22 prosent svarte i 2025 at det var vanskelig å få pengene til å strekke til, mens 73 prosent samtidig vurderte sin egen helse som god eller svært god. Andelen som opplever økonomiske vansker har økt fra 16 prosent i 2020 til 22 prosent i 2025, ifølge Folkehelseinstituttet. Samtidig melder instituttet om økende psykiske plager og flere søvnproblemer: livstilfredshet var 7,2 på en skala fra 0 til 10, 29 prosent rapporterte psykiske plager og 14 prosent rapporterte søvnproblemer som svarer til kroniske søvnvansker. Tallene gir et grunnlag for å vurdere målrettede tiltak i helse- og velferdstjenestene og for økonomisk støtte til utsatte grupper.

Selvrapportert fysisk helse fremstår som relativt sterk, men psykisk helse og levekår har beveget seg i en annen retning. Den nasjonale folkehelseundersøkelsen fra 2025 viser at 73 prosent av voksne vurderer sin egen helse som god eller svært god, samtidig som flere rapporterer psykiske plager og søvnproblemer enn ved pilotundersøkelsen i 2020. Folkehelseinstituttet beskriver undersøkelsen som et årlig oppfølgingsverktøy for å måle utviklingen over tid på tvers av fylker og befolkningsgrupper.

Undersøkelsen gir konkrete tall på flere dimensjoner av helse og levekår. Voksne oppga en gjennomsnittlig livstilfredshet på 7,2 på en skala fra 0 til 10. Likevel rapporterte 29 prosent psykiske plager, og 14 prosent hadde søvnproblemer som tilsvarer kroniske søvnvansker. Bare 31 prosent oppga at de hadde høy grad av sosial støtte, og 12 prosent opplevde høy grad av ensomhet. Flere av disse indikatorene hadde forverret seg sammenlignet med pilotundersøkelsen fra 2020.

Økningen i andelen som strever økonomisk var tydelig og bredt forankret. Andelen som mente det var vanskelig å få pengene til å strekke til økte fra 16 prosent i 2020 til 22 prosent i 2025. Folkehelseinstituttet påpeker at denne økningen gjaldt både kvinner og menn og ble påvist i alle aldersgrupper.

Mastheads

Personer som oppga økonomiske vansker rapporterte i større grad psykisk belastning, flere søvnproblemer, lavere livstilfredshet, mindre sosial støtte og mer ensomhet.

For flere indikatorer var endringene sterkest blant yrkesaktive aldersgrupper. Økningen i psykiske plager og søvnvansker var mest markant blant 30-44-åringer og 45-59-åringer.

Nivået blant de yngste voksne var fortsatt høyt, men mer stabilt enn i disse yrkesaktive gruppene. Færre i aldersgruppen 30-59 år oppga at de har god støtte fra familie, venner og nærmiljø enn i 2020.

Guri Rørtveit, direktør ved Folkehelseinstituttet, sa at flere i yrkesaktiv alder rapporterer om psykiske plager og søvnvansker sammenlignet med 2020, samtidig som færre oppgir høy grad av sosial støtte. Dette mønsteret gjør at økonomiske levekårsproblemer framsto som en viktig forsterker av helsebelastningene i befolkningen, skriver instituttet.

For husholdningene betyr funnene at en økende andel opplever økonomisk press som henger sammen med større psykisk belastning og svakere sosiale nettverk, særlig i yrkesaktiv alder. For helse- og velferdstjenestene innebærer resultatene et signal om økt behov for tiltak rettet mot psykisk helse og søvnproblemer, samt støtteordninger som kan avhjelpe dem som sliter økonomisk. Tallene gir også politikere et kvantitativt grunnlag for å vurdere hvordan økonomisk støtte, arbeidsmarkedstiltak eller lavterskel helsetjenester kan rettes mot de mest berørte aldersgruppene.

Related Articles

Folkehelseinstituttet vil følge utviklingen over tid gjennom regelmessige, årlige målinger av folkehelsen og levekårene i Norge. Opprinnelig rapportert av fhi.no.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.