Bodø blir eneste norsk kommune i et nytt europeisk prosjekt om kunstig intelligens i skolen. Skoler og Nord universitet skal utvikle læreplaner og verktøy.
Lokalt praksisfelt og internasjonalt samarbeid
Bodø kommune er med som norsk partner i et nytt treårig EU‑prosjekt som skal teste hvordan kunstig intelligens kan brukes i grunnskolen. Prosjektet har en planlagt varighet på tre år. Kildene kaller prosjektet både «AI Academy» og «AI Teacher Academy», og partnerne kommer fra Norge, Hellas, Bulgaria, Polen, Italia og Portugal.
Nord universitet er prosjektpartner og skal bidra med forskningsbasert kunnskap. "Dette prosjektet er viktig for å utvikle kunnskap om hvordan kunstig intelligens kan brukes på en meningsfull og ansvarlig måte i utdanning," sier Julie Lysberg, førsteamanuensis ved Nord universitet.
Bodø kommune vil levere praksiseksempler fra barnehage og skole og bidra med forsøk i skolehverdagen. "For Bodøskolene er dette et viktig prosjekt. Kunstig intelligens er allerede en del av elevenes hverdag," sier Tore Tverbakk, barnehage- og skolesjef i Bodø kommune. Han peker på at samarbeid med universitetet skal styrke lærernes kompetanse i møte med teknologien.
Hva slags verktøy og læreplan skal utvikles?
De vil lage en tydelig læreplan for KI i skolen og utvikle konkrete digitale verktøy — for eksempel apper og læringsnettverk som lærere kan ta i bruk.
Partnerne skal prøve løsningene direkte i klasserommet og samle inn lærernes og elevenes tilbakemeldinger for å forbedre dem.
NTB beskriver prosjektet som rettet mot å styrke kompetansen blant lærere og lærerstudenter, slik at de får tilgang til verktøy for kritisk og trygg bruk av teknologien. Resultatene skal komme både lokale skoler i Bodø og utdanningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt til gode.
Allerede i bruk i klasserommet
Alstad ungdomsskole i Bodø er blant skolene som allerede har tatt i bruk KI i undervisningen. Elevene her bruker blant annet chatbaserte modeller for å få hjelp til oppgaver og tilbakemelding på tekstarbeid. "Jeg bruker kunstig intelligens i de fleste fag," sier Maria Sørflaten, elev i 8. Klasse ved Alstad ungdomsskole. Hun forteller at hun bruker ChatGPT til alt fra å få innspill til naturfagsrapporter til å få hjelp til matteoppgaver og engelske tekster.
Lærere ved skolen beskriver at teknologien både åpner nye muligheter og stiller krav til didaktikk. "Det går i alt fra planlegging til idémyldring og refleksjon," sier Audun Mathisen Anvik, lærer på 9. Trinn ved Alstad ungdomsskole. Han gir eksempler på at elever bruker KI kreativt, for eksempel når de lager symboler til fiktive religioner i KRL eller lager musikkvideo i musikkfaget.
Samtidig etterlyser lærerne konkrete retningslinjer. Anvik sier at feil bruk kan føre til at elever hopper over viktige deler av læringsprosessen. Han advarer mot å gjøre KI til en snarvei som går på bekostning av grunnleggende ferdigheter.
Retningslinjer og elevmedvirkning
Utdanningsdirektoratet (Udir) har publisert råd om hvordan skoler kan forholde seg til KI i opplæringen. Udir anbefaler at lærere starter med å kartlegge elevenes forkunnskaper og erfaringer med KI, og at elever involveres i diskusjoner om når verktøyene er hjelpsomme og når de kan være problematiske.
Ifølge Udir bør lærere bruke elevmedvirkning i arbeid med KI‑verktøy. Elevene skal forstå hva de skal lære, hvorfor de lærer det, og hvordan vurderingene vil foregå. Det innebærer at elever må reflektere over egen bruk av KI, og hvordan den påvirker læringsprosessen.
Udir løfter også fram kildekritikk. Eleven må kunne stoffet godt nok til å vurdere hva som er korrekt og hva som er feil. Når elever bruker KI som støtte i skrive‑ eller løsningsprosesser, er de fortsatt ansvarlige for innholdet i sine egne besvarelser, understreker direktoratet.
Personvern og lærerkontroll
Personvern er en annen gjentakende bekymring. "Det er for eksempel ganske strengt regulert med tanke på personvern," sier Julie Lysberg. Hun advarer samtidig mot å slippe bruk av KI helt fri uten god klasseledelse og klare rammer fra lærerne.
I tillegg til verktøyene skal prosjektet utarbeide retningslinjer for trygg og etisk bruk av KI i skolen. Nord universitet og Bodø kommune planlegger en veksling mellom praksis og forskning, der skoler fungerer som prøvearenaer for nye undervisningsopplegg og der funnene analyseres faglig.
Hva lærere kan forvente
Lærere som involveres i prosjekttiltak får anledning til å teste apper og læringsstøtte i reelle undervisningssituasjoner og gi konkrete tilbakemeldinger. Den tilbakemeldingen vil være en viktig del av utviklingsarbeidet, skriver prosjektpartnerne i pressemeldingen.
Bodø og Nord universitet ønsker å samle ressurser som kan brukes i lærerutdanning og etterutdanning, og målet er at disse skal deles med andre utdanningsmiljøer. Tverbakk sier at samarbeid med universitetet gir verdifull kompetanse og hjelper skolene å knytte teknologi til faglige mål.
At Bodø er eneste norske kommune i prosjektet betyr at erfaringene her får en spesiell verdi for norske aktører som ønsker å lære av praktiske forsøk i skolen.
Veien videre og tidsramme
EU‑prosjektet er nylig startet og har en planlagt varighet på tre år. I løpet av denne perioden skal partnerne utvikle og teste læreplanmateriell, verktøy og opplæringsopplegg, og deretter dele resultatene med andre skoler og utdanningsmiljøer.
Prosjektets produkter ventes å inkludere konkrete undervisningsopplegg, veiledninger for lærere og digitale hjelpemidler som kan brukes i ulike fag. Målet er at disse ressursene skal være forskningsbaserte og tilpasset skolens oppdrag om å gi en trygg og faglig god opplæring.
Related Articles
Prosjektet skal pågå i tre år.
Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.
