Etter en periode med priskrig i dagligvaremarkedet, har Rema 1000 og flere andre kjeder skrudd opp prisene på en rekke varer. En kunde i Kristiansand avslørte nylig et prishopp i butikken som har skapt reaksjoner. Prisøkninger på enkelte produkter er nå så store at det får forbrukere til å stille spørsmål ved kjedenes praksis.

Priskrigen som snudde i påsken

Før påske ble det slått stort opp i media at dagligvarekjedene Kiwi, Coop og Rema hadde startet en priskrig med betydelige prisreduksjoner på populære påskevarer som Solo, grillpølser og ketchup. Prisene ble presset ned til nivåer mange karakteriserte som kunstig lave, nærmest som «gi bort-priser».

Men stikk motsatt skjedde da påsken startet. Flere av disse varene ble satt kraftig opp i pris igjen, noe NRK har dokumentert gjennom prissjekker i butikkene. For eksempel steg prisen på Gilde ostegrill fra 21,70 til 41 kroner, og Solo 1,5 liter gikk opp fra 7,10 til 28,90 kroner på kort tid.

Andre varer med store prisøkninger er grillpølser, ketchup, vafler, sjokolade og økologiske egg. Flere av prisøkningene ligger på over 50 prosent i løpet av få dager. Kjedene følger hverandre tett, og prisjegere overvåker konkurrentenes varepriser for å justere egne priser deretter.

Reaksjoner på Rema 1000 sitt prisgrep

Det var en kunde ved Rema 1000 Voiebyen i Kristiansand som først gjorde oppmerksom på et spesielt prishopp på rotmiks. Den gamle prisen var oppgitt til 29,90 kroner med 10 prosent bonus, mens en ny prislapp viste 59,90 kroner med 30 prosent bonus.

Det kan høres ut som et godt tilbud, men regnestykket viser at reell pris for kunden har økt fra rundt 26,90 til 41,90 kroner.

Blogger Rune «Gjerrigknarken» Nikolaisen har tatt til orde mot denne praksisen på Facebook, og kaller det et «forvirringsspill». Han påpeker at mange kunder blir lurt av bonusordningene, fordi de ikke regner ut den faktiske kostnaden, og ender opp med å betale langt mer enn før prisøkningen.

That said, det samme gjelder brokkoli, som koster 34,90 kroner hos Rema 1000, og selv med bonus blir dyrere enn hos konkurrentene. Sammenlignet med Kiwi hvor brokkolien ligger på under 17 kroner, blir forskjellen stor. Dette har fått Nikolaisen til å omtale prisene som «ville».

Kjedene forsvarer prisjusteringene

Kommunikasjonssjef Kristine Aakvag Arvin i Kiwi forklarer at prisene som ble satt ned før påske var unormalt lave, og at det nå gjøres en justering til mer normale nivåer. Hun understreker at prisene fortsatt er lave, selv etter oppgangen.

Mastheads

Coop har en mer avventende holdning. Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop, sier at prissjekker gir et øyeblikksbilde og at prisene justeres kontinuerlig. Han påpeker at det har vært en tøff priskrig som har vært til fordel for kundene, og at enkelte justeringer etter kraftige prisfall er naturlige.

Rema 1000 ønsker ikke å si hvem som startet prisoppgangen, men sier at det har vært en nødvendig justering etter priskrigen. Når det gjelder den spesifikke saken med rotmiksen, skylder Rema på en svikt i rutinene som førte til feil merking.

Coop Extra tok sjansen – men skrinla prisøkningen

Sure, coop Extra har også vært aktive i prisbevegelsene. Tidligere i år låste Kiwi prisene på over 200 varer til 1. Mai, noe som førte til at Rema og Coop fulgte etter med lignende priser. Men nylig skrudde Coop Extra opp prisene på flere av disse varene – helt uten at Kiwi og Rema fulgte med umiddelbart.

Prisøkningene for enkelte varer var fra 3 til 14 prosent, og inkluderte blant annet meierismør, skinkeost, salamipålegg og yoghurt. Kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop sier at prisene ofte justeres, og at Coop Extra etter kort tid satte ned prisene igjen for å sikre konkurransedyktighet.

NHH-professor Øystein Foros påpeker at det var uventet at Kiwi ikke fulgte opp med prisendringer 1. Mai, og at det derfor var en risiko for Coop å heve prisene alene. Likevel viser dette hvor tett kjedene følger hverandre og reagerer raskt på konkurrentenes grep.

Hva betyr dette for forbrukerne?

For forbrukerne betyr denne svingningen i prisene stor usikkerhet. Bonusordninger og kampanjetilbud gjør det vanskelig å vite hva den reelle prisen på varene egentlig er. Mange opplever at varene de kjøper blir dyrere, til tross for at butikkene markedsfører tilbudene som gunstige.

Prisjag og konkurranse mellom kjedene har vært intens de siste månedene, men etter påske har det altså blitt mindre kamp og mer rydding i prisene oppover. At enkelte varer har doblet eller nesten doblet prisen på kort tid, kan gjøre det vanskelig for folk å planlegge matbudsjettet.

Det er også verdt å merke seg at ikke alle varer er berørt av prisendringer. Noen basisvarer som frossent lammelår, appelsiner og Kvikk Lunsj har holdt seg stabile i pris.

Historisk kontekst og fremtidsutsikter

Den norske dagligvarebransjen har i mange år vært preget av hard konkurranse og tette prisjusteringer mellom de store kjedene. Prisene følger ofte hverandre tett, og det er vanlig med raske prisendringer som følge av kampanjer og markedsstrategier.

Det som skiller denne perioden er omfanget av prisendringene og hyppigheten. Etter en lang periode med prisstabilitet eller moderate økninger, har det vært flere runder med kraftige prisfall fulgt av like kraftige oppganger. Det skaper usikkerhet både for forbrukere og leverandører.

Forbrukerorganisasjoner har tidligere advart mot at priskrigene kan ende med at prisene settes opp igjen for å hente inn tapene. Det vi nå ser tyder på at dette kan bli en realitet.

Spørsmålet mange stiller seg er om dagligvarekjedene vil klare å holde prisene stabile framover, eller om vi kan vente flere runder med priskrig og deretter oppgang. Forbrukernes tillit til at tilbud faktisk er gode, kan bli svekket dersom slike prismanøvrer fortsetter.

Related Articles

Rema 1000 og andre dagligvarekjeder har altså økt prisene kraftig etter påske, til tross for tidligere priskrig og kampanjetilbud. Kundene må følge ekstra godt med på prislappene, og bonusordninger kan skjule reelle prisøkninger. Det gjenstår å se hvordan priskonkurransen vil utvikle seg videre i de kommende månedene.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.