I kantina på LO-huset samlet delegater seg for å diskutere en pensjonsreform som kan endre hvordan arbeidsår blir slått sammen til AFP. Nav registrerte en økning i antall som begynte å ta ut alderspensjon i første kvartal 2026. LO kobler den økte tidlige uttaksaktiviteten til endringene i AFP i offentlig sektor og bruker utviklingen som argument for å bygge en opptjeningsmodell i privat sektor. Neste konkrete milepæl er en rapport fra Statistisk sentralbyrå mot slutten av august 2026, etterfulgt av LOs interne forankring fram mot representantskapsmøtet i februar 2027.

I representantskapsmøtet var tonen klar da LO-leder Kine Asper Vistnes la fram planen om å spikre en ny AFP-modell denne høsten.

LO vil bort fra "alt eller ingenting"

Vistnes presenterte et konkret tidsskjema: Statistisk sentralbyrå skal ferdigstille og legge fram en rapport mot slutten av august 2026, deretter skal LOs egne analyser og SSBs funn forankres i forbundene i september og oktober. Saken skal diskuteres i LOs regionkonferanser i oktober og november, med representantskapsmøtet i februar 2027 som siste frist for å vedta krav som kan gjøre en ny AFP-avtale aktuell i neste års mellomoppgjør, normalt i april.

Hovedpoenget fra LO er å fjerne dagens kvalifikasjonsregel som de beskriver som "alt eller ingenting". I stedet vil LO innføre en opptjeningsmodell der alle år i tarifftilknyttet arbeid teller med i beregningen av AFP. Målet er å unngå at folk som mister jobben eller blir syke like før 62 år mister retten til den livsvarige ekstrapensjonen.

Slik fungerer privat AFP i dag

Den nåværende private AFP-ordningen er regulert gjennom tariffavtaler og fungerer i praksis som en streng kvalifikasjonsordning. For rett til privat AFP ved fylte 62 år må man vanligvis ha arbeidet i en AFP-bedrift i minst syv av de siste ni årene, med krav om å ha arbeidet sammenhengende de siste 2,5 av tre år og minimum 20 prosent stilling. For å kunne ta ut AFP må man ha pensjonsgivende inntekt over 1 G, som per 1. mai 2026 er 136 549 kroner, og inntekter medregnes opp til 7,1 ganger grunnbeløpet ved beregning av AFP.

Kritikerne peker på det harde utslaget når et opparbeidet krav faller bort ved arbeidsledighet eller sykdom like før pensjonsalder. Den enkelte kan dermed miste en hel livsvarig ekstraytelse, ikke bare en midlertidig nedgang i inntekt.

Mastheads

LO vil at en opptjeningsmodell skal gi delvis kompensasjon for flere arbeidsår, også ved brudd i yrkeslivet.

Debatten om omfang og finansiering blir ikke enkel fordi dekningen av AFP allerede varierer mye mellom bransjer. Finans Norge har slått fast at enkelte sektorer, som bergverk og finansiering, har svært høy dekningsgrad, anslått til mellom 77 og 82 prosent i enkelte områder. Det gir klare fordelings- og konkurransehensyn som må tas med i forhandlingene mellom LO og NHO.

LO og NHO har likevel planlagt å bruke SSBs kommende rapport som felles faktagrunnlag i mellomoppgjøret, nettopp for å avstemme en ny modell mot næringslivets realiteter. En felles teknisk plattform kan gjøre det lettere å finne løsninger som både øker opptjening og tar hensyn til bransjeforskjeller.

Offentlig sektor viser effekt

Offentlig sektor har allerede gjennomgått en omlegging. Fra januar 2025 ble AFP i offentlig sektor omformet til en livsvarig ordning for dem født i 1963 eller senere, der pensjonen bygges opp i en AFP-beholdning. Ifølge KLP settes 4,21 prosent av lønn opp til 7,1 G av i denne beholdningen, med opptjening fra fylte 13 år fram til og med året man fyller 61 år.

Den oppsparte beholdningen omregnes ved uttak til en livsvarig ytelse ved hjelp av folketrygdens delingstall, og AFP kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. KLPs modell gjør at opptjening skjer løpende og at det blir mindre straff for å fortsette i arbeid fram mot pensjonsalder.

Nav har allerede registrert praktiske konsekvenser av omleggingen. Avdelingsdirektør Ole Christian Lien i Nav uttalte at reformen som trådte i kraft i januar 2025 har gjort det mer lønnsomt å stå lenger i jobb, og at Nav så tydelige effekter blant de yngste pensjonistene i 2025. Tallene fra Nav viser at flere startet uttak av alderspensjon i både 2025 og i første kvartal 2026 sammenlignet med tidligere år. LO bruker disse observasjonene som bevis for at en opptjeningsmodell i privat sektor kan gi tilsvarende insentiver til å stå lenger i arbeid.

Praktisk politikk og forhandlingsmakt møtes dermed i høstens runde. LO ønsker å bære kravet fram på bakgrunn av både SSB-analyse og Navs observerte adferdsendringer. NHO vil trolig stille krav om at en ny modell må ta hensyn til bedriftenes ulikheter i dekningsgrad og kostnadsbilde.

Related Articles

Neste konkrete dato i prosessen er SSBs rapport mot slutten av august 2026. LOs representantskapsmøte i februar 2027 blir siste frist for å vedta krav som kan løftes i mellomoppgjøret. Opprinnelig rapportert av smartepenger.no.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.