Et 59 sider langt søksmål fra Texas’ justisminister Ken Paxton hevder at Netflix i flere år samlet inn detaljerte brukerdata og delte dem med datameglere, samtidig som selskapets annonseabonnement vokste til 70 millioner brukere og genererte 1,5 milliarder dollar i annonseinntekter i 2025. Klagen beskriver et angivelig «atferdsovervåkingsprogram» som skal ha fanget opp opplysninger om brukeratferd, lokasjon, søkeord, vurderinger og hvilke enheter som ble brukt. Dokumentet navngir datameglere Experian og Acxiom og knytter endringer i Netflixs forretningsmodell fra 2022 til motivet for innsamlingen. Texas ber retten om midlertidig og permanent forføyning og erstatning, ifølge søksmålet.

Texas’ justisminister Ken Paxton har saksøkt Netflix og legger frem påstander om at strømmeselskapet i praksis samlet inn og delte detaljerte data om brukerne, ifølge søksmålet. Dokumentet er 59 sider langt og beskriver hva Texas kaller et omfattende overvåkingsprogram som skal ha kartlagt brukeratferd på tvers av plattformen.

Hva anklagene sier

I klagen listes flere typer data som skal være innhentet. Texas skriver at Netflix samlet informasjon om hvilke titler brukerne så, hvordan de vurderte innhold, hvilke søkeord de brukte, hvor de befant seg geografisk, og hvilke enheter som ble brukt til avspilling. Ifølge dokumentet skal disse dataene ha blitt gjort tilgjengelige for aktører i reklamebransjen, og klagen navngir to datameglere, Experian og Acxiom, som mottakere.

Saksøkeren legger også vekt på tidligere uttalelser fra Netflix-ledelsen som bakgrunn for bedragerianklagene. I et aksjonærbrev i 2019 omtaler søksmålet at daværende toppsjef Reed Hastings beskrev spekulasjoner om reklame som «usant». I en investorsamtale i januar 2020 skal Hastings ha sagt at Netflix ikke samlet inn eller integrerte andres data og ikke forsøkte å få tilgang til slike data. Texas hevder at selskapet endret kurs da det lanserte et reklamefinansiert abonnement i 2022, og at dette skiftet forklarer motivet for den påståtte datainnsamlingen.

For å illustrere vekst og omfang viser klagen til konkrete tall. Ifølge dokumentet mer enn doblet antallet abonnenter med reklame seg fra 2024 til 2025, til 70 millioner, og Netflix rapporterte 1,5 milliarder dollar i annonseinntekter for 2025, heter det i søksmålet. Texas ber nå retten om både midlertidig og permanent forføyning mot Netflix og krever erstatning for det de beskriver som ulovlig praksis.

Brukerkontekst og Netflix egne beskrivelser

De andre kildene i dokumentpakken gir teknisk og produktmessig kontekst, uten å bekrefte eller avkrefte de juridiske påstandene i rettspapirene. Netflixs egne tjenestebeskrivelser og hjelpesider fremhever at brukere kan se innhold på tusenvis av internettilkoblede enheter.

Mastheads

Det er også mulig å laste ned innhold for offline-visning via Netflix-apper på mobil og nettbrett, noe som er sentralt for hvordan mange brukere benytter tjenesten.

En veiledning til offlinebruk fra Netflix oppsummerer tekniske og abonnementsbaserte begrensninger. Ifølge disse hjelpesidene har annonsebaserte abonnement inntil 15 nedlastinger per enhet per måned, mens andre abonnementstyper kan ha opptil 100 aktive nedlastinger per enhet. Nedlastede titler kan dessuten ha ulik utløpstid, fra 48 timer etter at avspillingen er startet til opptil 30 dager, avhengig av tittel og lisens.

I tillegg inneholder bunten en norsk artikkel som omtaler forbedringer i undertekstfunksjonaliteten på Netflix. Den artikkelen handler om små brukeropplevelsesforbedringer og nevner ikke spørsmål om personvern eller selskapets annonseinntekter.

Det er viktig å merke seg at de sentrale påstandene om hvilke spesifikke data som ble samlet, deling med Experian og Acxiom, og hensikten bak utsagn fra tidligere ledelse, framkommer kun i søksmålet slik det er gjengitt i dokumentene her. Ingen av de øvrige kildene i bunten bekrefter eller motsier innholdet i rettspapirene, og søksmålet opplyser at Netflix foreløpig ikke har kommentert anklagene offentlig.

Juridisk sett vil rettens vurdering av om opplysningene i klagen er tilstrekkelige til å føre saken videre være avgjørende. Texas fremsetter både krav om midlertidig inngrep, som kan bremse virksomhet mens saken pågår, og et ønske om permanent forføyning hvis retten finner påstandene holdbare. Klagen etterlater seg også spørsmål om hvilke bevis Texas planlegger å legge frem for å dokumentere den påståtte delingen med datameglere.

For brukerne handler dette om tillit. Netflixs produktbeskrivelser viser hvordan plattformen teknisk muliggjør strømming og offlinebruk på mange enheter, samtidig som søksmålet antyder at den samme teknologien kan ha blitt brukt til å samle inn detaljerte data som deretter ble delt eksternt. Hvilke konsekvenser dette i så fall får for personvernregulering og avtalevilkår, vil først vise seg gjennom rettsprosessen.

Søksmålet trekker også trådene tilbake til ledelsesuttalelser fra 2019 og 2020, og knytter dem til selskapets tilbakeslag og omlegging mot reklamefinansierte modeller i 2022. Ifølge klagen skal denne forretningsendringen ha økt både insentivet og behovet for mer detaljert data om brukeratferd, noe som er sentralt i anklagenes logikk.

Related Articles

I klagen ber Texas retten om både midlertidig og permanent forføyning mot Netflix og krever erstatning, ifølge dokumentet.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.