Én russisk drone traff en boligblokk i Romania lørdag, og NATO kalte handlingen «hensynsløs», sa en talsperson for alliansen. Hendelsen skjedde mens rumenske F-16 overvåket et russisk angrep mot infrastruktur i Ukraina, og flyene fulgte dronen som ble identifisert som en iranskbygget Geran, kjent som Shahed 136. Romania innkalte Russlands ambassadør til utenriksministeriet i Bucureşti og samlet inn radarspor og vrakdeler mens NATO varslet styrket beredskap mot dronetrusler. EU-kommisjonens utenrikssjef Kaja Kallas kalte inntrengningen «nok et uakseptabelt brudd på suvereniteten til en EU-stat».

NATO sier at alliansen vil styrke forsvaret mot dronetrusler, etter at en russisk drone ble registrert over Romania lørdag, ifølge en talsperson for alliansen. Uttalelsen fordømte inntrengningen som «hensynsløs» og slo fast at NATO fortsatte å tilpasse og styrke beredskapen mot alle typer trusler, inkludert ubemannede luftfartøy.

Hva som skjedde i luftrommet

Romanias forsvarsmyndigheter opplyser at to rumenske F-16-jagere ble satt på vingene for å overvåke et russisk angrep mot ukrainsk infrastruktur da de fikk spor av en Geran, internasjonalt omtalt som Shahed 136. Flyene identifiserte og fulgte dronen da den ble registrert nær den rumenske grensen, ifølge forsvarsminister Ionut Mosteanu.

Dronen ble sporet til et punkt rundt 20 kilometer sørvest for landsbyen Chilia Veche før den forsvant fra radaren. Myndighetene sendte helikoptre for å lete etter eventuelle vrakdeler, og samlet inn informasjon fra radarspor samtidig som de oppfordret lokalbefolkningen i Tulcea fylke til å søke dekning som en forholdsregel under overvåkingsoperasjoner.

Regionale reaksjoner og mønsteret i hendelsene

Romania innkalte Russlands ambassadør til utenriksministeriet i Bucureşti for å protestere. NATO uttrykte støtte til Romanias tiltak. Allierte kampfly fra flere land deltar i NATO-luftpolitioperasjoner i regionen, og overvåkingen langs Donaudeltaets grenseområder har vært intensivert.

De siste ukene har flere europeiske land meldt om lignende hendelser. Polen skjøt ned flere droner etter at nær 20 ubemannede luftfartøy i stor grad krysset polsk luftrom tidligere samme uke, og satte sine luftforsvarssystemer i høyeste beredskap.

Russiske myndigheter har avvist planer om å angripe mål på NATO-territorium, men enkelte allierte uttrykker bekymring for at slike operasjoner kan være en del av en taktikk for å teste grenser eller påvirke vestlig støtte til Ukraina.

Analytikere som kommenterte hendelser av samme type peker på to hovedmotiver: innhenting av etterretning og politisk press. Debatten om et felles europeisk droneforsvar, ofte omtalt som en «dronevegg», har tilspisset seg. EU-kommisjonen har tidligere foreslått styrket samarbeid om oppdagelse og avskjæring av droner samt investeringer i felles kapasiteter for å møte slike trusler.

Romanias umiddelbare respons kombinerte diplomatiske og militære tiltak. Foruten å innkalle ambassadøren, økte myndighetene luftovervåkingen, koordinerte med NATO-luftpoliti og satte helikoptre inn for å søke etter vrakdeler. NATO gjentok at alliansen vil fortsette å tilpasse og styrke sine forsvarstiltak mot ubemannede luftfartøy, og talspersonen understreket at dette arbeidet dekker både overvåking og muligheten til å reagere uten å sette sivile i fare.

Konsekvensene strekker seg utover det militære. Hendelsene har allerede ledet til økt politisk press i EU og NATO for å forsterke felles forsvarskapasitet mot droner. Spørsmål om hvordan man skal balansere effektiv avskjæring med å unngå skade på sivile områder er blitt sentrale i samtaler mellom allierte beslutningstakere.

Related Articles

Posisjonen inngår nå i etterforskningen, og hendelsen har økt presset i EU og NATO for å styrke felles kapasiteter for oppdagelse og avskjæring av droner.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.