47 mål jord ekspropriert i Karmøy for en planlagt seniorlandsby kan nå bli brukt til et datasenter for kunstig intelligens. Tomta ble sikret ved ekspropriasjon i 2016, etter at planene om seniorlandsbyen senere ble flyttet til Norheim. To berørte grunneiere sier de ble overkjørt i prosessen, og saken reiser spørsmål om kompensasjon, kommunal forvaltning og hva eiendommen kan brukes til framover.

Kommunen tok i bruk ekspropriasjon for å sikre tomt til en seniorlandsby. Prosessen startet i 2016. I den prosessen mistet en grunneier 47 mål og en annen 63 mål jord.

Reaksjon fra grunneierne

Jarle Sandvik, som representerer mora si, sier han reagerte kraftig da planene om datasenter ble kjent. "Eg fekk sjokk", sier Sandvik. Han frykter et stort industribygg vil ligge i et område der folk ønsker å bo.

Ragnar Sørensen, grunneigar som ga fra seg 63 mål, har ført en lang rettslig kamp mot ekspropriasjonen. Han sier området opprinnelig ble tatt for å bygge seniorlandsby. Nå opplever han at formålet endres. "Dette er uhøyrt, både for oss grunneigarar og lokalbefolkninga", sier Sørensen.

Krav om kompensasjon og dialog

Sørensen vant ikke fram i retten og dommen ble rettskraftig. Han har likevel ikke skrevet under på skjøtet. Kommunen har vært i kontakt med ham siden september 2024 for å finne en løsning hvor kommunen kunne frigi eiendommen tilbake til ham.

I forhandlingene krevde Sørensen først 2 millioner kroner i kompensasjon. Kravet ble senere redusert til 1,25 millioner kroner pluss advokatutgifter. Kommunen avslo kravet.

Kommunen tilbød på sin side 500 000 kroner, opplyser Sørensen.

Stein Nygaard, juridisk rådgivar i Karmøy kommune, bekrefter at kommunen har forsøkt dialog med grunneieren. "Me har vore i dialog med Sørensen sidan september 2024, i håp om å finne ei løysing der kommunen slepp å tiltre eigedommen", sier Nygaard. Han sier partene står langt fra kvarandre, og at kravet fra Sørensen er så høgt at kommunen heller vil kjøpe ut eiendommen gjennom skjønn.

Mastheads

Kommunens plan og usikkerheten rundt datasenter

Etter at planene om seniorlandsby ble flyttet til Norheim, har kommunen arbeidet for å legge til rette for et nytt datasenter for kunstig intelligens på den tidligere tenkte seniorlandsbytomta. Kommunen sier det er usikkert om et datasenter blir realisert.

Nygaard forklarer at kommunen har plikt til å forvalte eiendommen på en god måte. Han bekrefter at det er lovlig å endre formålet for en ekspropriert tomt.

"Ja, det er lovleg, men ingen veit om det er realiserbart ennå. Me pliktar å forvalte eigedommen på ein god måte", sier Nygaard.

Statsforvaltaren har også vært inne i saken. Ifølge kommunen gav Statsforvaltaren føringar i samband med reguleringsprosessen for omregulering av et område på Norheim til ny sjukeheim. Kommunen oppgir at slike føringar er en del av vurderingene rundt arealbruk og regulering.

Hvor saken står rettslig

Sørensen tapte i retten i ekspropriasjonssaken. Dommen er rettskraftig. Likevel har ikke overtakelsen formelt skjedd i alle ledd, fordi skjøtet ikke er signert. Det betyr at det fortsatt finnes uavklarte prosessuelle elementer som påvirker hva som skjer videre.

Kommunen sier de står i en plikt til å kjøpe eiendommen dersom kravet fra grunneier ikke kan løses gjennom frivillig avtale. Nygaard viser til at kommunen heller vil kjøpe eiendommen ved skjønn enn å akseptere et høyt kompensasjonskrav.

Planen om et datasenter for kunstig intelligens på Spanne-tomta representerer en teknologisk ambisjon fra kommunens side. Et datasenter er et industribygg med tekniske krav. Slike anlegg krever plass, strøm og kjøling. De kan også gi arbeidsplasser under bygging og drift.

Samtidig er området blitt omtalt av grunneiere og lokalbefolkning som et vekstområde for bolig og livskvalitet. Den motsetningen mellom industriell bruk og boligformål ligger tett opp til kjernen i konflikten mellom kommunen og berørte grunneiere.

Kommunen må balansere forvaltning av arealer, økonomi og lokale interesser. Ekspropriasjon gir kommunen et verktøy for å sikre tomter til offentlige tiltak. Men når formålet endres, står kommunen overfor både juridiske og politiske spørsmål om kompensasjon og rettferdig behandling av grunneiere.

Slik saken framstår, inneholder den både en administrativ linje og en lokal motstand. Grunneiere mener de ble tvunget til å gi fra seg jord til et annet formål enn det som opprinnelig ble oppgitt. Kommunen mener den har rett til å forvalte eiendommen innenfor gjeldende regelverk.

Hvis kommunen går videre med planer om datasenter, sier Sørensen at han vil klage og ta saken videre. Han mener han har en god sak. Kommunen sier de fortsatt vurderer om datasenteret er realiserbart og peker på at føringer fra Statsforvaltaren og reguleringsprosesser er en del av vurderingen.

Related Articles

Kommunen sier den har plikt til å overta eller kjøpe eiendommen dersom partene ikke blir enige, og opplyser at den foretrekker å løse saken gjennom skjønn framfor å betale det høyere kompensasjonskravet grunneieren har satt.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.