140 000 kilometer med luftstrekk av kobbernett skal fjernes fra det norske landskapet — men for mange kommer ryddingen ikke med en gang. Telenor sier arbeidet er i gang og at mye av materialet skal gjenbrukes eller gjenvinnes. Prioritering, logistikk og et krav fra myndighetene om å holde kobbertilbudet åpent fram til høsten 2025 betyr at noen områder må vente.

Oppryddingen i tall

  • 140 000 km med luftstrekk av kabler skal fjernes.
  • Rundt 467 000 stolper inngår i planene.
  • Om lag 5 000 steder med teleteknisk utstyr berøres.
  • Inntil 3 000 bygg kan bli helt eller delvis sanert.
  • Andre oversikter anslår at om lag 1,3 millioner stolper står igjen i landet; Telenor vil forsøke å sanere 500 000 stolper fram mot 2030.

Hvorfor det haster

Stolper og ledninger ligger ofte i natur- og beiteområder, hvor de kan utgjøre fare for dyr og mennesker. Det er også miljøbekymring knyttet til kreosot i gamle stolper. Rapporterte hendelser, som dyr som har satt seg fast i ledninger, illustrerer praktiske risikoer.

Hvordan de rydder og hva som gjenvinnes

Telenor beskriver oppryddingen som en kombinasjon av fjerning, gjenbruk og miljøsanering. Hvor stolper og føringsveier fortsatt kan brukes til fiber eller mobil framover, vurderes de for gjenbruk. Der infrastrukturen ikke har verdi, planlegges samlet fjerning.

Kabler granulert og separert gir grovt sett 65 prosent plast og 35 prosent kobber, ifølge Telenor. Kobberet sendes til metalleverandører eller videre bearbeiding, plasten går til materialgjenvinning, og teleteknisk utstyr og kretskort håndteres etter miljøforskrifter (inntil anslagsvis 200 tonn kretskort kan gå til gjenvinning).

Logistikk og prioritering — hvorfor ikke alle får rask fjerning

Arbeidet krever omfattende logistikk. Områder prioriteres der stolper og kabler utgjør sikkerhets- eller miljøfare, eller der gjenbruk ikke er aktuelt. I andre områder samles fjerningen i større seksjoner, noe som kan bety at stolper står i flere sesonger før de tas ned.

Myndighetskrav om at kobberbaserte bredbåndstjenester skulle holdes åpne for kunder fra andre tilbydere fram til høsten 2025 har også påvirket tempoet i enkelte områder.

Lokale reaksjoner og praktiske konsekvenser

Beboere i enkelte lokalsamfunn reagerer på synet av rekker med gamle stolper og ledninger, særlig i turist- og verneområder. Kommunepolitikere mener opprydding vil både bedre utsikt og redusere miljøproblemer.

Related Articles

Birgitte Engebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge, sier selskapet tar et samfunnsansvar for å rydde opp i gammelt utstyr og infrastruktur. Myndighetskravet om å holde kobbertilbudet åpent løper til høsten 2025, og Telenor opplyser at de forsøker å sanere om lag 500 000 stolper fram mot 2030.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.