Russiske stemmer reagerer med støtte til Nikita Haikin. De fleste unngår å kalle ham forræder. Haikin ble nylig fotografert med et norsk flagg i Bodø.

Raskt skifte i tonen

Reaksjonene i Russland etter at Nikita Haikin ble knyttet til Norge, har vært overraskende vennlige. Se, mange av de tidligere stjernene og profiler innen russisk idrett sier at de forstår valget hans. Tilbakeholdenheten i kritikken står i kontrast til hva enkelte hadde forutsett.

Det er forbausende hvor få som angriper ham offentlig.

Den kjente TV-kommentatoren Dmitrij Gubernijev, som også fungerer som rådgiver for den russiske idrettsministeren, sier rett ut at han ønsker Haikin lykke til. "Jeg ønsker ham lykke til," uttalte Gubernijev til Sport Ekspress, og fulgte opp med at folk i dag velger selv hvor de vil bo og jobbe. Gubernijev, som er en støttespiller for Vladimir Putins regime, sa også at Norge er et komfortabelt og rikt land – og han ønsket Haikin god tur.

Poenget er: støtte kommer fra uventet hold.

Ros fra tidligere landslagsnavn

Flere tidligere toppspillere har uttrykt varme ord om Haikin. Fotballegenden Aleksandr Mostovoi sier at Haikin trives og gjør alt riktig, og at han er stolt av å ha kjennskap til ham fra barndommen. "Han har det topp, han gjør alt riktig. Mannen lever og nyter både fotballen og livet," sa Mostovoi ifølge Metaratings.

Pavel Pogrebnjak, en annen tidligere russisk landslagsstjerne, gratulerte Haikin og pekte på muligheten til å nå et verdensmesterskap for Norge. "Gratulerer. Han har funnet lykken i Norge. Nå har han sjansen til å komme til VM, og den muligheten må han følge," sa Pogrebnjak til Metaratings.

Det kommer også roligere vurderinger fra andre hold. Jurij Sjomin, tidligere trener i Lokomotiv Moskva, sa enkelt: "Jeg ønsker Nikita lykke til, måtte han komme inn på det norske landslaget."

Politiske overtoner men lite fordømmelse

Haikin er israelskfødt, men har bodd i Bodø siden 2019 og er gift med en norsk kvinne. Bildet av ham med norsk flagg etter at han ifølge medier hadde fått en melding fra UDI, ble bredt delt og markerte saken i offentligheten.

Mastheads

Men noen hadde ventet sterkere reaksjoner i Russland. Det skjedde ikke i særlig grad. Selv Svetlana Zjurova, tidligere OL-mester på skøyter og i dag en fremtredende politiker, uttrykte en nøktern holdning: landslaget spiller ikke for øyeblikket, sa hun ifølge RIA Novosti, og forklarte at Haikin uansett ikke kommer til å møte Russland i nærmeste framtid.

Valerij Masalitin, som var keeper på landslaget i Sovjet-tiden, fulgte opp med en pragmatisk vurdering. Han mente at det ikke bør rettes anklager mot Haikin etter at han har valgt sin egen vei, og pekte på familien og livssituasjonen som naturlige grunner.

Enkelte kritiske stemmer

Ikke alle var entydig positive. Aleksej Gasilin, tidligere Zenit St. Petersburg-spiller, sa at han personlig ikke ville ha gjort det samme og kalte seg patriot, men la til at man kan forstå Haikins sportslige motivasjon. "Jeg ville aldri ha gjort det samme, jeg er en patriot av vårt land. Men ser vi rent sportslig på det, kan han forstås; gutten ser det slik og kan få delta i et verdensmesterskap," sa Gasilin til Match TV.

Det er likevel vanskelig å finne tydelig fiendtlighet i åpne kommentarfelt og blant profiler. Det overrasker noen observatører – både fordi saken berører nasjonale følelser og fordi den krysser sport og politikk.

Hva betyr dette for Norge?

Haikins tilknytning til Bodø og ekteskapet med en norsk kvinne gjør saken direkte relevant for norsk idrett og lokalsamfunnet. Klubben hans arbeidsgiver og lokale supportere har ikke vært sentrale kilder i de russiske uttalelsene, men bildet av en spiller som etablerer seg i Norge, gir et tydelig signal om integrering.

Se flere steder i Europa har utenlandske spillere valgt å slå seg ned og representere andre land. For Norge kan Haikin være et sportslig tilfelle som får ekstra oppmerksomhet nettopp fordi han er keeper og kan konkurrere om landslagsplass.

Det er også økonomiske og politiske ringvirkninger. Internasjonal personmobilitet – idrettsutøveres flytting og naturalisering – setter press på regelverk og offentlig opinion. Noen politikere diskuterer slike overganger, mens idrettssjefene vurderer sportslige gevinster. Akkurat nå betyr slike saker ekstra medieinteresse for norske fotballmyndigheter, som vurderer hvordan spillere som Haikin kan bidra til landslaget.

Public opinion og mediedekning

Meldingen fra UDI som Haikin fikk, utløste både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Journalister i Russland fulgte saken tett, men tonen har i mange medier vært mer forståelsesfull enn fordømmende. Det har skapt et bildet av at idrettsfolk i noen tilfeller går fri fra harde nasjonale reaksjoner.

Dette betyr ikke at diskusjonen er over. Men foreløpig foregår debatten i et register preget av personlige vurderinger og anerkjennelse av individuell frihet – også fra profiler som tradisjonelt står nær staten.

Det finnes naturligvis en understrøm av kritikk som kan tilta ved andre politiske eller sportslige hendelser. Men akkurat nå er det flest som ønsker ham vel.

For Haikin selv blir fokus på banen viktig. De som hyller ham, fremhever at han virker lykkelig og spiller godt. De som er mer skeptiske, presiserer lojalitet og nasjonale følelser. Slik sett har saken mange lag – sport, familie, identitet og politikk – som overlapper og av og til kommer i konflikt.

Hva som skjer videre med Haikins muligheter i norsk fotball, er først og fremst et sportslig spørsmål. Men saken viser også hvor tett sammenvevd sport og nasjonal identitet kan bli når en enkelt spiller flytter land.

Related Articles

"Jeg ønsker Nikita lykke til, måtte han komme inn på det norske landslaget," sa Jurij Sjomin.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.