Fra filmstudier til prisbelønnet ost. Frode Hindrum sier han tok over gårdsdriften nesten ved et tilfelle.

En uventet vei tilbake til fjøset

Frode Hindrum vokste opp på Hindrem i Indre Fosen, som eldstesønn i en familie med melkeproduksjon. Han forteller i podkasten HØR Gründerne at han egentlig ikke hadde planer om å overta gården. "Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å ta over, men så ble jeg sammen med Lise og hun hadde lyst til det. Og når man er to kan man drive det sammen," sier Frode Hindrum i podkastepisoden.

Mange gründere begynner på et helt annet spor i livet — og ender et annet sted enn de trodde. For Hindrum var overgangen fra studier i film til gårdsdrift både personlig og praktisk.

Han beskriver oppveksten som preget av odelsrett og daglig kontakt med melkeproduksjon. Den barndommen ga ham kunnskap og vaner knyttet til dyrehold og landbruk, selv om ungdomsårene førte ham mot andre fagfelt.

Podkasten gir et direkte innblikk i de personlige valgene som førte ham tilbake. I stedet for lange presise regnskapsopplysninger får lytteren personlige begrunnelser: relasjon, partnerens ønske og muligheten til å drive sammen.

Fra mjølk til marked: hvordan en gård blir en merkevare

Det er ett steg fra å drive med melk til å lage prisbelønnet ost. Frode Hindrum og hans team har klart dette overgangen, ifølge overskriften i saken om ham.

Men det er få detaljer om hvilke priser osten har fått eller hvordan markedsføringen har vært organisert i kildematerialet.

Å få en ost til å bli lagt merke til krever mer enn godt håndverk: produktutvikling, testing og nettverk spiller også inn. Det krever produktutvikling, testing og ofte samarbeid med lokale nettverk – både i råvareleddet og i salgskanaler. Podkasten trekker fram samtaler om valg og motivasjon mer enn tall.

Det som likevel kommer fram, er at beslutningen om å satse sjelden bare er romantikk; praktiske vurderinger veier tungt. Den bærer preg av praktiske vurderinger: hvem som står i det daglige arbeidet, hvilke investeringer som trengs i utstyr, og hvordan man fordeler arbeidsoppgaver mellom to som skal drive sammen.

Mastheads

Økonomisk bakteppe: sparing og flere inntektskilder

Gårdsdrift i liten skala gir ofte tynne marginer. Kildene vi har gir ikke detaljert regnskapsinformasjon fra Hindrums virksomhet. Derfor løfter vi blikket et par trinn for å gi leseren økonomisk kontekst som faktisk finnes i kildematerialet.

Ragnhild Sigurdsøn, som TV 2 har intervjuet om sin vei til økonomisk uavhengighet, er et eksempel på hvordan flere inntektskilder og langsiktig sparing kan bygge økonomisk trygghet. Ifølge TV 2 sa Ragnhild at hun tidlig prioriterte investeringer fremfor forbruk, kjøpte sin første utleieleilighet og gradvis bygde opp inntekter fra eiendom og fond.

Hun forklarer at nøkkelen var å bruke mindre enn hun tjente og investere differansen. TV 2 nevner også tall fra Verdipapirfondenes forening (VFF): i 2025 hadde 50 prosent av nordmenn penger i aksjefond, og blant personer i 30-årene oppga 69 prosent at de hadde månedlig spareavtale i aksjefond. Disse tallene viser en trend mot mer privat sparing og investering i Norge.

For småskalagründere kan slike prinsipper ha konkret betydning. Leieinntekter, salg av produkter fra gården, og målrettet sparing kan jevne ut svingninger i landbruksinntekter. Ragnhilds modell handler om diversifisering: flere små kilder gir stabilitet.

Sammensatte valg: familie, par og drift

Hindrum framhever partnerens rolle når han forklarer hvorfor han valgte å bli: Lise ville ta over, og det gjorde at de kunne drive sammen. Det er et viktig poeng for mange småbruk: personlige relasjoner avgjør ofte hvem som blir stående i det daglige arbeidet.

Det finnes ingen fasitsvar i podkastutdraget. Men historien viser at beslutninger om å overta familiegård ofte er sammensatte: følelser, tradisjon og praktiske forhold som arbeidsdeling og inntektsmuligheter veier sammen.

Et par som driver sammen kan redusere risiko gjennom delt ansvar og komplementære ferdigheter. For mange småbrukere betyr det at den økonomiske byrden blir lettere å bære hvis inntekter fra gårdsprodukter kombinert med annen aktivitet gir stabilitet.

Hva entreprenører kan lære av historien

Her er noen konkrete lærdommer for gründere og småbedriftseiere som følger av historien. Først: valg kan være tilfeldige. Frode Hindrum skulle ikke nødvendigvis bli bonde igjen. Likevel ble det slik, gjennom relasjoner og praktiske valg.

Et annet poeng er at økonomisk bærekraft ofte hentes fra flere inntektskilder, ikke bare salget av ett produkt. Ragnhild Sigurdsøn viser at eiendom og fond kan skape frihet. For en ostemaker kan tilsvarende frihet komme fra kombinasjon av direkte salg, markedssamarbeid og eventuelt tilleggsinntekter.

Og til slutt: samarbeid kan være avgjørende — både for arbeidsdeling og for å dele økonomisk risiko. Når to personer deler arbeid og beslutninger, åpner det for vekst og varighet, enten det handler om å utvikle produktet, søke produksjonstilskudd eller finne distribusjonskanaler.

Podkasten som dokument

HØR Gründerne gir et muntlig dokument av veien Frode gikk. Episoden gir stemme til de valg og den hverdagen som ellers sjelden finnes i pressemeldinger eller regnskaper. For folk som vurderer lignende grep, kan slike personlige beretninger være like viktige som rå økonomiske råd.

Det betyr ikke at podkaster erstatter tall. Men de viser hva som faktisk motiverer folk til å ta ansvar for en virksomhet – fra ostemakeri til gårdsdrift.

Her har vi kombinert Frode Hindrums personlige fortelling med økonomiske perspektiver som Ragnhild Sigurdsøn delte med TV 2 og med statistikk fra Verdipapirfondenes forening. Slik blir historien både personlig og økonomisk relevant, uten å gjøre påstander som ikke finnes i kildene.

Related Articles

«Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å ta over, men så ble jeg sammen med Lise og hun hadde lyst til det. Og når man er to kan man drive det sammen,» sier Frode Hindrum i podkasten HØR Gründerne.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.