Hun ville ikke lese opp adressen i retten.
Stille beskjed fra vitnet
Under høringen i Borgarting lagmannsrett leverte bistandsadvokat Marijana Lozic en lukket konvolutt med Pernille Anderssons adresse til dommerne i stedet for at hun skulle si den høyt i retten. Pernille Andersson, som var samboer med den drepte 30-åringen Jonas Aarseth Henriksen, forklarte at hun følte seg for utrygg til å oppgi opplysningen med de tiltalte bare noen meter unna.
"Jeg er mye redd," sa Andersson i retten, ifølge forklaringer som ble gjengitt i retten. Hennes beslutning om å la advokaten overlevere adressen skapte en tydelig og lavmælt påminnelse om hvordan saken fortsatt påvirker etterlatte og vitner.
Hva som har skjedd
Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept i bilen sin ved en øde skogsvei i Nes i Ådal 17. August 2023. Politiet har konkludert med at han ble skutt, og saken omfatter flere hendelser som skjedde mot ham i forkant: vold, branner og hærverk. Han hadde levert inn til sammen 11 anmeldelser. Politiet har erkjent at han ikke fikk den beskyttelsen han skulle hatt.
De fire mennene som står tiltalt i saken har fått ulike dommer og roller i rettsprosessen. Mannen omtalt som «Bestilleren» er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt hærverk og vold mot Jonas, selv om han nekter for å ha ønsket et drap. Mannen omtalt som «Skytteren» er dømt til 13 års fengsel etter å ha erkjent at han skjøt Jonas. En tredje mann, omtalt som «Medhjelperen», fikk 5 år og 5 måneders fengsel etter å ha blant annet filset bort registreringsnummer og tilpasset en lyddemper. En fjerde, omtalt som «Sjåføren», ble dømt til 3 års fengsel for å ha deltatt i hærverksoppdrag, men han var ikke til stede da Jonas ble drept.
Ankesaken og videre behandling
Ingen av de tiltalte anket tingrettens dom, men Riksadvokaten valgte likevel å anke. Riksadvokaten anket straffutmålingen for «Bestilleren» og «Skytteren», samt skyldspørsmålet for to personer som ble frifunnet for medvirkning til drap.
Det har ført til at Borgarting lagmannsrett nå gjør en full gjennomgang av skyldspørsmålet for alle fire i saken, både for drap og medvirkning til drap.
Rettssakens videreføring kommer samtidig som familien og etterlatte fortsatt forsøker å bearbeide det som skjedde. Trond Henriksen, far til Jonas, sa i retten at familien opplever situasjonen som «fullstendig galskap» og at frykten har økt for hva folk kan gjøre «for ingenting». Han uttrykte forståelse for at Andersson ikke ville lese opp adressen med de tiltalte i salen.
Vitner og sikkerhet
Det er vanlig at vitner oppgir personalia og adresse i retten. Men når et vitne velger å bruke en lukket konvolutt, setter det fokus på hensynet til sikkerhet for vitner og etterlatte i alvorlige straffesaker. Andersson fortalte at sommeren før drapet levde de i en slags alarmberedskap. Rettens håndtering av personopplysninger ble dermed en konkret sak i salen.
Bistandsadvokat Marijana Lozic håndterte overleveringen av konvolutten. Hennes rolle som bistandsadvokat har vært å ivareta de etterlattes rettigheter og sikkerhet i rettsprosessen, og valget om å levere opplysningene under lukket form var et praktisk uttrykk for det arbeidet.
Politiske og juridiske implikasjoner
At politiet har erkjent svikt i beskyttelsen av Jonas, gjør saken mer enn en enkel kriminalsak. Den er også et spørsmål om tillit til offentlige organer som skal beskytte borgere. Riksadvokatens inngripen i ankesakens straffutmåling og skyldspørsmål viser at også påtalemyndigheten vurderer avgjørelsene i underliggende rettsrunder som viktige nok til å løftes til høyere nivå.
Selve ankeprosessen kan kreve mye ressurser fra påtalemyndigheten og domstolene, og den kan også sette i gang en bredere offentlig debatt om hvordan politiets arbeid med truede personer prioriteres. Debatten om ofrenes sikkerhet og om hvordan varsler og anmeldelser blir behandlet kan nå få fornyet kraft i kjølvannet av lagmannsrettens gjennomgang.
Familien og etterlatte
Familien har markert sin tilstedeværelse i retten. Ved erklæringer og vitneforklaringer har etterlatte forklart hvordan hendelsene før drapet påvirket dem. Elin Aarseth og Ida Aarseth Pedersen var blant dem som møtte i retten sammen med Trond Henriksen og bistandsadvokat Marijana Lozic.
For dem har retten ikke bare vært et sted for juridisk avklaring, men også et sted for å møte ansvarlige parter og høre detaljer om hva som skjedde. Å være vitne i en slik sak har trolig både følelsesmessige og praktiske konsekvenser for de etterlatte, særlig når spørsmål om egen sikkerhet fortsatt henger i luften.
Rollefordeling i saken
Rollefordelingen mellom «Bestilleren», «Skytteren», «Medhjelperen» og «Sjåføren» har vært en sentral del av rettens arbeid.
Ifølge tingrettens behandling ble «Bestilleren» vurdert som den som bestilte hærverk og vold, mens «Skytteren» innrømmet å ha påtatt seg et voldsoppdrag og senere erkjente å ha avfyrt skudd. «Medhjelperen» er knyttet til tekniske og logistiske bidrag i etterkant, mens «Sjåføren» deltok i oppdrag som ikke inkluderte selve drapet.
Dommene fra tingretten ga ulike straffereaksjoner, og Riksadvokatens anke betyr at mange av disse spørsmålene nå får en ny juridisk vurdering. Lagmannsrettens behandling vil gjenta og utdype bevisførselen rundt skyldspørsmålene, og det kan føre til endringer i både skyldspørsmål og straffeutmåling.
Hva saken sier om systemet
Saken setter søkelyset på flere nivåer: individenes handlinger, politiets håndtering av anmeldelser, og påtalemyndighetens vurdering av domfellelser og straffer. Punktvis: Jonas rapporterte hendelser gjentatte ganger; tiltakene som ble iverksatt, ble senere vurdert som utilstrekkelige av politiet selv; påtalemyndigheten har brukt ankemuligheten for å overprøve enkelte avgjørelser.
For publikum kan det føles urovekkende når et vitne velger å beskytte sin adresse framfor å avgi informasjon åpent i retten. At Riksadvokaten har anket, viser også at saken fanges opp på et nasjonalt nivå i rettsapparatet. Hvorvidt dette fører til endringer i praksis, rutiner eller politiske tiltak, avhenger av hva lagmannsretten finner og hvilke oppfølginger som skjer etterpå.
Related Articles
- Professor: Voksne bør kjenne på frykt — det kan styrke hjernen og livskvaliteten
- Ekspert åtvarar: Forferdeleg trafikk fire timar før VM-kamp i Boston
"Jeg er mye redd," sa Pernille Andersson, samboer til den drepte Jonas Aarseth Henriksen.
Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.