Lemon8 — eid av samme selskap som TikTok — har fått mange nye unge brukere etter at Australia i desember 2025 stengte store sosiale medier for under 16-åringer, fordi tjenesten lar brukere overføre innhold og følgere. Analysene fra Australia viser at mange ungdom fortsatt når kontoene sine på TikTok, Instagram og Snapchat, samtidig som aktiviteten i stor grad har flyttet til mindre apper som Coverstar, Lemon8 og Rednote.

Forbudet og hva det omfattet

I desember 2025 vedtok Australia et forbud som skal hindre barn og unge under 16 år i å bruke store sosiale medier. Tiltaket omfattet blant annet YouTube, TikTok, Instagram, Facebook og Snapchat. Lovens hensikt var å beskytte unge mot design og funksjoner som kan fremme problematisk bruk og skade psykisk helse, ifølge debattinnlegget.

Regjeringen ønsket å fjerne enkel tilgang og tvinge plattformene til å skjerpe alderstesting og innholdskontroll. Men et forbud mot tilgang alene etterlater flere viktige spørsmål om håndheving og tekniske løsninger — og det er nettopp der analysene fra Australia peker på svakheter.

Ungdommene flytter — men ikke ut av sosiale medier

Samtidig som noen brukere forlot de største plattformene, sørget nye og mindre kjente apper for at mye av aktiviteten fortsatte. Coverstar, Lemon8 og Rednote ble nevnt som eksempler på tjenester som fikk nye brukere etter forbudet. Lemon8 er eid av samme selskap som TikTok, og lar brukerne overføre innhold, følgere og favoritter fra TikTok.

Det betyr at mange unge fortsatt opptrer i de samme sosiale nettverkene og med de samme kontoene, bare på andre adresser på nettet. Noen av disse tjenestene har svakere regulering, færre verktøy for foreldrekontroll, eller mangler samme grad av moderering som de store plattformene.

Mastheads

Hvorfor forbudet ikke stopper bruken

Analyser fra Australia viser at mange ungdom fortsatt har tilgang til kontoene sine selv om plattformen er forbudt for deres aldersgruppe. Det skyldes både tekniske svakheter og aktive omgåelser fra brukerne. Hovedårsakene som beskrives er:

  • Svak eller manglende alderssjekk—plattformer spør ikke alltid om alder eller har lett omgåelige systemer.
  • Deling eller misbruk av ID—unge oppgir at de bruker andres ID for å passere kontroller.
  • Alterering av utseende—sminke og filtre kan få brukere til å se eldre ut ved visuell verifisering.
  • Tekniske omgåelser—bruk av VPN og andre verktøy for å skjule identitet eller sted.

Tilgang skjer altså både ved tekniske svakheter i alderssjekk og med aktive omgåelser fra brukerne. Det gjør at et formelt forbud ikke nødvendigvis tilsvarer redusert eksponering for innhold og funksjoner beslutningstakerne ønsket å begrense.

Ulik effekt på sårbare grupper

Debattinnlegget peker på at et forbud rammer ulikt. For noen barn er sosiale medier hovedkanalen for sosial kontakt. De bruker plattformene for å holde kontakt med venner når de flytter, eller for å opprettholde fellesskap som ikke finnes lokalt. Andre finner faglige eller interessebaserte fellesskap de ikke har tilgang til i nærmiljøet.

Når tilgang klippes, mister disse unge en sentral sosial arena. Samtidig vil et forbud treffe dem som har mindre ressurssterke familier hardest — de som mangler hjelp til teknisk verifisering eller støtte til å finne alternative, trygge møteplasser. I praksis kan tiltaket dermed forsterke ulikhet i barns muligheter til å delta digitalt.

Markeds- og reguleringskonsekvenser

Forbrukermarkedet endrer seg raskt når adgang til store tjenester begrenses. Mindre aktører får markedsandeler. Det kan skape press for rask vekst hos nye selskaper uten at de er like godt rustet for moderering og alderssikring. Når yngre brukere flytter til tjenester med svakere systemer, gir det et regulatorisk tomrom.

Det økonomiske resultatet er todelt. På kort sikt kan nye apper få økt trafikk og reklameinntekter. På lengre sikt kan fragmenteringen gjøre det vanskeligere for myndigheter å stille krav og håndheve standarder. Debattinnlegget mener teknologiselskapene bør stilles ansvarlig for designvalg som fremmer problematisk bruk.

Related Articles

Analysene fra Australia viser at mange ungdom fortsatt har tilgang til kontoene sine på TikTok, Instagram og Snapchat etter forbudet i desember 2025. Tilstrømningen til mindre tjenester som Coverstar, Lemon8 og Rednote illustrerer hvordan et nasjonalt forbud kan flytte aktiviteten over i mindre regulerte økosystemer — og reiser konkrete spørsmål om håndheving og ulik effekt på sårbare grupper.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.