7 til 8 prosent er et ofte brukt langsiktig mål for avkastning på brede aksjeporteføljer. Avkastning er prosentvis endring i verdien av en investering, beregnet som sluttverdi minus startverdi delt på startverdi ganger 100. En enkel tommelfingerregel og konkrete eksempler gjør forskjellen mellom direkteavkastning, totalavkastning og den effekten tid har på resultatet tydelig. Regn ut avkastningen på det du allerede eier, og ta med utbytte, gebyrer og skatt for å få et reelt bilde av hva sparingen gir deg.
Du sitter kanskje og vurderer om pengene skal bli på høyrentekonto, i indeksfond eller i enkeltaksjer. Spørsmålet som bestemmer hvilken løsning som er best, er ofte det samme: hvilken avkastning kan du forvente, og hvordan regner du den ut. Svaret begynner med en enkel formel.
Avkastning måles som prosentvis endring i verdien av investeringen over en gitt periode. Den enkle formelen er: avkastning prosent = (sluttverdi minus startverdi) delt på startverdi, multiplisert med 100. Ifølge Visma Spcs er dette grunnprinsippet som brukes i alle videre beregninger.
Et vanlig illustrasjonseksempel er 10 000 kroner som vokser til 11 000 kroner etter ett år. Det gir 10 prosent avkastning. Visma Spcs bruker akkurat dette eksempelet for å vise at regnestykket er rett fram, også for nybegynnere.
Det viktigste å huske er at samme formel brukes uansett om du måler banksparing, fond eller aksjer. Men det som skiller resultatene er hvilke inntekter du inkluderer. Hvis investeringen har gitt utbytte eller renter i perioden, må disse legges til sluttverdien for å få totalavkastningen.
Rente på rente-effekten gjør store forskjeller over tid. Visma Spcs viser at 10 000 kroner med en gjennomsnittlig årlig avkastning på 8 prosent blir cirka 21 600 kroner etter 10 år.
Det er et konkret eksempel på hvordan reinvestert avkastning bygger seg opp på både innskudd og tidligere opptjent avkastning.
Handelsbanken og Advisa peker også på at tidshorisonten er avgjørende for å utnytte denne effekten. Over kortere perioder kan svingningene være store, men over mange år dempes variasjonene og gjennomsnittstallene blir mer meningsfulle. Derfor er 7 til 8 prosent ofte brukt som et langsiktig forventningsmål for brede aksjeporteføljer, ifølge Advisa.
Det er flere måter å måle avkastning på. Finanstidning og Advisa skiller mellom:
1. Totalavkastning, som inkluderer kursendringer pluss utbytte og renter. 2. Direkteavkastning, som for aksjer er utbytte delt på aksjekursen. 3. Effektiv avkastning, som kombinerer kursgevinst og utbytte over en periode. Advisa gir et regneeksempel som illustrerer hvordan et årlig utbytte på 3 prosent kombinert med kursgevinst gir en langt høyere effektiv avkastning enn direkteavkastningen alene.
For bedrifter brukes egne mål. Visma Spcs beskriver begreper som avkastning på investert kapital, avkastning på eget kapital og avkastning på totalt kapital. Disse prosenttallene brukes til å vurdere hvor effektivt et selskap bruker kapitalen sin, og til å sammenligne lønnsomhet over tid eller mellom selskaper.
Når noen spør hva som er en "god" avkastning, er svaret at det avhenger av risiko og investeringsunivers. Advisa nevner 7 til 8 prosent som en ofte brukt tommelfingerregel for bredt diversifiserte aksjeporteføljer. Samtidig påpeker Finanstidning og andre kilder at historiske perioder kan vise høyere tall, mens korte perioder kan være svært volatile.
Husk også at nominell avkastning ikke er det samme som realavkastning. Handelsbanken fremhever at høy forventet avkastning normalt kommer med høyere risiko, og at man må trekke fra inflasjon, skatt og gebyrer for å se hva penger faktisk kjøper i dagligvarebutikken eller på regningen.
Flere faktorer påvirker avkastningen: markedsforhold, renteutvikling, selskapets underliggende prestasjoner, økonomisk konjunktur, samt kostnader og skatt. Ekonomikunskap og Finanstidning lister disse elementene som sentrale og minner om at jakt på høy avkastning uten risikoanalyse ofte gir dårlige resultater.
Praktisk sammenligning krever at du gjør justeringer. Visma Spcs og Advisa anbefaler å regne både direkteavkastning og effektiv avkastning, ta med reinvesteringseffekter og korrigere for gebyrer og skatt. Finanstidning legger til at sammenligning mellom aktivaklasser også må ta hensyn til likviditet og tidshorisont.
Konkrete steg du kan gjøre denne uken er enkle. Regn ut avkastningen på en investering du allerede har med formelen nevnt ovenfor, og legg til eventuelle mottatte utbytter for å få totalavkastning. Vurder om du bør reinvestere utbytte slik at rente på rente får spille sin rolle. Og hvis målet er en forventet langsiktig avkastning nær 7 til 8 prosent, vurder brede indeksfond snarere enn enkeltaksjer, slik Advisa anbefaler. Ta også med gebyrer, skatt og inflasjon som Finanstidning minner om.
Related Articles
- Skatteetaten blant tre beste i kundeservice, med 800 millioner i gevinst
- Stein Lier-Hansen: 12 millioner i erstatningskrav
- Grunnbeløpet øker 6 389 kr, hva det betyr for deg
Gjør regnestykket nå: bruk formelen avkastning prosent = (sluttverdi − startverdi) ÷ startverdi × 100, inkluder utbytte, og vurder å reinvestere. Hvis du vil nærme deg det ofte siterte langsiktige målet på 7 til 8 prosent, er brede indeksfond et praktisk sted å starte, mener Advisa.
Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.
