Netanyahu pushed Trump to authorize a massive Iran strike while facing corruption charges - that's what The New York Times and Israel's president's office are saying.

Netanyahus press for krig

Netanyahu showed up at Trump's Mar-a-Lago golf club on December 29, 2025 with one goal in mind. Han ønsket USAs velsignelse for et angrep mot Iran, planlagt mellom april og juni året etter. Dette skjedde mens Netanyahu lå dårlig an på meningsmålingene foran et israelsk valg i oktober.

He didn't ask Trump to join the fight - just to give Israel the green light, according to The New York Times. Men dette var ikke det eneste møtet.

When Netanyahu walked into the Oval Office on February 11, his message was crystal clear: don't let diplomacy get in the way of hitting Iran. Denne holdningen kom frem i en omfattende rekonstruksjon fra The New York Times, basert på anonyme kilder i både Israel og USA.

For months, Netanyahu had been pushing for one decisive strike against what he called a weakened Iranian regime. I desember 2025, under et møte i Mar-a-Lago, skal han ha bedt om støtte til å angripe iranske missilanlegg.

Trumps motvilje og snuoperasjon

But Trump wasn't really interested in Iran after that first meeting with Netanyahu. He'd campaigned on 'America First' and promised to stay out of new wars. Plus, the US had already bombed Iran's nuclear sites in a twelve-day war in 2025 - Trump had backed Netanyahu on that one.

Trump uttrykte skepsis til å sende jagerfly mot Iran igjen. «Det er en 37-timers reise begge veier. Jeg vil ikke kaste bort så mye drivstoff,» sa Trump til pressen etter møtet i Mar-a-Lago.

Mastheads

Before the Oval Office meeting on February 11, the US and Israel had apparently been secretly discussing a possible military offensive. Samtidig forhandlet Trump-administrasjonen med iranerne om fremtiden til landets atomprogram. Netanyahu ønsket å forsikre seg om at disse forhandlingene ikke undergravde angrepsplanene.

They talked for nearly three hours - about possible dates for an operation and whether they could cut a deal with Iran. A few days later, Trump publicly rejected talks with Iran. Han beskrev prosessen som år med «snakking og snakking og snakking».

På spørsmål om regimeskifte svarte Trump at det «virker som om det ville være det beste som kunne skje». To uker etter møtet autoriserte han et omfattende amerikansk-israelsk bombardement. Angrepet rammet Irans øverste leder, militære atomanlegg og sivile bygninger, noe som førte til at volden spredte seg i regionen.

Multiple Iranian civilians were confirmed dead, and six American soldiers were killed too. The conflict had deep roots: Trump's 2018 withdrawal from the nuclear deal, the 2020 killing of General Qasem Soleimani, and Iran's uranium enrichment that the US feared could lead to nuclear weapons.

Korrupsjonsanklager og benådningssøknad

While all this was happening, Netanyahu was facing serious legal trouble back home. Netanyahu formally asked President Yitzhak Herzog for a pardon in three separate corruption cases.

He's been charged with bribery, fraud, and breach of trust. Presidentens kontor har bekreftet mottak av anmodningen og opplyser at Herzog vil vurdere den nøye.

One case involves allegations that Netanyahu and his wife Sara received luxury goods worth over 2.6 million kroner. Those gifts allegedly came in exchange for political favors - a scandal that's shaken Israeli politics.

Netanyahu claims the corruption charges against him are 'tearing the country apart.' I en uttalelse sa han seg sikker på at en umiddelbar slutt på saken ville bidra sterkt til å «dempe flammene og fremme den brede forsoningen som landet vårt så desperat trenger».

Interestingly, Trump also sent a letter to Herzog earlier this month. I brevet ba Trump Herzog om å benåde Netanyahu, noe som understreker de tette båndene mellom de to politikerne.

Related Articles

Herzog confirmed he'll Look at the pardon request - a decision that could reshape Israeli politics.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.