230 megawatt-timer. Det er den mengden strøm anlegget allerede har fått tildelt, ifølge NRK. Nscale og Aker planla Stargate Norway ved Kvandal utenfor Narvik, og selskapet sier nå at videre utbygging står i fare etter at Statnett i april stanset nye krafttildelinger i Nord-Norge. Stian Jenssen, sjef for Skandinavia i Nscale, sa til NRK at byggetrinn 2 «er mer i det blå» og at avgjørelsen får selskapet til å vurdere alternativer. Konsekvensene er konkrete: prosjektet har statlig støttet finansiering på plass, store investeringer og et mål om kapasitet fra rundt 100 000 NVIDIA-prosessorer innen utgangen av 2026, men nettbegrensningene kan gjøre planene urealistiske.

Nscale og Aker har planlagt et storskala datasenter ved Kvandal som del av Stargate Norway, med partnere som OpenAI og NVIDIA. Første byggetrinn er delvis realisert i Bjerkvik, med fabrikklokaler på om lag 32 000 kvadratmeter og en første fase som etter selskapets egne opplysninger skal gi cirka 200 faste arbeidsplasser.

Hva stoppet planene

Bakgrunnen for Nscale sin forsiktige vurdering er en beslutning Statnett fattet i april: selskapet stoppet tildelinger av ny kraft til flere industriprosjekter i Nord-Norge med henvisning til forsyningssikkerhet. Gunnar Løvås i Statnett forklarte beslutningen som nødvendig for områdets nettstabilitet. Energiminister Terje Aasland (Ap) har erkjent overfor NRK at mangelen på nettkapasitet er en stor utfordring, og har sagt at regjeringen jobber for å få på plass raskere nettutbygging, samtidig som han omtaler situasjonen som alvorlig.

For Nscale og Aker er problemet enkelt: prosjektets ambisjoner krever fysisk tilgang på strøm. Planen var en initial effekt på omtrent 230 megawatt, med ambisjoner om å øke til 290 megawatt, ifølge Aker. Uten klare tildelinger fra Statnett er utvidingens tekniske forutsetninger uklare, noe selskapet nå omtaler som at trinn 2 «er mer i det blå».

Hva som står på spill

Økonomisk er prosjektet stort. Nscale og Aker har begge forpliktet seg til å stille opptil 1 milliard amerikanske dollar til den første fasen. Næringsdepartementet opplyser at samlet ekstern finansiering for prosjektet er beregnet til cirka 790 millioner dollar, hvorav Eksfins andel er 241,7 millioner dollar, tilsvarende om lag 2,2 milliarder kroner. Eksfin vurderer prosjektet som eksportrettet og kommersielt levedyktig og går inn «sammen med markedet, ikke i stedet for markedet», sa statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i et skriftlig svar.

Departementet og Eksfin legger altså vekt på at finansieringspakken er kommersiell. Det er det sterkeste motargumentet mot påstanden om at prosjektet nå er truet.

Mastheads

I tillegg har Aker satt et klart teknisk mål: de oppgir at de sikter mot å levere kapasitet fra rundt 100 000 NVIDIA-prosessorer innen utgangen av 2026.

Men finansiering løser ikke en fysisk flaskehals i nettet. Flere aktører i bransjen har reagert kraftig på Statnetts prioritering av forsyningssikkerhet i Nord-Norge, fordi avgjørelsen i praksis kan avgjøre hvor investeringskapital ender opp. Tomten ved Kvandal hadde også en annen historie. Den var opprinnelig tenkt brukt til Akers grønne hydrogen- og ammoniakkprosjekter, og i 2021 fikk Nordkraft tildelt 230 megawatt til hydrogenplaner i området. Med nettsituasjonen nå i spill, blir spørsmålet hvem som får tilgang til samme knapphetssressurs: hydrogen, datasentre eller andre energintensive prosjekter.

Det er også politiske og sikkerhetsmessige dimensjoner. Dagsavisen og E24 har pekt på at Aker og Nscale kontrollerer Aker Narvik DC, et selskap som i vedtektene nevner vurdering av forsvarsorienterte skyprosjekter for myndigheter, NATO og europeiske forsvarsentreprenører. E24 viser til at NATO i sin reviderte AI-strategi fra 2022 understreker viktigheten av rask innfasing av slike teknologier. Aker har sagt at de ønsker å prioritere samarbeid med norske aktører og har en løpende dialog med myndigheter om kapasitet til offentlige aktører, ifølge kommunikasjonsdirektør Atle Kigen.

Motstand kommer også fra venstresiden. Sofie Marhaug i Rødt har uttrykt bekymring for at prosjektet øker presset på strømnettet, fører til naturinngrep og gir begrenset statlig gevinst.

Hun har stilt spørsmål ved bruk av store offentlige lån til denne typen industri. Kritikken setter det statlige engasjementet i et politisk lys: går staten inn i prosjektet først og fremst for å støtte industriell vekst og eksport, eller for å tilgodese store private aktørers internasjonale konkurransekraft?

For investorer og regionale politikere er også et annet faktum tungtveiende: Nscale har tidligere opplyst at samlede investeringer i prosjektet kan ende opp rundt 100 milliarder kroner. Det er et høyt beløp for en region som samtidig står overfor reell nettbegrensning.

Samtidig peker Aker og Nscale på tekniske fortrinn som motivasjon: tilgang til rimelig vannkraft, kjølig klima, eksisterende industriell infrastruktur og undersjøiske fiberforbindelser fra regionen. Disse faktorene er de konkrete argumentene selskapene bruker for å hevde at Narvik kan være konkurransedyktig mot alternativer, som det nylig annonserte prosjektet i Portugal som Nscale nå vurderer.

Beslutningen fra Statnett har allerede skapt handling. Nscale sier at de vil fortsette satsingen i Narvik hvis nødvendig kraft blir tildelt, men de vurderer alternativer hvis nettkapasiteten ikke blir løst. Det fører til et enkelt regnestykke: enten bygger staten og nettet ut kapasitet raskere, eller prosjekter som trenger stor, stabil kraft finner andre lokasjoner.

Related Articles

Målet om kapasitet fra rundt 100 000 NVIDIA-prosessorer innen utgangen av 2026 står formelt, men realismen i dette målet avhenger av om Statnett og regjeringen finner løsninger for krafttilgang i Nord-Norge, eller om prosjektet flyttes til alternative lokasjoner.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.