Sak om overtidsbetaling som arbeidsgiverne anslår kan koste rundt ti milliarder kroner i året, ble i februar løftet direkte til finansminister Jens Stoltenberg i en privat e‑post fra Ahus‑direktør Øystein Mæland. Mæland sendte meldingen fra sin private gmail‑adresse til Stoltenbergs private postkasse og la ved et internt notat fra arbeidsgiverforeningen Spekter. Finansdepartementet bekrefter at saken er henvist videre til Arbeids‑ og inkluderingsdepartementet, som har beslutningsansvaret.

Privat e‑post til finansministeren Øystein Mæland, administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus og styremedlem i arbeidsgiverforeningen Spekter, sendte i februar en privat e‑post til finansminister Jens Stoltenberg. Meldingen ble sendt fra Mælands private gmail‑adresse, og Finansdepartementet bekreftet at e‑posten var adressert til Stoltenbergs private postkasse. I e‑posten åpnet Mæland med «Kjære Jens. Vil gjøre deg oppmerksom på denne saken som har stor betydning for både offentlig og privat sektor», og la ved tekst fra et internt Spekter‑notat om arbeidsgiverorganisasjonens bekymring for de økonomiske konsekvensene. Stoltenberg svarte ikke med noen beslutning i saken, men henviste Mæland videre til Arbeids‑ og inkluderingsdepartementet, som har ansvaret for spørsmål knyttet til arbeidsmiljøloven, opplyser Finansdepartementet. Hva saken gjelder Saken handler om hvorvidt deltidsansatte har krav på overtidsbetaling fra første time utenfor avtalt arbeidstid. Bakgrunnen er to avgjørelser fra EU‑domstolen som legger opp til en slik rett for deltidsansatte. I Norge har nylige tingrettsdommer fulgt denne linjen, men dommene er foreløpig ikke rettskraftige. Spekter opplyser i det interne notatet at de har fått signaler om at regjeringen vurderer å endre arbeidsmiljøloven i tråd med de europeiske avgjørelsene. Økonomisk anslag og bekymring Spekter og deler av arbeidsgiversiden mener forslaget kan gi store kostnader. I e‑posten Mæland videresendte omtales et anslag på at endringen kan koste om lag ti milliarder kroner per år for norsk arbeidsliv samlet. Helse‑ og omsorgssektoren er særlig utsatt fordi mange ansatte jobber deltid, ifølge arbeidsgiverne. Private virksomheter med store deltidsstyrker kan også få merkostnader. Spekter skrev i notatet at administrasjonen var «svært bekymret for mulig utfall» og mente at departementet ikke hadde analysert relevansen av de utenlandske avgjørelsene tilstrekkelig eller drøftet konsekvensene med partene i arbeidslivet. Mæland forsvarer henvendelsen Øystein Mæland avviser at han forsøkte å utnytte sitt nære forhold til Stoltenberg for politisk påvirkning. I en SMS til journalister skriver han at meldingen ikke var «offisiell», men et forsøk på å gjøre finansministeren oppmerksom på saken. Han understreker at Stoltenberg ikke har lovet ham eller Spekter noe i saken. Mæland var forlover for Jens Stoltenberg i 1987, og det personlige vennskapet mellom dem er kjent. I e‑posten skrev han at han formidlet synspunkter som styremedlem i Spekter, og fremhever at han handlet i rollen som privat venn og ikke som representant for staten. Departementenes rolle og videre prosess Finansdepartementet bekreftet mottak av e‑posten, men påpekte at beslutningsansvaret ligger hos Arbeids‑ og inkluderingsdepartementet (AID). AID må vurdere om regelverket skal endres eller om andre tiltak skal følge dommene fra EU og de nylige norske tingrettsavgjørelsene. Arbeids‑ og inkluderingsdepartementet har ansvar for forvaltning og endringer i arbeidsmiljøloven.

Related Articles

Arbeids‑ og inkluderingsdepartementet må nå vurdere om regelverket skal endres. «Han har selvsagt ikke lovet meg eller oss noe som helst i sakens anledning», skrev Øystein Mæland i en SMS.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.