Norges energiminister Terje Aasland går hardt ut mot EU-kommisjonens nye strømpakke, som han mener truer norske interesser. Samtidig skaper krigen i Iran betydelig internasjonal uro, med Donald Trump som advarer NATO og Japan som frigjør olje fra sine strategiske reserver som en direkte konsekvens av den spente situasjonen i Hormuzstredet.
Norsk motstand mot EUs strømpakke
Energiminister Terje Aasland har sendt et tydelig brev til EUs energikommissær Dan Jørgensen hvor han uttrykker sterk uenighet med EU-kommisjonens forslag til en ny nettpakke. Brevet kom i forkant av et viktig møte mellom EUs energiministre, der forslaget skulle diskuteres.
The core dispute is about 'bottleneck revenues'—the profits grid companies make when electricity moves between areas with different prices. EU-kommisjonen foreslår å innføre en avgift på 25 prosent av disse inntektene. Aasland slår fast at regjeringen er uenig i dette forslaget.
«Vi mener at flaskehalsinntektene skal komme folk og bedrifter i Norge til gode,» sier Aasland til NTB. I 2025 utgjorde Norges flaskehalsinntekter over 12 milliarder kroner. En betydelig del av disse inntektene brukes i dag til å redusere nettleien for norske forbrukere, noe som er en direkte fordel for husholdninger og næringsliv.
The EU wants to use the proposed tax for other projects, mainly building new grid connections elsewhere in Europe. Aasland understreker at det allerede finnes regler for hvordan medlemslandene skal bruke disse inntektene, og han ser ikke behov for å endre dette.
According to Aasland, the government plans to 'use the time well to tell the EU clearly what we think and defend Norwegian interests.' Dette understreker Norges ønske om å beholde nasjonal kontroll over energiforvaltningen og sikre at inntekter fra kraftsystemet kommer det norske samfunnet til gode.
Et annet sentralt punkt Aasland motsetter seg, er kommisjonens forslag om å sentralisere planleggingen av ny infrastruktur. Han argumenterer for at ansvaret bør forbli hos de nasjonale systemoperatørene, slik som Statnett i Norge. Aasland fremhever behovet for fleksibilitet i planleggingen, slik at man kan ta hensyn til de unike forholdene i hvert enkelt medlemsland. Dette er spesielt viktig for et land som Norge med sin spesifikke geografi og energimiks.
Energiministeren sier også nei til forslaget om såkalt «stilltiende godkjenning» av nye prosjekter. Dette forslaget innebærer at dersom en søknad ikke blir behandlet innenfor en fastsatt tidsramme, vil prosjektet automatisk godkjennes. Kommisjonen ønsker med dette å effektivisere og forenkle konsesjonsprosessene for å redusere saksbehandlingstiden.
But Aasland warns about what could go wrong with this setup. He thinks tacit approval could 'push people to rush applications or file incomplete ones, forcing authorities to reject things defensively'—which won't actually improve outcomes. Han understreker at selv om konsesjonsprosessene bør effektiviseres, må hvert land ha fleksibilitet til å tilpasse dem etter nasjonale forhold. Flere EU-land, inkludert Tyskland, Frankrike og Sverige, har også uttrykt skepsis til innholdet i nettpakken, spesielt svenskene er negative til å bruke flaskehalsinntektene til å finansiere nettutbygging.
Trumps ultimatum til NATO og Kina
Den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump kommer med harde advarsler til NATO-allierte om fremtiden til forsvarsalliansen. I et intervju med Financial Times uttrykker Trump at NATO kan få en «svært dårlig» fremtid dersom USAs allierte ikke bidrar til å åpne Hormuzstredet etter den pågående krigen i Iran.
Iran essentially closed the Strait of Hormuz after the US and Israel started military operations there more than two weeks ago. This has created major problems for oil shipping—about one-fifth of the world's oil normally goes through this critical waterway. Oil prices have jumped sharply since the fighting began, according to Financial Times.
Trump says countries that benefit from oil moving through the strait should also help keep it open. He's demanding military help from NATO allies—minesweepers and forces that can deal with Iranian drones and sea mines. «Hvis det ikke kommer noe svar, eller svaret er negativt, tror jeg det vil være svært dårlig for Natos fremtid,» sier Trump, og sår tvil om europeiske land faktisk vil stille opp.
Han trekker en direkte parallell til Ukrainakrigen: «Vi hjalp dem med Ukraina. Nå får vi se om de hjelper oss.» This shows Trump's 'America First' approach and his repeated demands that allies do more for their own defense and chip in more on joint operations.
Trump retter også et krav mot Kina. Han forventer at Beijing bidrar til å åpne stredet før et planlagt toppmøte med president Xi Jinping i Beijing senere denne måneden. Dersom Kina ikke gjør dette, kan besøket bli utsatt. «Vi vil gjerne vite før det. To uker er lang tid,» sier Trump.
Samtidig advarer han om at USA kan gjennomføre nye angrep mot Kharg-øya, Irans viktigste oljeeksporthavn. Han hevder videre at Irans militære kapasitet i stor grad er blitt ødelagt de siste ukene, en påstand som understreker alvoret i situasjonen.
Presidenten åpner også for at Cuba kan bli neste land på listen over USAs utenrikspolitiske prioriteringer. Han antydet at USA enten kan inngå en avtale med Cuba i nær fremtid, eller ta andre tiltak mot landet. «Cuba ønsker også å inngå en avtale, og jeg tror at de ganske raskt enten kommer til å gjøre det, eller så gjør vi det vi må gjøre,» sa Trump. And han gjorde det imidlertid klart at Iran fortsatt har førsteprioritet: «Vi snakker med Cuba, men vi kommer til å gjøre oss ferdig med Iran før Cuba.»
Globale ringvirkninger av Iran-krigen
The Iran conflict and the resulting Hormuz closure are already having real effects globale konsekvenser, spesielt for oljemarkedet. Japan, som er ekstremt avhengig av oljeimport fra Midtøsten – hele 95 prosent av landets olje kommer derfra – har respondert på de kraftig stigende oljeprisene.
I en kunngjøring fra regjeringen i Tokyo mandag ble det bekreftet at Japan nå reduserer mengden i landets oljereserver. Dette er et direkte tiltak for å stabilisere energiforsyningen og dempe prispresset i møte med den internasjonale krisen.
Kunngjøringen fra Japan kommer etter at Det internasjonale energibyrået (IEA) tidligere har antydet at land i Asia og Oseania ventes å frigjøre olje fra sine lagre før land i andre regioner vil gjøre det samme. Japans handling samsvarer med denne forventningen, og viser hvordan geopolitiske spenninger raskt kan føre til konkrete tiltak i energimarkedene verden over.
Related Articles
- Trump-frist nærmer seg – USA-børsene preges av uro og usikkerhet
- Skihopping i Norge: Holmenkollen, Raw Air og den norske tradisjonen forklart
- Norsk langrenn: Hvorfor Norge dominerer vintersport og hva som ligger bak suksessen
Den spente situasjonen i Midtøsten, kombinert med Norges kamp for nasjonal kontroll over energiforvaltningen, tegner et bilde av økt usikkerhet og komplekse utfordringer på den globale energiscenen.
Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.
