14 tidligere palestinske fanger hevder å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep i en kronikk av Nicholas Kristof i The New York Times. Regjeringen i Israel, med statsminister Benjamin Netanyahu og utenriksminister Gideon Sa’ar i spissen, sier de nå vil vurdere «de strengeste rettslige skritt» og har bedt juridiske rådgivere utrede mulige tiltak, inkludert et ærekrenkelsessøksmål. Avisen forsvarer publiseringen og sier intervjuene ble korroborert når det var mulig, mens juridiske eksperter peker på høye terskler som avhenger av jurisdiksjon.
Den politiske reaksjonen kom raskt. Statsminister Benjamin Netanyahu kalte kronikken «en av de mest avskyelige og forvridne løgnene», og utenriksminister Gideon Sa’ar opplyste, sammen med Netanyahu, at de hadde «instruert initiering» av et søksmål i en uttalelse fra utenriksdepartementet. Regjeringen sier at juridiske rådgivere skal vurdere «de strengeste rettslige skritt», men det er ikke oppgitt om et formelt søksmål vil bli innlevert, eller i hvilken jurisdiksjon det eventuelt skal reises.
Hva sto i kronikken, og hva sier avisen
Kjernen i saken er en opinionstekst av Nicholas Kristof, publisert i The New York Times, der han gjengir vitneutsagn fra 14 menn og kvinner som har sittet i israelsk fangenskap. Ifølge kronikken beskrev flere av dem stripping, beføling, penetrering med gjenstander og andre former for seksuell mishandling. Teksten viser også til tidligere omtale av en hendelse ved Sde Teiman-fengselet, der en lekket video førte til at ni fangevoktere ble arrestert, men saken mot dem ble senere henlagt.
The New York Times og Kristof har forsvart publiseringen. Avisen opplyser at intervjuene «ble korroborert med andre vitner, når det var mulig», samt med familie, advokater, menneskerettsrapporter og i ett tilfelle en FN-vitneforklaring. Avisen skriver også at uavhengige eksperter ble konsultert i faktasjekkingen. Danielle Rhoades Ha, en talskvinne for The New York Times, har uttalt at enhver rettslig påstand ville være uten grunnlag, og at Kristof er en erfaren reporter på seksualisert vold hvis arbeid ifølge avisen ble grundig faktasjekket.
Juridiske sjanser og usikkerheter
Flere juridiske eksperter som er sitert i de rapportene redaktøren har samlet, sier at suksessmulighetene for et søksmål avhenger sterkt av hvor saken blir reist og hvem som formelt fremmer kravet. Én redegjørelse peker på et beløpskrav på over $75,000 som en forutsetning for føderal jurisdiksjon i USA, men andre kilder fremhever at en stat som saksøker en avis i USA vil møte både jurisdiksjonelle og ytringsvernsmessige hindre, blant annet på bakgrunn av presedenser som New York Times Co. v. Sullivan.
Ekspertene advarer også om at en eventuell sak trolig ville møte et tidlig krav om avvisning. Oppdagelsesprosessen, hvis saken ikke avvises, antas å rette søkelyset mot Kristofs arbeidsmetode, kildene han brukte, interne redaksjonelle kommunikasjonslinjer og faktasjekkingen som ble utført.
Slik dokumentinnhenting kan være belastende for begge parter, og den juridiske kampen kan bli lang og kompleks.
Det finnes også uoverensstemmelser i materialet som er publisert. Én kilde gjengir en konkret påstand om voldtekt utført av «spesialtrente hunder». Denne formuleringen forekommer eksplisitt i én av fremstillingene og framstår som enkeltkildepåstand. Slike enkeltkildeopplysninger vil trolig bli særlig aktuelle i en eventuell rettssak, fordi de kan bli gjenstand for grundig granskning i oppdagelsesprosessen.
Bakgrunnen for hele konflikten er sensitiv. Kristof er en prisbelønt journalist som i flere tiår har skrevet om seksualisert vold i konfliktsoner, og The New York Times fremhever både hans erfaring og tidligere priser i sitt forsvar.
På den andre siden gjør den israelske regjeringens kraftige reaksjon dette til mer enn en redaksjonell tvist. Når staten selv varsler juridiske grep, blir spørsmålet ikke bare om faktasjekk, men om hvilke politiske og diplomatiske konsekvenser en slik rettssak kan få hvis den blir reist utenlands.
Foreløpig er det ingen formell klage registrert og ingen tidsfrist oppgitt for de juridiske rådgivernes arbeid. Myndighetenes uttalelse sier at de vurderer tiltak, men om de ender med å reise sak i Israel eller forsøke amerikansk jurisdiksjon, er et åpent spørsmål. Hvordan The New York Times vil svare i praksis hvis de blir stevnet, utover deres foreløpige avvisning av grunnlag, er også uklart.
Related Articles
- Latvias statsminister går av, koalisjon mister flertall
- Trump og Xi i Beijing: To dagers toppmøte om handel og sikkerhet
- 10 land videre til Eurovision-finalen, Israel kvalifiserte seg
Det konkrete neste steget er når Israels juridiske rådgivere avgir sin vurdering, og myndighetene har ennå ikke angitt noen tidsfrist for en formell beslutning om å reise sak i Israel eller i en utenlandsk domstol.
Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.
