Du kjenner det kanskje: du vil ikke at barnet skal bli lei seg, så du trår til. Ifølge psykolog Line Marie Warholm fører den frykten ofte til at foreldre skjermer barna for vanskelige følelser. Hun mener slik skjerming fratar barn viktige læringsmuligheter, og at en annen tilnærming gir større gevinst på sikt.

Line Marie Warholm har pekt på en utbredt holdning blant foreldre. Mange prøver å unngå at barn opplever ubehag. Resultatet blir at barna sjelden får prøve seg i situasjoner hvor de kan feile, føle skuffelse eller kjenne på frustrasjon.

Hva Warholm sier om skjerming

Hun sier at frykten for å såre barna ofte ligger til grunn. Foreldre tenker at de beskytter barnet ved å gripe inn eller fjerne vanskelige situasjoner. Men ifølge Warholm kan dette frata barnet muligheter til å utvikle ferdigheter for å håndtere motgang.

Hun peker på at det å erfare mindre skuffelser kan være en del av normal utvikling. Når barna får øve seg på å tåle avslag, setter grenser og ta små risikoer, lærer de problemløsning og emosjonell regulering, sier hun.

Praktiske konsekvenser for foreldre

Warholm oppfordrer foreldre til å tenke langsiktig. Hun mener at kortsiktig lindring ikke bør veie tyngre enn barnets muligheter senere. Det betyr ikke at man skal være kald eller uengasjert. Hun anbefaler heller en balansert tilnærming der voksne viser støtte samtidig som de ikke fjerner alle hindringer.

Det kan for eksempel være å la barnet feile i små ting. Eller å gi dem ansvar for oppgaver på eget nivå. Warholm argumenterer for at slik praksis gir en større gevinst over tid, fordi barna utvikler evne til å møte og mestre utfordringer.

Hvem blir berørt

Primært gjelder dette barn og foreldre i hverdagen. Foreldre som stadig griper inn endrer læringsarenaen for sine barn. Barn mister erfaringer som ellers ville gitt trening i å takle skuffelse.

Mastheads

Ifølge Warholm er det de daglige situasjonene som i sum former hvordan et barn lærer å håndtere motgang.

Skjerming kan også påvirke sosiale situasjoner. Barn som sjelden opplever avvisning eller konkurranse får færre muligheter til å lære sosial problemløsning. Warholm fremhever at dette er praktiske konsekvenser av en skjermende holdning.

Råd uten store krav

Warholm tilbyr råd med lave terskler. Hun understreker at små grep kan ha effekt. For eksempel kan foreldre forklare hva som skjer når noe går galt. De kan støtte barnet i følelsene uten å løse problemet for dem. De kan også justere hvor mye hjelp de gir, slik at barnet får øve seg.

Hun sier at det ikke handler om en bestemt metode eller enkle regler. Det handler om å gi barnet øvelser og erfaringer som bygger gradvis mestring. I sum mener hun at dette øker barnets handlingsrom senere i livet.

Mange foreldre frykter at barnet skal bli for trist eller miste selvfølelsen. Warholm anerkjenner denne bekymringen. Samtidig peker hun på at konstant skjerming skaper et annet problem: barnet får færre sjanser til å teste grenser og finne ut hva det kan klare.

Hun mener at det er mulig å balansere omsorg og utfordring. Omsorg handler om å være til stede når barnet trenger trøst. Å gi utfordringer handler om å la barnet handle selv i trygge rammer.

Warholm oppfordrer til tre hovedgrep: la barnet erfare små skuffelser, gi støtte uten å overta oppgaven, og tenke langsiktig om barnets læring. Hennes poeng er klart. Når foreldre tør å la barnet møte motgang i kontrollerte former, gir det en større gevinst over tid.

Det betyr at skjerming kan gi færre læringsmuligheter for barnet. Det betyr også at foreldre som gir støtte samtidig som de tillater feil, kan bidra til bedre mestring hos barna. Ifølge Warholm vil slike valg gi en større gevinst på sikt.

Related Articles

Warholm oppsummerer: la barnet erfare små skuffelser, støtt dem uten å overta, og tenk langsiktig om læring, det gir større gevinst for barnets utvikling og mestring senere.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.