Jonas Gahr Støre vil forby sosiale medier for alle under 16 år. Regjeringen foreslår en nasjonal aldersgrense som stenger plattformene for dem og krever at teknologiselskapene verifiserer brukernes alder. Lovforslaget skal legges fram i løpet av året; Støre sier det kan tre i kraft neste år hvis Stortinget gir flertall. Forslaget knyttes til loven om digitale tjenester for håndheving.

Hva innebærer forslaget? - Medlemskap på sosiale medier forbyr brukere under 16 år ved å kreve alderssjekk ved innlogging. - Hele årskull får samtidig adgang: 1. januar det året man fyller 16 år. - Ansvaret for teknisk alderskontroll legges på plattformene. - Forslaget knyttes til lov om digitale tjenester (DSA) for håndheving og sanksjoner. Hvordan skal alderskontroll gjennomføres? Regjeringen legger det praktiske ansvaret på teknologiselskapene. Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) sier selskaper som ikke følger norsk lov, risikerer reaksjoner, og at norske regler må kunne håndheves også mot internasjonale aktører. Det foreligger ingen detaljerte tekniske løsninger i denne fasen; forslaget forutsetter at plattformene utvikler eller tar i bruk aldersverifisering som kan integreres i DSA-rammeverket. Det kan innebære kontroll av oppgitte fødselsdatoer eller annen dokumentert alderssjekk. Regjeringen understreker at løsningene må være praktiske, effektive og ivareta personvernet. Reaksjoner og bekymringer Datatilsynet har uttrykt skepsis til om personvernet kan ivaretas ved omfattende aldersverifisering og peker på risiko knyttet til innsamling av sensitive data. Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) har argumentert for at algoritmer ikke må forstyrre barn og unge, og hun sier at høringsinnspill — også fra barn og unge — bidro til å skjerpe forslaget. Brukerhistorier illustrerer dilemmaene: 13 år gamle Vemund Oulie Eskildsen fortalte til NRK at han slettet Instagram, men fortsatt bruker Snapchat for å holde kontakt med venner. Han mente strengere regler kunne redusere nettmobbing, men også gjøre det vanskeligere å holde kontakt. Politisk og økonomisk betydning Forslaget vil endre ansvarsfordelingen mellom stater og globale plattformer ved å stille krav til teknisk etterlevelse. Plattformene kan pådra seg økte kostnader for å utvikle eller kjøpe aldersverifiseringsteknologi og tilpasse systemene til norsk regelverk. Kravene kan også skape nye markeder for leverandører av alderstjenester og påvirke små aktører som leverer tjenester mot sosiale plattformer.

Related Articles

«Når dette blir norsk lov, forventer jeg at selskapene følger den. Hvis de ikke gjør det, vil de bryte loven,» sa Jonas Gahr Støre. Forslaget skal legges fram i løpet av året og må godkjennes av Stortinget før det kan tre i kraft.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.