som leser fra Norge er håndteringen enkel: hold deg til offisielle reiseråd, følg kunngjøringer fra anerkjente kilder, og vær forberedt på at situasjonen kan endre seg dersom russiske myndigheter gjennomfører de angivelige planene om flere langtrekkende angrep.

Related Articles

Russiske myndigheter sa 25. mai at de planla ytterligere langtrekkende angrep mot mål i Kyiv, men ga ingen detaljert tidsplan. Opprinnelig rapportert av ndtv.com.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.