12. november 2025 avskjediget Sør-Sudans president Salva Kiir visepresident Benjamin Bol Mel. Dekretet, kringkastet på statlig TV, fjernet også Bol Mels militære grad og slo fast at sentrale tjenestemenn nær ham skulle fratre, blant annet sentralbanksjefen og sjefen for skattemyndighetene. Hendelsen kommer midt i et mønster av uventede maktskifter mellom presidenter og visepresidenter internasjonalt, der avsettelsene har skapt usikkerhet om etterfølgelse, kontroll over ressurser og rettslig ansvar. For Sør-Sudan peker fallet til Bol Mel mot dypere splittelser i en statsorden som allerede har utsatt planlagte valg og opplevd arrestasjoner av ledende opposisjonspolitikere.

Det sendte sjokkbølger gjennom Sør-Sudans politiske elite, fordi dekretet kom uten forklaring og samtidig demoterte Bol Mel fra general til menig rang.

Sør-Sudan: et brått maktskifte

President Salva Kiirs dekret ble kunngjort på statlig TV og satte et plutselig punktum for Benjamin Bol Mels rolle som en av landets fem visepresidenter. Ifølge kunngjøringen ble ikke bare Bol Mel fjernet fra posten, hans militære grad ble også tatt fra ham, og flere sentrale tjenestemenn som stod ham nær ble avsatt. Blant de som mistet sine stillinger var sentralbanksjefen og sjefen for skattemyndighetene.

Opptrappingen foran avsettelsen var i seg selv uvanlig. Ifølge tilgjengelige opplysninger ble sikkerhetsoppbudet ved Bol Mels bolig redusert før kunngjøringen, noe som økte overraskelsesmomentet i avgjørelsen. Bol Mel ble utpekt som visepresident så sent som i februar 2025, og hans raske fall fra innflytelse føyer seg inn i ryktene om at han lenge ble sett på som Kiirs foretrukne etterfølger.

Saken bærer også et internasjonalt anstrøk. Bol Mel har vært underlagt sanksjoner fra USA siden 2017, og en FN-rapport i september samme år anklaget selskaper knyttet til ham for å ha mottatt 1,7 milliarder dollar for veiprosjekter som aldri ble utført. Bol Mel har ikke svart direkte på korrupsjonsanklagene, men anklagene og sanksjonene har fulgt ham i mange år og bidrar til bildet av en politisk figur under vedvarende mistanke.

Et globalt mønster av interne strider

Endringen i Sør-Sudan er ikke et isolert tilfelle. I flere land har konflikter mellom presidenter og visepresidenter enten blitt reist åpent eller framstått som plutselige maktkampmanøvrer som etterlater uklarhet om legitimitet og etterfølgelse. I Ecuador avfødte en langvarig intern konflikt en formell omrokering da president Daniel Noboa 29.

Mastheads

Mars 2025 fjernet den valgte visepresidenten Veronica Abad og utnevnte Cynthia Gellibert som midlertidig visepresident.

Konflikten i Ecuador hadde pågått i mer enn ett år. Noboa begrunnet avsettelsen i et dekret med anklager om mistenkelige rettslige forhold og insubordinasjon, blant annet påstander om at Abad ikke hadde fulgt ordre om tjenestereiser. Saken var særlig følsom fordi den gjaldt hvem som skulle overta presidentembetet mens Noboa planla permisjon for å føre valgkamp. I forkant av oppryddingen i visepresidentkretser sto Noboa overfor en ventes tøff valgkamp mot venstrepolitikeren Luisa Gonzalez i april 2025.

Noen ledere har tatt et helt annet spor. I Filippinene forlot Leni Robredo visepresidentembetet for å stille som presidentkandidat 7. oktober 2021. Robredo, som lenge hadde vært en kritiker av president Rodrigo Dutertes narkotikapolitikk og myndighetenes pandemihåndtering, argumenterte for at landet trengte ledere med "kompetanse og integritet". Hun advarte samtidig mot bare å bytte "etternavnene til dem ved makten" uten å rydde opp i korrupsjon, inkompetanse og manglende medfølelse, og pekte på spørsmål rundt bruken av 1,3 milliarder dollar i pandemimidler.

Andre tilfeller viser hvor raskt legitimitet kan endres. I august 2021 proklamerte Afghanistans første visepresident Amrullah Saleh at han var "den legitime midlertidige president" etter at Ashraf Ghani forlot Kabul under Talibans fremrykning.

Saleh oppfordret til motstand, men landets kollaps gjorde hans posisjon kortvarig i praksis. Og i Gambia endret visepresident Badara Alieu Joofs død 18. januar 2023 av sykdom under medisinsk behandling i India regjeringsrekkene brått.

Felles for mange av disse hendelsene er fraværet av en ryddig, offentlig etterfølgelsesprosess. Avsettelsene har ofte medført anklager om korrupsjon, rettslige tvister eller uavklarte maktspørsmål, og i flere tilfeller har de bidratt til økt politisk ustabilitet. I Sør-Sudan har slike spenninger fått konkrete følger: planlagte valg ble utsatt i både 2022 og 2024, og landets fremste opposisjonsfigur og tidligere første visepresident Riek Machar ble arrestert i mars og senere siktet for forræderi, forhold som har forverret væpnet konflikt og komplisert fredsprosessen.

De samlete hendelsene i ulike regioner peker mot en realitet der presidenters håndtering av visepresidenter ofte er et barometer på indre splittelser, kontroll over nøkkelinstitusjoner og kampen om nasjonale ressurser. I flere land har omrokeringer i de øverste sjiktene vært fulgt av rettslige etterspill eller intern uro, ikke av klare demokratisk forankrede prosesser.

Related Articles

FN-rapporten fra 2017 står sentralt i fortellingen om Benjamin Bol Mel: den anklaget selskaper knyttet til ham for å ha mottatt 1,7 milliarder dollar for veiprosjekter som aldri ble utført. Opprinnelig rapportert av Reuters.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.