"Målbart minusvarianter", sa en rådgiver i Fremskrittspartiet om norskpakistanere, ifølge Aftenpostens dekning av et lydopptak fra partiets landsmøte. Uttalelsene har ført til sterke reaksjoner, og partileder Sylvi Listhaug tok klart avstand. Flere tolker kommentarene som en stempling av hele grupper, ikke bare en enkeltperson, og det reiser spørsmål om hvem som hører til i det norske fellesskapet.
En rådgiver i Fremskrittspartiet ble gjenstand for kritikk etter utsagn han framla om innvandrere med pakistansk bakgrunn. Han uttrykte at "vellykkede hvite mennesker" burde få flere barn og beskrev pakistanske innvandrere som «målbart minusvarianter», ifølge Aftenpostens dekning av saken.
Rådgiveren visste ikke at samtalen ble tatt opp. Journalister hadde fanget lydopptaket uten at han var klar over det. Uttalelsene har derfor fått ekstra oppmerksomhet fordi de forelå dokumentert i opptak.
Partiledelsen reagerte
På Fremskrittspartiets landsmøte tok partileder Sylvi Listhaug tydelig avstand fra de rasistiske uttalelsene. Hun markerte at slike formuleringer ikke representerer partiets offisielle linje. Den reaksjonen kom mens saken ble diskutert internt og i offentligheten.
Aftenpostens leder skrev at norskpakistanere selvsagt ikke er "minusvarianter". Lederartikkelen slo fast at en slik stempling også rammer oppfatningen av hvem som er norske. Den koblet språkbruken i uttalelsene til historiske idéer om eugenikk, og henviste til Store Norske Leksikon for en forklaring på begrepet.
Reaksjoner i offentligheten
Mange reagerte med vantro på uttalelsene, ifølge avisen. Debatten spant raskt fra enkeltuttrykk til bredere spørsmål om inkludering og fellesskap. For mange handler saken om mer enn en enkelt rådgiver.
Den handler om hvordan minoriteter omtales i norsk offentlighet.
Uttalelsene har også skapt en diskusjon om ansvar og kontroll i politiske miljøer. Både hvordan rådgivere rekrutteres, og hvilke holdninger som får plass i partimiljøer, ble trukket fram i etterkant. Det er blant årsakene til at partilederen fant det nødvendig å markere avstand.
Samtalen i opptaket ble omtalt i ledersaken som et eksempel på språkbruk som kan bringe eugeniske forestillinger inn i moderne debatt. Lederartikkelen gjorde det klart at ordbruken ikke bare er støtende, men også bærer historisk ladede konnotasjoner som flere mener må avvises klart og tydelig.
For dem som opplever seg direkte rammet, handler saken om personlig og kollektiv trygghet. Når en folkegruppe framstilles som mindreverdige på grunn av opprinnelse, får det konsekvenser for folks følelse av å høre til. Det gjelder både i nabolag, på skole og i arbeidsliv.
Sakens dokumenterte karakter har presset fram rask reaksjon. Et opptak gir offentligheten en konkret grunn til å kreve svar. Det legger også press på partier som må vise at de tar avstand fra holdninger som kan oppfattes som rasistiske.
Related Articles
- Ukraina og Russland uenige om når våpenhvilen skal begynne: 5. mai mot 8.-9. mai
- Finsk studie: Mer psykiatrisk behov etter kjønnsbehandling
- Spirit Airlines konkurs, 15 000 ansatte rammes
Aftenpostens leder skrev at en stempling av norskpakistanere er en stempling av nordmenn.
Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.
