Kharg-øya, knutepunktet for Irans oljeeksport, ble ifølge president Donald Trump utslettet i et amerikansk angrep. Omkring 20 iranske byer ble berørt i det FN beskriver som en ny runde med vold i Midtøsten. En utenlandsk kilde sier at også iranske atomfasiliteter kan ha blitt truffet, og Aftenposten gjengir meldinger om minst 165 drepte ved en jenteskole i Minab. FN og FN-sambandet advarer om svekkede diplomatiske kanaler og krever respekt for folkeretten.

FN rapporterte at omkring 20 iranske byer ble rammet i den siste runden med voldsutbrudd. Det er kroppene av en raskt eskalerende militær konflikt, og de konkrete målene viser at USA har gått etter strategiske infrastrukturer. President Donald Trump skrev på Truth Social at amerikanske styrker har gjennomført angrep mot iranske mål og at alle militære mål på Kharg-øya «utslettet».

Kharg-øya skiller seg ut i meldingen fordi øya håndterer en svært stor andel av Irans oljeeksport. Ifølge det Trump skrev, ble de militære målene på Kharg ødelagt. Iranske myndigheter sier derimot at oljeinfrastrukturen på øya ikke ble skadet. Trump varslet samtidig at denne beslutningen kan endres dersom nødvendig.

Parallelt med angrepet mot Kharg kom rapporter om ytterligere trefninger mot iranske mål. En utenlandsk kilde opplyser at USA har angrepet iranske atomfasiliteter, inkludert anleggene i Fordow, Natanz og Isfahan. FN rapporterte også om omfattende skade i rundt 20 byer, og Aftenposten har gjengitt meldinger om store sivile tap, blant annet at minst 165 personer ble drept ved en jenteskole i Minab.

Trump beskrev operasjonen som «et av de mest kraftfulle bombeangrepene i Midtøstens historie», og han gjorde det klart at USAs militære linje vil fortsette dersom Iran ikke endrer sin atferd. Pentagon har foreløpig ikke kommentert angrepene offentlig.

Mastheads

Reaksjoner i regionen og internasjonalt

Iran svarte raskt med trusler om gjengjeldelse mot amerikanske interesser i De forente arabiske emirater. Revolusjonsgarden oppfordret sivile til å holde seg unna kaianlegg og havneområder.

I Emiratet Fujairah brøt det ut brann i et bunkringsknutepunkt etter at vrakrester fra en nedskutt drone falt ned, ifølge emiratenes pressekontor.

Forsvarsforsterkninger til regionen ble rapportert både før og etter angrepene. The Wall Street Journal skrev at forsvarsminister Pete Hegseth hadde gitt klarsignal for å sende krigsskipet USS Tripoli, og at rundt 2 500 marinesoldater er på vei til Midtøsten. Det signaliserer at USA både slår mot mål i Iran og posisjonerer styrker nærmere konfliktsonen.

FN reagerte kraftig. FNs generalsekretær uttalte at han «fordømmer dagens militære eskalering i Midtøsten» og advarte mot tiltak som undergraver internasjonal fred og sikkerhet. Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet, oppfordret FNs medlemsland til å overholde folkeretten for å beskytte sivile og sikre kjernefysisk sikkerhet.

Tidligere toppdiplomat Kåre Aas sa til TV 2 at «USA, med president Trump i spissen, går etter det som er nerven i den iranske økonomien». Uttalelsen oppsummerer hvorfor Kharg-øya ble et sentralt mål: rammer man oljeeksporten, rammer man statens viktigste inntektskilde.

På bakken betyr dette en markant forverring av en konfliktlinje som har vært aktiv i flere tiår. Kilder i briefen plasserer dagens opptrapping i et historisk spor som strekker seg tilbake til 1979, og som har inneholdt både diplomatiske forsøk og militære aksjoner. Tidligere hendelser som USAs tilbaketrekning fra atomavtalen i 2018 og drapet på general Qassem Soleimani i 2020 nevnes som bakteppe for dagens åpenbare konfrontasjon.

Rapportene om sivile tap og at atomfasiliteter skal være truffet, øker bekymringen for spredning av konflikten og for risikoen ved skader på kjernefysisk infrastruktur. FN og FN-sambandet understreker at slike hendelser kan undergrave kjernefysisk sikkerhet og stiller krav om umiddelbar respekt for folkeretten.

Related Articles

Aftenposten meldte om minst 165 drepte ved en jenteskole i Minab.

Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.