60 dager kan bli forlengelsen av en midlertidig våpenhvile mellom USA og Iran, ifølge uttalelser fra amerikansk og iransk side og flere regionale mellomledd. Avtalen som nå diskuteres i mars 2026 skal også åpne for samtaler om Irans anriking og en gradvis gjenåpning av Hormuzstredet. President Donald Trump sa i et TV-intervju at partene "er i ferd med å komme seg langt nærmere" en avtale, mens Irans utenriksdepartements talsperson Esmael Baghaei sa at de «legger siste hånd på en intensjonsavtale». Et amerikansk svar på et nytt forhandlingsforslag ble ifølge kilder ventet i løpet av en helg i slutten av mars, og en kunngjøring er ventet om kort tid.
60 dager er tallet som nå står i sentrum for diplomatiske kontakter mellom USA og Iran. I mars 2026 nærmet partene seg etter flere kilder en intensjonsavtale som ifølge uttalelser kan inneholde en mulig 60 dagers forlengelse av den midlertidige våpenhvilen, en gradvis åpning av Hormuzstredet og forhandlinger om Irans lager av anriket uran.
Dette er mer enn et teknisk trekk. En slik intensjonsavtale vil kunne dempe direkte militære konfrontasjoner i regionen og gi rom for tekniske samtaler om Irans atomprogram. President Donald Trump uttrykte i et TV-intervju at partene "er i ferd med å komme seg langt nærmere" en avtale, og at de siste detaljene fortsatt ble diskutert med en kunngjøring ventet "om kort tid". Frasen fra Trump peker på at samtalene har nådd et stadium der politiske beslutningstakere vurderer kommunikasjon utad, ikke bare tekniske avklaringer.
Hva avtalen kan inneholde
Flere kilder gjengir at forhandlingslinjene delvis bygger på en 15-punkts plan. Planen nevner blant annet å holde Hormuzstredet åpent, spørsmål om Irans uranlagre og kutt eller endringer i sanksjonene. Iranske krav som er videreformidlet i pressen omfatter en full fjerning av alle sanksjoner, en garanti for at krigen ikke blusser opp igjen, opphevelse av begrensninger mot Irans missilprogram og krav om erstatning for angrep på Iran.
En amerikansk tjenesteperson beskrev enkelte av disse iranske kravene som "absurde og urealistiske" i refererte redegjørelser. Samtidig har enkelte vestlige medier formidlet at Iran ifølge enkelte kilder kan være villig til å gi opp en del av sine uranlagre som del av en avtale. Disse motstridende linjene antyder at forhandlingene handler om hva som er mulig å gi og hva som vil slå feil i et politisk landskap preget av dype tillitsunderskudd.
Hvordan samtalene har foregått
Samtalene har i stor grad vært indirekte og formidlet gjennom regionale mellomledd. Oman er oppgitt å ha spilt en meklerrolle, og Pakistan deltok også som mellommann etter at Pakistans hærsjef Syed Asim Munir besøkte Teheran.
Ifølge kildene ble Munirs besøk beskrevet som produktivt, noe som tyder på at regionale aktører har fungert som bindeledd i stedet for direkte USA. Iran-forhandlinger.
Irans utenriksminister Abbas Araghchi reiste til Genève for videre samtaler. Iranske myndigheter meldte at delegasjonen møtte utenlandske utsendinger, blant andre USAs spesialutsending Steve Witkoff og Jared Kushner. Araghchi var også forventet å ha et møte med Det internasjonale atomenergibyråets direktør Rafael Grossi. Tilstedeværelsen av disse navnene viser at diplomatiet har beveget seg fra lukkede kanaler mot møteplasser der internasjonale institusjoner og profilerte mellomledd deltar.
Israel har også vært en del av mediebildet. Israelsk Channel 12 meldte at en plan for en månedslang våpenhvile ble diskutert. Samtidig har amerikanske medier videreformidlet at Pentagon planla å utplassere om lag 3 000 fallskjermjegere i regionen, og kildene rapporterte at en beslutning om å sende styrker til Iran ikke var tatt. Disse militære forberedelsene virker å ha gått parallelt med diplomatiske innsatsene, og tidligere runder med forhandlinger har brutt sammen etter militære opptrappinger.
Bakgrunnen for samtalene ligger i historien. Den internasjonale atomavtalen fra 2015 ga internasjonalt innsyn i Irans atomprogram mot opphevelse av økonomiske sanksjoner.
Avtalen falt fra hverandre for Vesten da USA trakk seg ut i 2018 under daværende president Donald Trump. Forhandlingene i 2026 beskrives i kildene som direkte eller indirekte USA. Iran-samtaler med regional mekling og delvis overlapp med tidligere krav fra Trump-administrasjonen.
Tidligere runder har vist hvor skjør en diplomatisk framgang kan være. Flere kilder peker på at trusselbildet fra trusler om angrep og mobilisering av militære midler har vært både en drivkraft for diplomati og en risiko for kollaps. Det synes å være en balanse mellom presset for å få på plass et midlertidig rammeverk og faren for at handlinger på bakken vil undergrave forhandlingene.
Related Articles
- Iran svarer USA seks uker etter våpenhvilen
- USA øker presset på Iran med 12 nye sanksjoner
- Iran motforslag: Krever slutt på krig, frigjøring av midler
Ifølge kildene ventes et amerikansk svar i løpet av en helg i slutten av mars. Dersom svaret bekrefter forhandlingene, kan en formell kunngjøring om en 60-dagers intensjonsavtale komme kort tid etter.
Denne artikkelen er laget med hjelp av AI.