Hvordan kan et av Norges største forlag samtidig være garantisten for kvalitet og likevel utgi en bok med tydelige spor av kunstig intelligens? Cappelen Damm har trukket sakprosaboka Lise vs. Gianni fra markedet etter at gjennomgang av den ferdige utgaven avdekket tekstfragmenter og andre spor som tydet på umerket KI-bruk. Forlaget erkjenner svikt i egne rutiner; i et debattinnlegg i VG beskriver Cappelen Damm teksten som «tekst som aldri skulle ha kommet på trykk», og forlaget har i sine uttalelser karakterisert det som «slett forlagsarbeid». Boka er utilgjengelig mens forlaget gjennomfører en intern gjennomgang og styrker rutiner og veiledning om bruk av KI.

Hvorfor får én publisering så kraftige konsekvenser for bransjens troverdighet? Svaret ligger i hva gjennomgangen av Lise vs. Gianni faktisk avdekket, og i hvordan forlaget selv beskriver feilen. Cappelen Damm sier at den ferdige boka inneholdt «tekst som aldri skulle ha kommet på trykk», manglende kildereferanser og alvorlige faktafeil som skulle vært fanget opp før publisering, ifølge debattinnlegget publisert i VG. Administrerende direktør Sarah Willand skrev til NRK at dette var «dårlig forlagsarbeid» og at forlaget «går grundig gjennom alt som har skjedd, fra A til Å».

Hva gjennomgangen fant

Den interne gjennomgangen dokumenterte flere konkrete problemer i teksten. NRK og 730.no refererer et passus som likner et uredigert svar fra ChatGPT, gjengitt ordrett: «Selvfølgelig, her får du teksten om kunstgressbaner og ballinger i Norge, skrevet i samme litterære og drøftende stil som resten av prosjektet ditt». Leserne fant videre formuleringer som ikke lot seg verifisere, henvisninger til tabeller som ikke fantes, interne notater om datagrunnlag, ufullstendige setninger og skrivemønstre som lingvister kobler til språkmodellers produksjon. Tone Hansen, kommunikasjonssjef for dokumentar og samfunn i Cappelen Damm, bekreftet at både søkemotorer og kunstig intelligens ble brukt under arbeidet, og at noe av det materialet ved en feiltakelse havnet i den ferdige teksten.

Cappelen Damm framholder to hovedlinjer i sin egen respons. Forlaget understreker i debattinnlegget i VG at dette ikke er «en beklagelig glipp», men en alvorlig svikt i forlagets kjerneoppgaver: å kontrollere kilder, etterprøve fakta og sikre kvalitet. Samtidig påpeker forlaget at inntreden av KI gjør forlagsansvaret viktigere enn noensinne, fordi en språkmodell «har ingen troverdighet å tape» og derfor ikke kan erstatte menneskelig dømmekraft.

Reaksjonene og bransjekonteksten

Reaksjonene fra forfattermiljøet og bransjen var raske og sterke. Til NRK sa forfatter og skribent Hilde Østby at situasjonen rammer både forfattere og oversettere, og at det er «veldig foruroligende» at forlag velger så billige løsninger. Historiker og forfatter Hans Olav Lahlum kalte avsløringen en «skandale» og presiserte overfor NRK at dette ikke nødvendigvis representerer sakprosaavdelingen generelt slik han kjenner den. Forfatter Anne Holt omtalte saken som «dødspinlig» i et Facebook-innlegg, og Sumaya Jirde Ali skrev at hun var enig i kritikken. Cathrine Sandnes, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, karakteriserte KI-bruken som «dypt provoserende» og mente forlagene viser manglende evne til å håndtere teknologien.

Mastheads

Forleggerforeningen, ved Trine Skei Grande, sa til Dagbladet at slike feil er «fryktelig leit», at tillit er grunnlaget for virksomheten, og at bransjen må finne klare linjer for når KI kan brukes, for eksempel i navnelister eller tabeller der KI kan være et nyttig verktøy. Samtidig har enkelte aktører understreket at denne enkelthendelsen ikke nødvendigvis er representativ for hele forlagssektoren, og at bransjen allerede arbeider med retningslinjer for bruk av teknologi.

Saken kommer i en kontekst der flere norske forlag tidligere i år har fått kritikk for bruk av KI. Bonnier ble kritisert etter at et omslag for en Unni Lindell-barnebok ble laget med Midjourney, og Aschehoug fikk innvendinger etter å ha brukt KI i en oversettelse.

Disse hendelsene har allerede presset bransjen til å diskutere etiske og praktiske grenser for kommersiell bruk av kunstig intelligens.

På det tekniske området nevner mediedekningen verktøy som Turnitin, GPTZero og CopyLeaks, som kan analysere språkflyt og skrivemønstre og gi indikasjoner på sannsynlig KI-bruk, ifølge 730.no. Disse programmene gir ikke alltid entydige svar og brukes i praksis som indikasjon snarere enn endelig bevis, noe som kompliserer enkle løsninger for oppdagelse og håndheving.

Det mest påfallende i denne saken er at en slik produksjonsfeil ikke bare avdekker en svakhet i det konkrete prosjektet, men også et gap mellom hvilke verktøy og rutiner bransjen sier den trenger, og hva som faktisk er på plass i redaksjonelle prosesser. Cappelen Damm selv erkjenner at rutinene sviktet, og beskriver hendelsen som et brudd på grunnleggende forlagsoppgaver. Det er et særskilt problem at verktøy som KI kan gi inntrykk av autoritet samtidig som de kan produsere usannheter uten sporbar kildegrunnlag.

Samtidig er motargumentet klart: enkelte i bransjen mener dette er en avvikshendelse og ikke et bilde av sektoren som helhet. Bransjens arbeid med retningslinjer for bruk av teknologi er et relevant svar. Men retningslinjer alene uten håndgripelig styrking av redaksjonelle rutiner, kildekritikk og verifikasjonskrav når AI er brukt, vil neppe være tilstrekkelig til å bygge tilbake den tilliten som nå er svekket.

Related Articles

At forlaget selv omtaler saken som «dårlig forlagsarbeid» gjør intern gjennomgang og styrking av rutiner til et nødvendig førstesteg. Hvis bransjen virkelig skal gjenopprette tillit, krever det konkrete verifikasjonskrav og håndfaste redaksjonelle endringer, ikke bare nye retningslinjer.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.